Digital dømmekraft er en digital ferdighet som elever skal lære, ifølge læreplanen. I bergensskolen gis det opplæring i dette helt fra 1. første klasse og ut hele grunnskolen. Fokus i skolen er at alle skal delta aktivt i utvikling av egen dømmekraft – som brukes både på skolen og på fritiden.
Å bruke sosiale medier, app-er, spill eller skoleprogrammer kan være både gøy, kreativt og sosialt. Når du bruker disse, er det lurt å tenke på hvordan du bruker dem og at det sitter en annen person bak skjermen som ser det du deler. Det kan oppleves veldig kjipt å få stygge kommentarer på nett. For eksempel sa 20 prosent av jenter i alderen 9 – 10 år at de ofte blir lei seg av stygge kommentarer når de gamer (Medietilsynet, Barn og Medier, 2022).
En person bak en skjerm kan også utgi seg for å være en annen enn den er, så det er lurt å være forsiktig å snakke med en du ikke kjenner. Se Redd Barnas 7 huskeregler for godt nettvett.
Når du går på skole i Bergen, må du følge reglene for bruk av digitalt utstyr, skoleprogrammer og bruk av Internett på skolen. Du og foreldrene dine blir bedt om å sette dere inn i ordensreglementet og skrive under på bruksvilkårene. Da skriver du for eksempel under på at du ikke skal komme med stygge kommentarer på skolenettet og ikke søke etter, lagre eller sende ulovlig, ekkelt eller skummelt innhold. Det er lurt at du følger de samme reglene også på fritiden.
For at du skal kunne bruke skoleprogrammer trygt, får du en digital brukerkonto i bergensskolen. Her må du lage et eget passord, som bare du skal vite. Du skal ikke dele passordet ditt med foreldre, venner, medelever, lærere eller andre! Du skal heller ikke dele andre passord du har, selv om de ikke har med skolen å gjøre. Det er også lurt å låse dataskjermen og mobilen når du ikke er i nærheten.
For å gjøre passordet vanskelig å gjette for andre, må du ha minst en liten bokstav, en stor bokstav og ett tall i skolekontoen din. Et godt tips er å tenke på noe du liker eller synes er gøy, og lage en setning med det. For eksempel "Trude4president» eller «JegGikk1tur!» Det er ikke lurt å ha samme passord over alt, og det er heller ikke lurt å bruke samme passordet på skolen som du bruker andre steder. Hvis du synes det er vanskelig å huske passord, kan du ha en fast huskeregel hvor du endrer litt på passordet for hver gang, for eksempel «JegGikk1tur_til_skolen» og «JegGikk1tur_til_butikken».
PS: Det er lurt å ikke bruke eksemplene oppgitt ovenfor ;)
Når du bruker Internett, legger du igjen noen spor etter deg. I skolen jobber vi for at du skal legge igjen minst mulig spor og ikke få reklame fordi du har brukt skolenettet. Blant annet har vi felles IP-adresser for alle som bruker skolenettet, så det er vanskeligere for nettsider å se hvem du er. Vi vurderer og lager gode avtaler med de som leverer skoleprogrammer, og sørger for at informasjon om deg blir slettet når den ikke trengs lenger. For eksempel slettes brukerkontoen din når du slutter på skolen. Når du er hjemme eller andre steder utenfor skolen, kan vi ikke passe på deg like godt. Da må du selv og foreldrene dine ta ansvar. Snakk gjerne med foreldrene dine om hvordan du kan bruke app-er og spill.
De fleste nettsider samler inn informasjonskapsler, også kalt cookies. Cookies er små tekstfiler som lagrer informasjon om deg og mobilen eller dataen din. Noen ganger samles informasjonen om deg inn for at siden skal funke som den skal, mens andre ganger samles informasjonen for å gi deg reklame. Da kan det være lurt å se litt ekstra før du trykker «ja» eller «godtar» til alle cookies for å begrense hvor mange cookies nettsiden samler inn. Hvis du vil lese mer om de ulike begrepene eller om hvordan cookies fungerer, kan du se på Datatilsynets cookie-erklæring. Du kan også lese om hvordan kommunen bruker informasjonskapsler på nettsiden vår, bergen.kommune.no, på vår informasjonsside.
På skolen lagrer også IT-avdelingen nett-trafikken din en kort stund. De gjør de fordi vi må følge med på sikkerheten i datasystemene våre. For eksempel ser de på om det er mange IP-adresser fra en helt annen del av verden som prøver å logge på skolenettet, noe som kan bety at noen prøver å hacke nettet vårt. Hvis det skjer, kan de sette inn nødvendige tiltak for å sikre nettet.
Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra, og gripe inn hvis en elev blir utsatt for krenkende handlinger som mobbing og trakassering (opplæringslova kap. 9 A). Det gjelder også for ting som foregår på skolenettet.
Hvis en lærer på skolen din mistenker at en elev har skrevet stygge ting til noen eller om noen andre i en gruppesamtale i Google Chat, kan læreren be rektor om å undersøke chatloggen for å se hvem som har deltatt i samtalen. Det er strenge regler for hvem som kan få lov til å se chatloggen. Skolen kan bare bruke loggen til å undersøke skolemiljøet hvis det de har en konkret mistanke. Når skolen undersøker skolemiljøet, må de passe på at elevene det gjelder, blir hørt og får si hva de mener. Les mer om skolemiljø i bergensskolen. Lurer du på noe, kan du snakke med læreren din.
Skolen gjør alt de kan for at du eller andre elever ikke blir utsatt for skadelig innhold eller mobbing på internett. Skadelig innhold er innhold som du eller andre kan oppleve som ekkelt og skremmende. Mobbing på internett kan for eksempel være stygge kommentarer. Derfor legger vi på et nettfilter som flagger noen ord når du bruker internett på skolen. Det betyr at hvis du prøver å skrive ord eller tegn som har pornografisk, rasistisk, nazistisk eller annet krenkende innhold, kan det være at du ikke får det til. Du vil få en melding i nettleseren som sier noe om hvorfor du ikke kan skrive de tingene. Hvis du søker på noen av disse ordene på Google kan det også være at du ikke får opp noen søkeresultater.
Likevel greier vi ikke sikre at alt skadelig innhold lukes ut hundre prosent Noen ganger kan skolefiltrene omgås med vilje, og andre ganger kan skadelig innhold dukke opp ved et uhell. Når du er hjemme, fungerer heller ikke skolefiltrene helt på samme måte, og vi anbefaler alle foreldrene til å følge med litt ekstra.
Vi anbefaler også at du snakker med foreldrene dine eller andre voksne du stoler på, til å engasjere seg i det digitale livet ditt. For eksempel kan dere snakke om hva du har opplevd på nettet i dag eller om du kan bruke en app eller ikke. Aldersgrensen på sosiale medium og spill er ofte 13 år.
Det er ikke noe nytt at informasjon kan vris og vrenges på. Når noen forteller deg noe, og du forteller det videre til noen som forteller det videre og videre igjen, skjer det ofte at informasjonen blir litt endret underveis. Noen ganger kan et rykte vokse seg mye større enn den opprinnelige saken, og noen ganger legger noen til eller endrer noe med vilje. Sånn kan falske nyheter, feilinformasjon, konspirasjonsteorier og slikt oppstå. På sosiale medier sprer det seg raskt.
Det har også blitt vanlig å bruke kunstig intelligens (KI) som kan hjelpe til med "alt mulig". For eksempel kan en samtalerobot lage tekster og svare på spørsmål. Men kan du stole på at du får et sant svar hver gang? Nei.
Kunstig intelligens tenker ikke selv. Den bygger på forutsetninger og begrenset historikk (datasett). Jo mer begrenset datasettet er, jo "dummere" eller skjevere kan svaret bli.
For eksempel setter samtaleroboten ofte sammen ord som det er sannsynlig at kommer etter hverandre ut ifra informasjon den finner på internett. Roboter er ikke så opptatt av at teksten den lager er riktig, og kan derfor noen ganger "lyve". Hvis du stiller et spørsmål som kan ha flere svar, blir det også vanskelig for samtaleroboten å gi deg et "riktig" svar. En robot kan for eksempel ikke gi deg et godt svar hvis du spør den om å beskrive en norsk politiker. Ofte er robotene ganske dårlige på mangfold. Hvis du spør den om å beskrive en sjef, kan det være at den beskriver det som en "han" selv om det kan være like sannsynlig at sjefen er en "hun".
Et annet eksempel er programmer for ansiktsgjenkjenning eller bildegeneratorer som ikke fungerer like bra på personer med mørkere hudtoner (Likestillings- og diskrimineringsombudet 2023).
Kunstig intelligens kan også brukes til å lage videoer av en “person” som snakker og ser helt ekte ut, selv om den ikke er det. Fra noen få bilder eller videoer av en kjent person, kan KI blande det sammen for å lage en video av en kjendis som sier noe hun eller han aldri har sagt! Dette kalles deepfake, og det kan være vanskelig å se at det er falskt.
Medietilsynet har laget en kampanje som kan hjelpe oss med å skille feilinformasjon og falske nyheter fra det som er sant. Kampanjen heter STOPP. TENK. SJEKK.
Vekker det du ser sterke følelser, eller virker det sjokkerende? Da er det lurt å stoppe opp å tenke om saken kanskje ikke er (helt) sann. Sjekk også om det finnes andre kilder som skriver om saken, viser bildet eller videoen. En sak har også ofte flere sider, og det kan være lurt å være kritisk hvis bare en part slipper til. Vær også klar over at svaret samtaleroboten gir, ikke er det eneste «riktige».
