Sprinkleranlegg er automatiske slokkesystemer som begrenser og kontrollerer brannspredning. Nedenfor følger en oversikt over sentrale temaer som er relevante for prosjektering, etablering og drift av sprinkleranlegg.
Etablering av sprinkleranlegg er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.
Tilknytning av automatiske slokkesystemer til kommunalt ledningsnett skal avklares med kommunen som ledningseier, og behandles etter kommunens sanitærreglement/VA-norm og øvrige abonnementsvilkår.
For slokkesystemer med tilsatsstoffer må det vedlegges dokumentasjon på at tilsatsstoffet ikke er akutt giftig.
Bergen kommune benytter Entreprenørportal for saksbehandling. Det er kun godkjente foretak som kan søke.
Les mer om Entreprenørportal her: Bergen kommune - Entreprenørportalen
Alle automatiske slokkesystemer skal installeres med tilbakeslagssikring i minimum væskekategori 3 og iht. NS-EN1717. Dette kommer i tillegg til ordinær tilbakeslagssikring for påkoblingen mot kommunalt ledningsnett.
Ved kombinert sprinkler- og forbruksledning mot offentlig ledning, skal kravene til tilbakeslagssikring tilfredsstilles for begge væskekategorier.
Les mer om tilbakeslagssikring under avsnittet «Lovverk» på siden om tilbakeslagssikring.
Plassering av tilbakeslagssikring for automatiske slokkesystemer skal tilfredsstille:
God vannkvalitet henger sammen med et lavt volum av henstandsvann*. For å sikre et lavest mulig volum av henstandsvann kan kommunen kreve plassering av tilbakeslagssikring i privat kum utenfor offentlig kjørebane fremfor eksempelvis plassering i teknisk rom.
Et eksempel på dette kan være væskekategori 2 i privat kum ved avgrening og kategori 4 der avgreningen går mot sprinkler. Dette gjelder særlig der det ikke er kombinert sprinkler- og forbruksledning som medfører et større volum henstandsvann i sprinklerledningen.
*Henstadsvann er vann som blir stående stille i en ledning, tank eller installasjon over tid uten å bli skiftet ut.
Bergen kommune har i utgangspunktet ingen begrensninger på hvilke typer automatiske slokkesystemer den enkelte tiltakshaver kan etablere, men det er noen punkter det må tas hensyn til:
Der det er aktuelt å etablere et buffervolum, skal inntaksventiler være mykstengende og en tilbakeslagsventil iht. NS-EN1717 skal installeres nedstrøms (før) vannskillet.
Flottørventiler tillates kun unntaksvis. Tiltakshaver skal dokumentere gjennom beregninger eller annen relevant dokumentasjon at forholdet mellom påfyllingskapasitet og buffervolum ikke medfører uakseptable trykkstøt ved drift av flottørventilen. Risikoen for trykkstøt er normalt størst der påfyllingskapasiteten er høy og buffervolumet er lite.
Dersom et prosjektert slokkeanlegg ikke oppfyller kravene angitt i punkt 1 eller 2 over, eller øvrig VA-norm/sanitærreglement, kan tiltakshaver søke om dispensasjon fra dette.
Vi understreker at kravene imidlertid er fastsatt for å beskytte det øvrige ledningsnettet og for å sikre abonnenter drikkevann av tilfredsstillende kvalitet, jf. drikkevannsforskriften § 15.
Søknader om dispensasjon behandles i tråd med vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2. Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Personlige forhold eller fordeler vil normalt ikke tillegges vekt.
Et vanntåkeanlegg bekjemper brann og begrenser varmeutviklingen ved å tilføre vann som forstøves til en fin tåke gjennom pumper og høytrykksdyser.
Vanntåkeanlegg tilknyttes ofte eksisterende stikkledning. Dette innebærer en bruksendring av ledningen fra forbruksledning til en kombinert sprinkler- og forbruksledning.
På grunn av ansvarsforholdene knyttet til lekkasjer på private stikkledninger i offentlig veggrunn, der kommunen i praksis har overtatt ansvaret for private lekkasjer i offentlig vegbane, tillates normalt ikke kombinerte sprinkler- og forbruksledninger med annen eierfordeling enn 50/50. Ansvarsforholdene må avklares og reguleres gjennom særskilt avtale i hvert enkelt tilfelle. Det må også tas hensyn til at ikke alle ledningseiere ønsker å overføre slik risiko til en eldre stikkledning.
Ved søknad om etablering av vanntåkeanlegg anbefales det derfor å ta kontakt med saksbehandler på et tidlig tidspunkt. Saksbehandler kan avklare gjeldende krav og gi nærmere veiledning om prosjektering og utførelse av løsningen.
En kapasitetsberegning kan avklare hva det kommunale ledningsnettet kan levere av trykk og mengde i ulike områder, men det er ingen garanti for fremtidige forhold (les mer om dette i avsnittet Forutsetninger og begrensninger ved kapasitetsberegning)
Beregningen utføres for tilkoblingspunkter på det kommunale vannledningsnettet og omfatter ikke private vannledninger. Beregningene baseres på dagens situasjon og tilgjengelige data om ledningsnettet.
For bestilling av en slik beregning sendes en henvendelse til vannkapasitet@bergen.kommune.no
En slik henvendelse må inneholde følgende:
Søker er selv ansvarlig for å beregne videre tilgjengelig trykk og mengde til slokkesystemet med fratrekk for trykktap i egne/private ledninger og interne installasjoner, samt høydeforskjell mellom valgt tilkoblingspunkt og selve anlegget.
Ved planlegging av sprinkleranlegg bes det om å ta hensyn til at ledningsnettets tilstand kan endres over tid og at dette kan redusere trykk og vannmengde.
I saker som omfatter sensitive områder skal følgende krav være oppfylt før informasjon kan utleveres:
Oppdragsgiver skal dokumentere berettiget interesse og nødvendig myndighet, eller inneha en rolle som gir grunnlag for tilgang til slik informasjon i sensitive områder.
Svar på slike henvendelser blir sendt til oppgitt kontaktperson hos oppdragsgiver. Eventuell videreformidling av informasjonen håndteres ikke av Bergen kommune som utleverende part. Vi gjør også oppmerksom på at for enkelte sensitive områder har vi heller ikke innsyn eller informasjon.
Hver kapasitetsberegning er gyldig eller gjeldende i 2 år fra utstedelsesdato.
Beregningen er ingen forpliktelse om fremtidig ytelse og veiledende trykk/mengde kan endres over tid, både som følge av økt begroing og/eller justeringer på ledningsnettet.
Dagens trykk/mengde er derfor ingen garanti for fremtidige forhold, og Bergen Vann forbeholder seg retten til å justere vanntrykket dersom dette bidrar til forlenget levetid, bedre driftsforhold eller mindre trykkslag i ledningsnettet.
Kommunen skal levere drikkevann til abonnenter og har et overordnet ansvar for slokkevann for alminnelig brannslokking for brannvesenet.
Kommunen har ikke ansvar for levering av nok vann eller høyt nok trykk til det enkelte automatiske slokkesystemet. Dersom forsyning fra kommunalt tilkoblingspunkt ikke er tilstrekkelig, er det tiltakshaver sitt ansvar å etablere dette på egen måte.
Vi får ofte spørsmål om hvilket ansvar kommunen har når det gjelder vannforsyning til sprinkler- og slokkevann. Nedenfor redegjøres det derfor for de viktigste rammene som gjelder.
Kommunen har ansvar for å levere vann til alminnelig brannslokking. Begrepet «kommunen» kan imidlertid ha flere betydninger, herunder at brannvesenet disponerer en tankbil eller at tiltakshaver har fått krav om å grave ned en tank eller etablere et basseng. Begrepet «kommunen» favner mer enn kun ledningseier.
«Ansvar for å levere vann» er heller ikke ensbetydende med at ledningsnettet skal kunne levere et gitt antall liter per sekund, men åpner for at kravet om å levere vann kan dekkes på ulike måter.
Se også redegjørelsen Norsk Vann (en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge) har for dette. Redegjørelsen kan du lese mer om her: Norsk Vann - Kommunens plikt til å levere slokkevann
Spørsmålene knytter seg særlig til om tiltakshaver i byggesaker kan få dekket sitt behov for vann til manuell slokking i henhold til TEK17 § 11-17 direkte fra det kommunale vannledningsnettet. I disse sammenhengene vises det ofte til forskrift om brannforebygging § 21 første ledd med en forståelse av at kommunen har plikt til å levere tilstrekkelig slokkevann til det aktuelle tiltaket.
I veilederen til § 21 står det imidlertid at kommunen har et «overordnet ansvar». Det står også at:
Veilederen konkretiserer ikke hvem som har ansvaret for å etablere tilfredsstillende vannforsyning eller brannsikkerhetsnivå, men den presiserer imidlertid at:
I plan og bygningsloven § 27-1 første ledd heter det at et tiltak ikke må tas i bruk før det er forsvarlig tilgang til blant annet slokkevann. Kommunal- og distriktsdepartementets tolkningsuttalelse om § 27-1 har, etter en grundig juridisk vurdering, slått fast at:
Nærmere om begrepet «kommunen skal sørge for» i forskrift om brannforebygging § 21.
I kommuner som Bergen, hvor vann- og avløpsvirksomheten er organisert som et rent kommunalt ansvarsområde (altså ikke interkommunalt), blir begrepet «kommunen» ofte benyttet om flere roller. Det er derfor viktig å skille mellom kommunens rolle som bygningsmyndighet, kommunens rolle som ledningseier og kommunens rolle som brannvesen, herunder det ansvar som knytter seg til de respektive rollene.
Når det i forskrift om brannforebygging § 21 heter at «kommunen skal sørge for» retter den seg til kommunen generelt, ikke til kommunen som for eksempel ledningseier. Dermed kan kommunen som bygningsmyndighet for eksempel kreve at tiltakshaver etablerer annen vannforsyning for å ivareta kravet til slokkevann.
DIHVA IKS (Driftsassistansen i Hordaland Vann og Avløp IKS) utarbeidet rapporten «Slokkevatn for brannvesen og sprinklaranlegg» den 03.04.2020. Formålet med rapporten er å etablere felles retningslinjer for dimensjonering og tilrettelegging av vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg.
Rapporten kan du lese her:
Rapporten bygger på en tilsvarende rapport fra Godt Vann Drammensregionen (GVD).
Kommunen har ingen plikt til å levere sprinklervann utover kravene til alminnelig brannslokking. En tidligere innhentet kapasitetsberegning gir heller ingen garanti for fremtidige forhold.
Kommunen kan ikke nekte tiltakshavere å etablere sprinkler- eller slokkevannssystemer, men den kan stille krav til utførelsen og tilknytningen av slike installasjoner.
Tilkoblede slokkevannsanlegg er avhengig av kapasiteten som det kommunale ledningsnettet til enhver tid kan levere, både når det gjelder vanntrykk og vannmengde. Dersom kapasiteten ikke er tilstrekkelig, må tiltakshaver etablere egne løsninger for å sikre nødvendig slokkevannsforsyning.
Bergen Vann tillater ikke testing som kan medføre risiko for forurensning av drikkevannet. Dette følger av drikkevannsforskriften § 15, som pålegger vannverkseier å sikre at distribusjonssystemet driftes på en måte som forebygger og hindrer forurensning.
Tester av sprinkleranlegg kan påvirke driften av vannforsyningssystemet. For at Bergen Vann skal kunne ivareta sine forpliktelser etter drikkevannsforskriften § 15, skal Bergen Vann varsles før slike tester gjennomføres.
All testing og tappetester av sprinkleranlegg skal varsles til Bergen Vann før gjennomføring.
Dette er nødvendig for at vi skal kunne:
Tappetester kan påvirke andre deler av ledningsnettet og medføre:
For å oppnå en mest mulig korrekt måling av resttrykket i det øvrige ledningsnettet, bør målingen av resttrykk utføres på et punkt som påvirkes i minst mulig grad av uttaket. Ved målinger av resttrykk i nærheten av uttakspunktet kan trykket være lokalt redusert som følge av vannuttaket og dette kan gi et lavere og uriktig resultat.
Det er kundens/abonnentens ansvar dersom testingen, som følge av et uttak over 10 liter per sekund, medfører et vannkvalitetsavvik der Bergen Vann må gjøre tiltak for å rette opp avviket.
Kunden/abonnenten kan holdes økonomisk ansvarlig for eventuelle tiltak Bergen Vann må gjennomføre for å rette opp avviket.
Bergen Vann tillater ikke testing med vannmengder over 10 l/s da dette medfører en uforholdsmessig høy risiko for både andre abonnenter og vannkvaliteten ellers uten at nytteverdien nødvendigvis oppveier denne risikoen.
Les mer om drikkevannskvaliteten i Bergen kommune her: Bergen kommune - Drikkevannskvalitet
Som hovedregel tillates derfor ikke uttak av mer enn 10 l/s, men det kan søkes om særskilt tillatelse til å gjennomføre tapping over 10 l/s. Søknaden vil kun innvilges dersom risikoen overfor andre abonnenter og vannforsyningen anses som forholdsvis liten og nytteverdien er stor.
Som hovedregel vil søknaden bli avslått. I enkelte tilfeller kan det likevel gis tillatelse, enten umiddelbart eller på et senere tidspunkt dersom forholdene ligger bedre til rette. Dette kan for eksempel være etter at det er gjennomført ledningsrengjøring i området.
Søknad må sendes minst 15 virkedager (3 uker) før planlagt test og skal inneholde:
Søknaden sendes per e-post til bergenvann@bergen.kommune.no.
Ved innvilget søknad om tappeprøver over 10 l/s kan det bli fakturert sum som dekker SMS-varsling til berørte abonnenter, forberedelser fra Bergen Vann sin side og utplassering samt logging av trykk på kritisk høyde for området.
Tiltakshaver aksepterer også å kunne bli holdt økonomisk ansvarlig for eventuelle skader dersom testingen medfører skade på andre eiendommer eller utstyr, for eksempel direkte ledningsbrudd ved hurtig ventilstenging eller oversvømmelse hos tredjepart.
En representant fra Bergen Vann vil også kunne være til stede under selve testingen dersom Bergen Vann vurderer dette som nødvendig.
Ved en reell brann er situasjonen annerledes ettersom hendelsen er uforutsett og vann er avgjørende for å begrense skadeomfanget.
Ved testing er derimot risikoen for skade påført tredjepart høy uten at nytteverdien nødvendigvis oppveier denne risikoen.
