Hvordan planlegge et godt utemiljø for skoler som gir fine hverdagsopplevelser for lek og læring? Byarkitekten gir her noen arkitektoniske råd for å skape vakre, fremtidsrettede og robuste utemiljø.
Skolebruksplan for Bergen 2021- 2030 med funksjons- og arealprogram legger føringer for utforming av skolens utearealer. Denne artikkelen er supplement til skolebruksplanen og beskriver mer utdypende hvordan fysiske løsninger kan bidra til at skolens utearealer blir gode arenaer for lek, læring og opphold. Artikkelen er utarbeidet med innspill fra BBSI (Byrådsavdelingen for barnehage, skole, og idrett) og BME (Bymiljøetaten) De ulike avsnittene er illustrert med forbildeprosjekter som viser eksempler på gode løsninger.
Rådet er ment for alle som planlegger skolens utearealer. Bergen kommunes egne planleggere, på bestiller- og utførersiden samt, arkitekter og landskapsarkitekter som planlegger og prosjekterer skoleanlegg.
For råd for skoleplanlegging på et mer overordnet nivå og "skolen som hjerte i nærmiljøet”, les artikkelen som vi har kalt Skoleplanlegging.
Planlegg skolens utemiljø ut fra en samlende idé som løser flere oppgaver. Ha en bærende idé, ikke bare for bygningene, men også for skolens utearealer. En overordnet idé eller konsept kan være opphav til et godt formgrep. Dette kan være konsepter som knytter seg til stedets særpreg og kvaliteter som terreng, vegetasjon, vann og utsyn.
Skolens utemiljø består ofte av mange ulike enkeltfunksjoner og elementer som lett kan fremstå fragmentert. Et godt konsept og formgrep bidrar til å organisere utearealene på en god, helhetlig og funksjonell måte. Et godt formgrep sorter og rydder utearealenes elementer og soner, som igjen bidrar til tydelig lesbarhet og dermed bedre universell utforming. Et godt formgrep gir et robust uteareal som legger til rette for et rasjonelt vedlikehold.
Skap en tydelig ankomstsituasjon både i bygningsmassen og ved utformingen av utearealene slik at det er naturlig og lett å finne frem. Også kveldsinngangen som brukes av lokalmiljøet er viktig og må få en omsorgsfull utforming.
Styrk koblingen mellom bebyggelse og landskap ved å skape god kontakt mellom inne og ute. Høydeforskjeller inne i bygningen som løses med trapper eller amfi, kan gjerne trekkes ut i landskapet for å knytte inne og ute godt sammen.
Studer i 3d-modellen hvordan det er å sitte inne og se ut. Er vegetasjon og trær plassert slik at det er fint å se ut? Se på bygningens planløsning i sammenheng med landskapsplanen slik at man får en god sammenheng mellom funksjonene inne og ute.
Ta vare på tomtens stedlige naturlige ressurser og videreforedle disse ved valg av typologi og bygningskonsept. Bruk vann, vegetasjon og terreng som en ressurs. Jobb tverrfaglig (ARK+LARK) tidlig i prosessene for å sikre et godt helhetlig grep.
Planlegg mangfoldige grønne utearealer. Grønnere utearealer samsvarer med Bergen kommunes Naturstrategi som vil “styrke naturens plass i byen” med mål om at “alle bergensere kan ha daglig kontakt med natur”.
Forskning viser at natur og det grønne stimulerer barns nysgjerrighet, sanser, fysisk aktivitet og bevegelsesutvikling på en god måte. Grønne utearealer bidrar til at dyr, lyder, lukter, skygger og bevegelse kommer nærmere barna. Grøntarealer kan knyttes til undervisning og læring med tanke på vegetasjonslære og bruk av skolehager. Trærnes blondeskygger kan også gi en god naturlig uv-beskyttelse for barna.
Noen skoler ligger ved og i naturområder og kan innlemme disse ressursene, mens mange av de tradisjonelle byskolene er preget av asfaltarealer. Her er det store utviklingsmuligheter for å skape grønnere utearealer.
Organiser vegetasjonen i større felt/soner for å lage robuste grøntarealer som tåler høy bruksintensitet. Det bør vurderes om vegetasjon skal avgrenses med solide definerte kanter og bruk av midlertidige beskyttelsesgjerder før vegetasjonen etablerer seg. Soner med vegetasjon som ikke er tilgjengelig for lek og dermed trykk med tilhørende slitasje, bør også vurderes. Det kan være utfordrende med etablering av grønne arealer på skoler med høy slitasje, samt krav til renhold og drift av skolen. Det grønnes betydning for lek og oppvekst er imidlertid så viktig at det bør søkes, utforskes og testes nye løsninger for å imøtekomme utfordringene.
Bruk overvann som en ressurs i utearealene.
I Bergen regner det mye, og forskerne forventer at det vil komme enda mer nedbør i fremtiden. Bergen kommune har en ambisiøs kommunedelplan for overvann som sier at man bør velge naturbaserte løsninger, at overvann bør brukes som et element i utformingen av uteanlegg og være en ressurs for biologisk mangfold.
Vann er et attraktivt element i barns lek. Det er i bevegelse, det kan fraktes i bøtter og spader, plaskes i og tas på. Bevegelse og refleksjon i vannet gir liv og lys og er av stor betydning for opplevelseskvaliteten. Overvannet kan behandles på forskjellige måter i skolens uteareal. Vannspeil, renner, åpning av bekk, etablering av vannfall eller regnbed er ulike behandlinger av overvannet som bør vurderes i hvert prosjekt.
Planlegg for grønne tak som forsinker regnvannet. Vurder alltid vegetasjon som urter og stauder som er bra for biologisk mangfold og så tykt jordvolum som mulig for bedre fordrøyningseffekt, fremfor sedumtak med lite jordvolum. Etablering av større arealer med gress, busker og trær vil også være positivt for overvannshåndteringen.
Del utearealene inn i soner tilpasset ulike alderstrinn, forskjellige aktiviteter, og ferdighetsnivå. Definerte soner vil gjøre skolens uteareal tydelige med tanke på lesbarhet og rasjonell med tanke på vedlikehold. Soner kan skapes med hjelp av vegetasjon, overvannselementer, terrengformer, murer, kanter, ulike typer belegg, lekeelementer, møblering osv. Tenk på hvor man skal samle mange mennesker på spesielle dager som første skoledag og 17-mai. Hvor er flaggstangen og hvor er amfiet?
Forskning på skolens uteareal har vist at det er viktig at utearealene har mange «steder» med ulike bruksmuligheter og variert innhold, og ikke nødvendigvis mange lekeapparater (Halvorsen Thoren NMBU). Det bør være flere små rom og flater i utearealene i kombinasjon med større fleksible flerbruksflater.
Barn har ulike måter å leke og oppføre seg på. Ta hensyn til både den rolige betrakteren og den aktive deltageren. Jenter er ofte mindre opptatt av konkurranse og ballspill og mer opptatt av egenorganisert bevegelse som ikke er avhengig av en spesiell oppmerking. Jenter er ofte også opptatt av det sosiale samspillet og da er mindre steder å trekke seg unna, men likevel være tett på der «ting skjer» viktig for trivsel. Skap ulike stemninger. Tenk også oversikt og siktlinjer med tanke på trygghet, slik at det blir god sosial kontroll med mindre fare for mobbing. God belysning er viktig.
Lag sittemuligheter der det allikevel skal etableres tak. For eksempel ved inngangspartier hvor benker kan henges på fasaden eller ved takoverbygg over sykkelparkering. Dette er naturlige treffpunkter og man skaper på denne måten en situasjon rundt disse – det blir «pratebommen» - et sted hvor folk samles, samtidig som man «bruker» taket til flere funksjoner.
Gode kanter kan holde fallunderlag som fallgrus og treflis på plass, slik at dette ikke havner på avveier. Dette vil lette vedlikeholdet. Planlegg eventuelle kanter og avgrensinger med terskelfrie åpninger slik at de blir universelt tilgjengelig.
Bruk tomtens muligheter og bygg videre på disse. Tradisjonelle løsninger med «katalogprodukter» er ikke alltid tilpasset lokale forhold og behov.
Se på muligheter for flerbruk av elementer og arealer. Med skreddersydde stedlig tilpassede løsninger kan ett element eller areal dekke flere behov.
Tenk 3dimmensjonalt; over, under, inntil og integrerte løsninger.
Integrer ramper og gangveier godt inn i utearealene. Utnytt fordelene høydeforskjeller på tomten gir. Mellom de universelt utformede gangveiene kan det bli attraktive lekearealer med sklier, klatretak, tau, nett, amfitrinn samt steder for vegetasjon.
Unngå høye murer som igjen får krav til gjerde. Det skaper ofte vanskelige skiller. Se heller på ulike muligheter for terrassering og etablering av flere platåer som er kan brukes til lek, opphold og grønt og som er i en menneskelig skala.
Gode bærekraftige løsninger må prioriteres i fremtidens skolegårder. Dette gjelder i alle ledd og faser, fra bevaring av natur og terreng, bearbeiding av utomhusanlegget med graving og masseflytting, materialbruk, energibruk i anleggsfasen, jord og plantevalg. Les mer på for eksempel FutureBuilts nettsted om ZERO-L. Dette er i tråd med Bergen kommunens Grønn strategi som har ambisiøse mål. Også planlegging av skolens uteareal må bidra til de radikale endringene det innebærer å nå kommunens klimamål.
Velg naturmaterialer som stein, gress og bark (flis) som stimulerer til kreativ lek. Gummiunderlag og plastmøbler bør unngås. Nye miljøvennlige materialer bør undersøkes. Planlegg gjerne med store steiner, naturlig berg og trestammer som gir barn mulighet til å bruke kroppen allsidig. Naturelementer inspirerer til utforskning og er utfordrende for flere ulike aldersgrupper. Studier viser at å klatre i trær gir en bedre motorisk utvikling enn å klatre i klatrestativ. Dessuten er det mye mer spennende.
Bruk stedegne planter og planlegg så langt det lar seg gjøre med norskprodusert vegetasjon. Bruk eksisterende vegetasjonsdekke.
Undersøk mulighetene for gjenbruk og ombruk av materialer og elementer. Kan bygningselementer fra bygg eller uteanlegg som skal rives brukes om igjen i uteanlegget? Kan elementer i et eldre uteanlegg pusses opp og brukes videre eller transformeres og brukes til noe annet i uteanlegget? Mulighetene er mange.
