BRUK TRE!

Et utendørs bilde av et overdekket areal med landskap inntil og med Ulriken i bakgrunnen.
Bruk av tre stimulerer til sanselig bevissthet.
Bilde: Skansemyren barnehage i Bergen. Arkitekt: HLM arkitektur. Foto: Pål Hoff.

Hvorfor velge tre som byggemateriale? Byarkitekten oppfordrer til mer bruk av tre i bygde omgivelser. Her kan du lese om treets mange fordeler for klima, natur og mennesker.

Treet er et naturmateriale og en fornybar ressurs

Den mest opplagte fordelen med tre er at det tar opp CO2 og reduserer klimagassutslipp. Treet er et naturmateriale og en fornybar ressurs og tar opp CO2 fra atmosfæren når det vokser. Skogen og jordsmonnet er et av naturens lagringssystemer for karbon. Når vi bruker tre som byggemateriale lagres karbonet så lenge bygget blir stående eller materialet er i bruk. Denne korttidslagringen er spesielt viktig nå når det haster å redusere CO2-utslippene.

Materialpyramide som viser at trematerialer ligger i bunnen, altså kommer best ut.
Byggeriets materialpyramide er en enkel måte å få en rask oversikt over de enkelte byggematerialers bærekraft, og viser at trematerialer kommer best ut når det gjelder CO2-reduksjon.
Bilde: Det Kongelige Akademi – Arkitektur, Design, Konservering (tallene viser GWP [kg CO2 eq / m3).

CO2-reduksjon med merverdi

Bruk av tre bidrar derfor til bærekraftige bygg med redusert klimafotavtrykk. Trevirket er mindre karbonintensivt enn konvensjonelle byggematerialer. Trevirke er en fornybar ressurs der karbon lagres i treverket i hele byggets levetid.

I tillegg til å bidra til mer bærekraftige bygg, har bruk av tre som bygningsmateriale mange tilleggskvaliteter. Det varme naturmaterialet tilfører egenart og særpreg, forbedrer innemiljøet, skaper gode opplevelser og gir helsebringende effekt. En tydelig satsing på tre kan også gi helhetlige, gode og varige bygde omgivelser.

En overdekket terrasse med utsikt mot trær.
Sunhetsgrenden Vardheim i Randaberg rommer flere helsefunksjoner i et nytt åpent hus. Stavanger kommune ønsker å sette en ny standard for hvordan de utvikler fremtidige helseinstitusjoner, med større fokus på hjemlighet og mindre institusjonspreg. Sunnhetsgrenden er inspirert av den norske «grenden», der flere små husklynger danner et lite samfunn. Hvert hus er bygget i naturlige materialer og har en hjemlig atmosfære med utstrakt bruk av tre både i konstruksjon og fasader. Små inntrukne terrasser danner lune utendørs sitteplasser omkranset av tre på alle kanter. I tillegg viser studier at rom med utsikt til natur og trær gir raskere utskriving fra sykehus.
Bilde: Arkitekt: 3RW arkitekter og Nord Architects. Foto: Adam Mørk.

Treets betydning for klimaomstillingen

Bygg- og anleggsektoren i Bergen har store direkte og indirekte klimagassutslipp. Klimavennlige og holdbare materialer må derfor velges for å få lavere klimafotavtrykk. Bruk av tre kan bidra til lavere klimafotavtrykk, fordi produksjon av trematerialer krever mindre energi. Riktig bruk av tre kan i tillegg øke bevisstheten om bærekraftige materialvalg og skape positive ringvirkninger i klimaomstillingen.

Bruk av tre i våre kommunale bygninger vil kunne bidra til pedagogiske og stimulerende oppvekstmiljøer og styrker vår sanselige bevissthet. Trevirke kan i tillegg øke nysgjerrighet og bærekraftig bevissthet allerede fra tidlig alder.

Et innvendig bilde av barn som klatrer på en trestruktur.
Nordtvedt gårdsbarnehages pedagogikk fokuserer på at barn og voksne skal få kunnskap og erfaring innen praktisk økologi og gjenbruk, noe bygget støtter oppunder. Barnehagen, som er lokalisert i Oslo, er bygget i massivtre, der overskuddsmaterialene ble brukt til å bygge møbler og leker.
Bilde: Arkitekt: Morfeus arkitekter. Foto: Finn Ståle Felberg.

Treets rolle i den sirkulære økonomien

Trematerialene kan ombrukes og gjenbrukes andre steder når byggets levetid er over. Med god planlegging kan trevirket leve lenge før det eventuelt gjenvinnes. Dette gjør trematerialet relevant i en sirkulær økonomi der ressursene skal ivaretas og utnyttes best mulig. Dette kan stimulere til videreutvikling av kompetanse innen håndverksfag og produksjon av trevirke.

Et utendørsbilde av en byggeplass der massivtre elementer blir heiset opp.
Prosjektet Hasletre definerte tidlig en offensiv klima- og miljøambisjon der det har vært planlagt bruk av tre helt fra start til ferdig bygg. Målet med bygget er at det skal være et forbilde for sirkulære bygg, og et foregangseksempel på fremtidens sirkulærøkonomi. De fleste konstruksjonene er i tre, og prosjektert som demonterbare konstruksjoner, slik at materialene kan gjenbrukes i andre bygg på et senere tidspunkt. Det ble utviklet et prefabrikkert byggesystem med nye metoder for sammenføyinger, slik at man fikk redusert behovet for stål, skruer og spiker.
Bilde: Arkitekt: Oslotre. Foto: Einar Aslaksen.

Treets allsidighet

Tre er håndterbart, anvendelig, enkelt å forme og lett tilgjengelig. Tre kan brukes i store og små prosjekter, alene eller i kombinasjon med andre materialer. Det kan settes sammen til helhetlige rom, kan bearbeides med enkle verktøy og har mange bruksmuligheter. I motsetning til mange moderne materialer kan det fremdeles vedlikeholdes med kjente teknikker. Tre er lett tilgjengelig, og det gir en mestringsfølelse å kunne bearbeide materialet. Treet kan gis mange uttrykk, og kvaliteten kan enkelt tilpasses oppgaven; fra den grove konstruksjonen til den forfinede.

En gang- og sykkeltunnel med parkeringsbod for sykler.
Sykkelbølgen sykkelhotell er en undergangstunell som er forvandlet til en funksjonell passasje med et bygg som skal skape en trygg, transparent og attraktiv parkering for sykler. Prosjektet har et helhetlig konsept som kan brukes ved flere tog- og T-banestasjoner, og er basert på vertikale trespiler i en stålramme som er fleksibelt, enkelt å bygge og basert på standardelementer. Materialiteten i treet og det organiske formspråket spiller kontrastfylt og positivt opp mot betongen, og det buete taket i undergangen.
Bilde: Arkitekt: RSF arkitekter. Foto: FutureBuilt v/ Kristian Ophaug- Vea.

Treet bidrar til å forlenge byggets levetid

Å forlenge bygningers og bygningsdelers levetid kan bidra positivt til klimautslipp. Trebygg kan enkelt repareres, utbedres og ombygges med nytt virke. Byggets levetid kan forlenges ved riktig bruk av tre og egnet vedlikehold. På like linje kan nye bygningsdeler i tre forlenge byggets levetid der det er opprinnelig er brukt konvensjonelle materialer. Løsninger i tre kan utvikles og bearbeides lokalt, og materialet kan bearbeides med enkle eller avanserte metoder.

Et innendørsbilde av et atrium med spiraltrapp og glasstak hvor det er mye brukt tre
Innoasis i Stavanger er et betongbygg fra 1978 som er omskapt til en fleksibel, miljøvennlig arbeidsplass med mye bruk av tre, grønne tak og vegger, fremtidsrettet byggeteknikk og stor grad av gjenbruk. Gjenbruk av eksisterende materialer og byggestruktur var viktige premisser i prosjektet. Bygget ble strippet ned til bærekonstruksjonen bestående av betongvegger og søyler, og deretter modernisert – blant annet med utstrakt bruk av tre. Atriet i midten har fått et glassoverbygg, og en konstruksjon av massivtre knytter sammen eksisterende betongkonstruksjoner.
Bilde: Arkitekt: Arkitektfirma Helen & Hard. Foto: Sindre Ellingsen.

Treets karaktergivende effekt

Bygging i tre er en viktig del av byens særpregede byggetradisjoner og arkitektur. Materialbruk og byggeteknikk med utgangspunkt i historisk særpreg tar vare på bygningsmiljøenes karakter og egenart, og kan bidra til historieformidling og fortellinger om stedet. Ved å jobbe med materialets potensiale, gir bruk av tre også plass til det kunstneriske, det vakre og det sanselige.

Et utendørs bilde som viser en åpen trestruktur.
Tre gir rom til det kunstneriske: denne bålplass er laget av trestykker som er bygget av overskuddsvirke.
Bilde: Bållplass for barn, Skjermveien barnehage i Trondheim. Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter (HZA) . Foto: Jason Havneraas.

Treets helsebringende effekt

I en tid med fokus på helse og inneklima, bør treets positive egenskaper utnyttes.  Tre bidrar positivt til innemiljøet når det gjelder temperatur, luft og lyd. Treets evne til å absorbere og avgi vanndamp bidrar til å regulere luftfuktigheten. Dette er spesielt viktig når vi har så tette hus som vi har i dag, som for mange kan medføre helseutfordringer.

Treet kan virke stressdempende, der materialiteten gir en trygg og rolig ramme for mange. Treoverflater har visuelle kvaliteter som dufter godt og kan være avslappende å ta på. Treverk gir god atmosfære og studier viser at bruk av tremateriale i klasserom gir elever blant annet roligere puls. I tillegg viser studier at rom med utsikt til natur og trær gir raskere utskriving fra sykehus.

Et innvendig bilde av et rom med utsikt til naturen.
Viken Senter er et behandlingsted for mental helse og bruken av tre er sentral i å skape en behagelig og naturlig atmosfære i tråd med behandlingen. Byggets hovedkonstruksjon består av krysslimt massivtre, og disse elementene utgjør også de innvendige overflatene. De eksponerte treveggene bidrar til å regulere fukt som forbedrer inneklimaet. Norske studier tyder på at pasienter blir fortere friske om de er i et rom med trematerialer.
Bilde: Arkitekt: Stein Halvorsen arkitekter. Foto: John Henrik Wien

En plattform for videreutvikling av tre i Bergen

Det er på grunn av treets gode egenskaper at Bergen kommune vil satse på økt bruk av tre.

Tre som bygningsmateriale er og har vært en grunnleggende del av byggetradisjonen i Bergen. Vi har derfor gode erfaringer og tradisjoner med å bygge i tre. Å bygge i tre er viktig både i et bærekraftsperspektiv, klimaperspektiv og ikke minst for ivaretakelse av vår felles kulturhistorie.

Bergen kommune ved Byarkitekten har utarbeidet en trestrategi, kalt TRE+. Strategien skal være kommunens virkemiddel for å fremme økt og riktig bruk av tre i bygde omgivelser. Bergen kommune skal være en pådriver for økt kunnskap, innovasjon og erfaringsutvekslinger om tre, samt være en forbilledlig aktør som inspirerer flere til å bygge i tre.

Med de store klimautfordringene vi står overfor, er det spesielt viktig at kommunens strategier og planer, hver for seg og sammen, bidrar til å virkeliggjøre målet om Bergen som Norges grønneste storby. Forslaget til TRE+ går derfor i takt med byrådets politiske plattform om redusert klimagassutslipp, og vil være et utfyllende verktøy til Grønn strategi. Trestrategien TRE+ vil også inngå som et naturlig supplement til Arkitektur- og byformingsstrategien og Kulturminnestrategien der treets egenskaper bidrar til byens særpregede byggetradisjoner og arkitektur.

Trestrategi for Bergen, TRE+ ble vedtatt i bystyret i juni 2023.

Last ned trestrategien TRE+

Forside av Trestrategi for Bergen, TRE+
Trestrategi for Bergen, TRE+ ble vedtatt i bystyret i juni 2023
Bilde: Bergen kommune