Vi overvåker vannbehandlingsanleggene våre nøye. Drikkevann fra Bergen Vann gjennomgår nøye kontroll før det blir distribuert ut til abonnentene våre.
Vi overvåker vannbehandlingsanleggene våre nøye. Drikkevann fra Bergen Vann gjennomgår nøye kontroll før det blir distribuert ut til abonnentene våre.
Kvalitetskravene til drikkevann er beskrevet i den nasjonale Drikkevannsforskriften. Drikkevannet skal være trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge.
Det blir tatt rutineprøver av vannet hver uke i alle vannverkene våre og deres forsyningsområde. Disse oppsummerer vi i månedlige rapporter. Ett for hvert anlegg. I tillegg til disse, analyseres det for over 30 andre kvalitetsparametere 1 til 3 ganger i året fra utvalgte steder.
Her finner du månedlig oppsummering av de ukentlige rutineprøvene:
Her finner du månedlig oppsummering av de ukentlige rutineprøvene:
Høy kompetanse, gode rutiner og kontroll sørger for trygg og stabil drikkevannskvalitet.
Vannbehandlingsanleggene overvåkes kontinuerlig, og vi tar mange prøver før vannet sendes ut til abonnentene. I tillegg til systematisk kontroll på vannbehandlingsanlegget tar vi også prøver på vannledningsnettet (ca. 1500 prøver pr år).
Prøvene undersøkes for bakterieinnhold og ulike stoffer i henhold til kravene i Drikkevannsforskriften.
Vakt og beredskap
Vannbehandlingsanleggene og andre viktige installasjoner på distribusjonssystemet er tilknyttet et automatisk styrings- og overvåkningsanlegg som sender alarmer ved avvik.
Hele døgnet sørger vaktpersonell for at bergensere som mottar offentlig drikkevann får det rent og trygt hjem til seg.
Distribusjon
Drikkevannet leveres til abonnentene via et omfattende distribusjonssystem som består av vanntunneler, vannledninger (900 km), pumpestasjoner og høydebassenger. Alder og kvalitet på dette systemet varierer og krever utstrakt vedlikehold og fornying.
Du har selv ansvar for dine private vannledninger inn til huset
Kommunen har ansvar for de offentlige vannledningene. Abonnentene har selv ansvar for de 900 km med private ledninger i Bergen. Les mer om dette her.
Overordnet tilsyn
Mattilsynet fører overordnet tilsyn med vannforsyningen. Blant annet ved kontroll av kommunens rutiner.
Byfjellene er områder som blir mye brukt av byens befolkning. Det er derfor viktig å merke seg at deler av Byfjellene er viktig for byens drikkevannforsyning.
Restriksjonene i deler av Byfjellene, i områdene innenfor vannforsyningen, er ett av mange tiltak for å hindre forurensning av drikkevannskildene våre.
Informasjonsskilt
Områdene er godt skiltet om hvilke retningslinjer som gjelder for å unngå forurensning av drikkevannet.
De viktigste restriksjonene som retter seg mot publikum er forbudet mot :
Storevatnet
I 2009 ble Storevatnet på Sandviksfjellet frigitt til bading. Tidligere var dette en reservevannkilde, men har ikke vært benyttet til dette de seinere år.
Øvrige vann i dette området er fremdeles drikkevann.
Det blir ført tilsyn og kontroll av alle vannkilder og vanntilsigsfelt til de vannerkene som er i permanent daglig bruk. Disse vannverkene er
Espeland/Gullfjellet, Risnæs, Kismul, Sædalen, Svartediket og Jordalsvatnet
Følgende vannkilder leverer til krisevannverk:
Sætervatnet i Åsane , Bogetveitstemma i Åsane , Gamsebotntjørn i Ytre Arna og Raudtjørn i Indre Arna.
Restriksjonene gjelder også krisevannsverkene.
Vannverket utfører et hyppig tilsyn med at bestemmelsene overholdes.
Ved hendelser og observasjoner i tilsigsfeltene og vannkildene vil vi gjerne at du melder ifra på feilmelding.bergen.kommune.no eller ringer vår døgnbemannede vaktsentral på telefon 55 56 78 15.
I Norge kontrolleres og vurderes drikkevannskvaliteten i henhold til Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften, FOR-2016-12-22-1868). Mattilsynet fører overordnet tilsyn med vannforsyningen og reviderer Bergen Vann sitt internkontrollsystem i henhold til bestemmelser i Drikkevannsforskriften.
Nedenfor vil du finne analysedata fra de enkelte vannbehandlingsanleggene i 2022. Dokumentasjonen oppdateres årlig. Her finner du opplysninger og blant annet hardhet, klor og bikarbonat i vann fra de enkelte anleggene.
Forsyningsområdene ved normale forhold er kort omtalt og vist i kartet. Alle anlegg, bortsett fra Risnes, forsyner mot et felles distribusjonsnett, og grensene mellom forsyningsområdene vil kunne forskyves ved behov.
Drikkevannsforskriften* krever at “Vann som leveres til forbruker skal være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre far for helseskade i vanlig bruk. "
Det er satt grenseverdier for over 60 forskjellige stoffer, og i tillegg skal det analyseres dersom man mistenker andre typer forurensing. Vannprøver er vårt viktigste verktøy for å overvåke og dokumentere at vannet vi levere er trygt å drikke.
I denne filmen ser du hvordan vi tar prøvene:
*Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)
Klor er et desinfeksjonsmiddel som brukes i drikkevann i hele verden. I Norge har vi generelt god drikkevannskvalitet, og klor blir av den grunn tilsatt i mye mindre grad enn i mange andre land. Klor med allerede veldig lav dose gir en god effekt, spesielt mot bakterier. Restklor i vannet er veldig lav, rundt 0,05 mg/L, og de aller fleste vil ikke merke endret smak eller lukt på vannet. Lav klormengde er ikke helseskadelig for mennesker eller dyr. Fisk (i akvarier) tåler ikke klor og vann bør derfor behandles før det brukes i slik sammenheng. Vannet er trygt å drikke, men noen kan oppleve endret smak/lukt av vannet.
Generelt brukes ikke klor i drikkevannet i Bergen kommune. Unntakene er:
To ganger i året – vår og høst - foregår det en naturlig sirkulasjon av vannmassene i alle vannkilder og innsjøer. Dette kalles omrøring. Dette skjer også i drikkevannskildene våre, og det er i disse periodene vi har dårligs råvannskvalitet.
Vann har en spesiell egenskap ved at det er tyngst ved 4 grader. Vann som er varmere eller kaldere enn 4 grader er dermed lettere og vil legge seg over dette vannet.
Ved vår- og høstsirkulasjon er de øvre og de dypereliggende vannmasser 4 grader, det vil si at vannet har samme tetthet fra topp til bunn. Da vil selv en beskjeden vindpåvirkning kunne gi en fullstendig omrøring av vannmassene i alle dyp. Det fører til at bunnvannet får ny tilførsel av oksygen, samtidig som næringssalter nedenfra transporteres opp i de øvre vannlag. Oksygen og næringsstoffer fordeles jevnt i hele vannmassen.
Vannet i de øvre massene er mer påvirket av omgivelsene, så dette vannet kan derfor ha dårligere kvalitet. Dette vannet kan inneholde mer partikler og i verste fall sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sirkuleringen ved omrøring gjør at mulige skadelige stoffer som eventuelt måtte befinne seg i overflatelaget, kan bli blandet med de øvrige vannmassene. I periodene med vår- og høstsirkulasjon følger vi derfor ekstra godt med på vannkvaliteten. Dersom det er behov, iverksettes nødvendige tiltak for å sikre at vannet er trygt.
Vår
Når isen smelter om våren, varmes overflatevannet opp, slik at innsjøen i en kort periode får omtrent samme temperatur på alle dyp, ca. + 4°C. Varigheten av vårsirkulasjonen er avhengig av vindpåvirkning, innsjøens dyp og solinnstråling i denne perioden. Er innsjøen sterkt utsatt for vind, kan den fortsette å sirkulere i flere uker. Er det varmt vær og lite vind, vil sirkulasjonen raskt stoppe opp.
Sommer
Utover våren og sommeren varmes overflatevannet gradvis opp til +15 - 20°C. Det varme overflatevannet er lettere, og ligger som et «lokk» over det tyngre bunnvannet, som fortsatt holder ca. + 4°C. Det etableres en stagnasjonsperiode, sommerstagnasjon, som kan vare til helt sent på høsten. Det er liten eller ingen tendens til at øvre og nedre lag blandes om sommeren.
Mellom det varme overflatevannet og det kalde bunnvannet finner vi et sjikt der temperaturen faller raskt. Dette sjiktet kalles sprangsjiktet eller termoklinen, og defineres som det området der temperaturen avtar mer enn 1°C pr. meter. Tidlig på sommeren ligger sprangsjiktet høyt, og kan merkes når man bader i små innsjøer og tjern. Utover sommeren forskyves termoklinen gradvis nedover på dypere vann. Dette er grunnen til at små innsjøer og tjern er mindre egnet som drikkevannskilde enn store innsjøer med dypt vann.
Høst
Mot høsten avkjøles det varme overflatevannet. Det blir tyngre, og synker. Varmere vann stiger opp. Etter hvert får hele vannmassen temperatur på ca. + 4°C, og med vindene som hører høsten til, oppstår en ny sirkulasjonsperiode, høstsirkulasjonen.
Vinter
Når vannet avkjøles ytterligere ned mot 0 grader, blir vannet lettere, og legger seg øverst, mens vannet lenger ned holder seg på 4 grader. Innsjøen går på mot vinterstagnasjon.