SKOLEPLANLEGGING

Skolebruksplanen for Bergen kommune inneholder strategier og tiltak for å utvikle “Skolen som hjerte i nærmiljøet”. Her blir det foreslått hvordan skoleanleggene kan utvikles til gode og inkluderende møteplasser for nærmiljøet. Dette rådet er et supplement til skolebruksplanen som viser hvordan vesentlige fysiske løsninger og valg av arkitektur kan bidra til om skolen når målet om å være et hjerte i nærmiljøet.

Arkitektur og utforming er avgjørende for at skolebygget skal benyttes gjennom hele dagen, og av hele nærmiljøet. Dette rådet er en huskeregel for hva man må tenke på i utvikling av nye og gamle skoler, basert på alle bokstavene i ordet S.K.O.L.E.R. 

I korte trekk handler det om hvordan skolen lokaliseres slik at den blir liggende synlig og sentralt i nærmiljøet, hvordan gangveier og skoleveier utformes og kobles til skolen og hvordan fellesfunksjonene i skoleanlegget kobler seg på nærmiljøet. Et vesentlig råd for å nå skolens behov for sambruk og bruk i løpet av dagen, er å skape gode romlige sammenhenger og visuell kontakt mellom funksjonene. I tillegg er god utforming av utearealet viktig både for å gi attraktivitet og god lesbarhet. På denne måten kan skolens ressurser, lokaler og tilbud tilfalle nærmiljøet og gi gode ringvirkninger for samfunn og enkeltmennesket.

Når skolen skal være et hjerte i nærmiljøet er lokaliseringen avgjørende. I vurderinger av aktuelle skoletomter er det av stor betydning at tomten ligger sentralt i lokalsamfunnet, at den er synlig og godt visuelt plassert, slik at skolen kan spille en karaktergivende rolle.

Synlighet og fremtoning var viktig ved lokalisering av de eldre skolene, som på Rothaugen og på Ny-Krohnborg skole. Den sentrale plasseringen gir god tilgjengelighet, da er det enkelt å stikke forbi for å se hva som skjer. Sentrale tomter kan være krevende økonomisk, men betydningen for flerbruk, sambruk og nabolag over tid bør vektes høyt i vurderinger av tomtevalg og kostnadsbilde.

Hjertet i nærmiljøet må tilrettelegges med gode forbindelser for myke trafikanter. Skolens innganger og viktige møteplasser skal være lett tilgjengelige og visuelt tydelig fra gangveinettet. Utformingen av gangveiene er vesentlig for hvordan nærmiljøet benyttes og utnyttes. Derfor er det viktig å ikke bare tenke på tekniske krav som bredde og sikkerhet, men vel så mye hvordan opplevelsen til og fra skolen er, og at den blir positiv og et tilskudd på veien.

Skoleveien sammen med skolen er en del av skolehverdagen og bør utformes med kvaliteter som gjør at mange velger å gå eller sykle fordi det oppleves raskt, trygt, vakkert og hyggelig. Med god utforming kan skoleveien gi nye tanker og opplevelser på veien.  Utnytt grøntstruktur, utsikt, kulturminner, lys og stedlige kvaliteter ved valg av overordnet grep for skolens plassering, gangveier og tilgjengelighet.

Blir skoletomten et knutepunkt for gang-/ og sykkelveier i lokalsamfunnet tar nabolaget eierskap til skolen med utearealer på en positiv måte som påvirker bruk, aktivitet, trygghet og sosial kontroll

For at skolen skal bli hjertet i nærmiljøet med aktiv bruk over hele dagen, er det viktig at de mest sentrale flerfunksjonsarealene som kantine, allrom, gymsal og verksteder plasseres hensiktsmessig innenfor skoleanlegget og gis en sentral og synlig plassering på tomten. 

Arealer for flerbruk på ettermiddagstid bør ha god kobling til utearealene og de synlige og naturlige møteplassene. En god huskeregel er at arealene like ved inngangene bør fange både formiddags- og ettermiddagssol, for å skape gode naturlige og attraktive samlingssteder i solen.

Slik kan rommene gis større flerfunksjonalitet tilrettelagt for ettermiddagsaktiviteter med viktig sosial karakter som bursdagsfeiringer og samlinger for nærmiljøet. Dette må man særlig ivareta når disponering av skoleprogrammet på tomten vurderes.

Skolen skal være et sted der ulike mennesker føler tilhørighet og eierskap: Den skal derfor fungere for mange aldersgrupper. 

Ved utforming av utearealene er det viktig å tenke lekent, og for mange ulike brukergrupper. Ta utgangspunkt i mulighetene på stedet å skap unike særpregede utearealer som ikke bare er en samling apparater fra en katalog, men som spiller på stedets iboende egenskaper og særpreg.

Lokal vegetasjon, overvann, utsikt, høydeforskjeller, behov for tak eller universelt utformede ramper representerer muligheter til å skape et helhetlig, lekent og vakkert uteanlegg som skaper tilhørighet og stolthet for mange. 

Utearealene er viktige identitetsarenaer for lokalmiljøet. En aktiv medvirkning i nærmiljøet for å utvikle unike utearealer som mange har et eierskap til, vil kunne gi noe særegent og være avgjørende for både unge og eldres tilknytning til skolen. Bruk gjerne utformingen av utearealet som en mulighet for å skape god medvirkning med nabolaget

En flerbruksskole med mange aktiviteter vil ha flere innganger og funksjoner med variert plassering. Sørg allikevel for en tydelig og sentral møteplass ute og inne.

Ikke alle er like aktive. Noen liker å være i sentrum, andre holder seg mer tilbaketrukket. Møtepunktet bør tilrettelegges med både stille og aktive soner. 

Det er viktig at skolens innganger, hovedrom og adkomstplass utformes med en tydelig lesbarhet. Møtepunkter bør også utformes med god kontakt mellom aktivitetene som skjer i og utenfor bygget. Å titte inn eller ut er en viktig del av opplevelsen.

Aktiviteten på skolen både på dag- og ettermiddagstid bidrar til en attraktiv skole gjennom hele dagen. Slik blir skolen som en liten by, der det er mange mennesker å se og treffe. For at man skal forstå og se at det er her det skjer, at det er her det er attraktivt å være, er det viktig med god visuell kontakt og sammenhenger mellom rom og steder- både inne og ute. Åpenhet og utvidelser i korridorer og plassering av vinduer mot møteplasser kan bidra til kontakt. 

Det å kunne se gjennom et lite vindu ved siden av døren til klasserommet gir økt brukbarhet og minimerer forstyrrelser.