Seksjonering er å dele opp en eiendom i flere eierseksjoner. Hver eierseksjon representerer en ideell sameieandel i eiendommen, med en tilknyttet enerett til bruk av en bestemt bruksenhet i eiendommen. Du kan søke om seksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.
Hver boligseksjon må være en godkjent boenhet iht. til plan- og bygningsloven
Det første du må sjekke når du skal sende inn en søknad om seksjonering, er at alle boenhetene er godkjente boenheter etter plan- og bygningsloven. Antall boligseksjoner må være likt som antall godkjente boenheter, og dette må kunne dokumenteres. Det betyr at hvis det f.eks. er det fire godkjente boenheter i bygningen, må det også være fire seksjoner. Hvis du ikke kan dokumentere dette, vil det bli gitt avslag på søknaden om seksjonering. Det er du som skal sende inn dokumentasjon på at alle boenhetene er lovlig etablert. Som regel vil slik dokumentasjon komme frem av tillatelse etter plan- og bygningsloven, og som eier av eiendommen vil du finne dette i det digitale byggesaksarkivet: se https://www.bergen.kommune.no/minside eller du kan kontakte innsyn.byggesak@bergen.kommune.no. Dersom du ikke finner tilstrekkelig dokumentasjon i byggesaksarkivet, kan også andre dokument være med på å sannsynliggjøre at boenhetene er godkjent. Vi anbefaler da først og fremst om å ta kontakt med Bergen Byarkiv. På denne siden er det i tillegg god informasjon om hvor du kan finne opplysninger om eldre hus: Bergen kommune - Finne opplysninger om eldre hus på egenhånd. Dersom det viser seg at boenhetene ikke er godkjente, må du søke om godkjenning av boenhetene hos byggesaksavdelingen før du søker om seksjonering. Du kan sende inn søknad om seksjonering når du har fått rammetillatelse.
Er det gjort søknadspliktig ombygging?
Hva skal du gjøre hvis du finner ut at boenhetene er godkjent, men at det er gjort ombygging/endring som er søknadspliktige slik at godkjente byggesakstegninger ikke er like som dagens situasjon? Vi anbefaler sterkt å søke til byggesaksavdelingen om å få godkjent endringene før du sender inn søknaden om seksjonering. Du kan så sende inn søknaden om seksjonering når du har fått rammetillatelse i byggesaken. Hvis seksjoneringstegningene er like som byggesakstegningene, blir saksbehandlingen i de fleste tilfeller forenklet og går derfor raskere. I tillegg slipper du å risikere at vi må avslå søknaden på grunn av ulikhetene, eller at vi sender inn bekymringsmelding til tilsynsavdelingen (seksjon for juss og tilsyn) om de søknadspliktige forholdene.
Areal som må være fellesareal
Arealer som er nødvendig for andre å ha tilgang til, må være fellesarealer. Eksempler på arealer som må være fellesareal: felles adkomstarealer, trappehus, heis, søppelrom, hovedstoppekran m.m. Stoppekraner, varmtvannsberedere og sikringsskap til hver enkelt leilighet, må enten ligge på fellesareal eller inne i den enkelte seksjon. Fellesfunksjoner som ikke er i daglig bruk, bør også plasseres på fellesareal, som for eksempel hovedinntak for strøm med hovedbryter m.m. Dersom slike fellesfunksjoner som ikke er i daglig bruk ikke er plassert på fellesareal, må det lages regler for tilkomst i vedtektene. Sameiet bør da registreres i Brønnøysund slik at bestemmelsene i vedtektene får rettsvern.
Andre kriterier og vilkår
Det er også flere andre kriterier og vilkår til en seksjoneringssøknad. De fleste av disse er gjentatt i søknadsskjemaets pkt. 6. Pkt. 6 er til hjelp for å sjekke at viktige kriterier er oppfylt. Hvis ikke alle punktene er krysset av og oppfylt, vil ikke søknaden om seksjonering kunne godkjennes. Vi vil også opplyse om at eiendommen skal være klar for seksjonering når søknaden sendes inn til oss. Det betyr for eksempel at det ikke skal sendes inn søknad om seksjonering av eiendommer som ikke er ferdig fradelt og tinglyst, disse sakene vil bli avvist.
Dersom det er mangler i saken vil vi informere deg om dette. Vi kan ikke stille saken i bero, men dere vil få en frist for retting, normalt 1 mnd.
Søknad om seksjonering må sendes inn i 3 eksemplarer, og minst ett av eksemplarene må ha originale underskrifter.
Søknad om seksjonering (regjeringen.no)
Kommunens veiledning til utfylling av skjema:
Departementets veiledning om utfylling av skjema: veiledning-til-utfylling-av-soknadsskjema-seksjonering-.pdf (regjeringen.no)
Dersom seksjonene skal ha tilleggsareal på grunn utendørs, må det rekvireres oppmålingsforretning. Denne rekvisisjonen sendes inn som vedlegg til seksjoneringssøknaden. Bruk følgende skjema: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - ikke-søknadspliktige tiltak | Kartverket.no
Hvis eiendommen allerede før seksjoneringen er eid av flere sammen, er det som regel ønskelig at sameierne får hjemmel til hver sin seksjon etter seksjoneringen. Dette kan enten gjøres ved at sameierne fyller ut følgende skjema "Fordeling av sameieandeler ved seksjonering" . Men hvis en sameier skal overta en eierseksjon som utgjør en større ideell andel av eierseksjonssameiet enn det vedkommende hadde før seksjoneringen, skjer det en hjemmelsovergang som kan utløse dokumentavgift. Det må da sendes inn skjøte til tinglysingen i etterkant av at seksjoneringen er tinglyst. Ta kontakt med Kartverket, Tinglysingen for spørsmål angående dette.
Vedlegg
Ved klage på et seksjoneringsvedtak brukes dette skjemaet: Klage på vedtak
Søknaden om seksjonering må ha originale underskrifter, og kan derfor ikke sendes digitalt. Vi ber om at søknaden kun sendes pr. post, og ikke på mail i tillegg.
Søknaden med vedlegg sendes til:
Plan- og bygningsetaten
Postboks 7700
5020 Bergen
Tjenesten er gebyrbelagt. Se Gebyrforskriften 2025 (tidligere gebyrregulativet) kapittel 5.
Kommunen skal behandle seksjoneringssøknaden og registrere seksjonene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden er mottatt. Ved retting av søknaden etter §12 første ledd løper fristen fra kommunen har mottatt rettet søknad. Etter at søknaden er godkjent og matrikkelført må den ligge hos kommunen til klagefristen har gått ut (3 uker) før den sendes til tinglysing.
Du må klage på vedtaket innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til Plan- og bygningsetaten. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi deg veiledning. Klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal Plan- og bygningsetaten vurdere om det er grunn til å endre vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen.
Les mer om klagerett i Forvaltningsloven. Du kan også klage elektronisk her.
