Gå tilbake til:
Du er her:
Norges Malasiforbund

Hva er trakeobronkomalasi?

Luftrøret er bygd opp av bruskringer som holder det åpent og gjør at vi kan puste. Ved trakeobronkomalasi er noen av disse ringene myke og gjør at luftrøret kan kan bli mindre i omkrets på utpust.

Malasi kommer fra det greske ordet «malaki» og betyr myk. Luftrøret (trakea) er bygd opp av bruskringer som holder det åpent og gjør at vi kan puste. Bakveggen av luftrøret består av muskelvev. Trakeobronkomalasi kan oppstå i flere deler av luftveiene.

Ved trakeobronkomalasi er noen eller flere av disse ringene myke og gjør at luftrøret kan kan bli mindre i omkrets på utpust. Hos barn med trakeobronkomalasi er bakveggen ofte bredere enn normalt og kan derfor lett bule innover. Dette kan også bidra til pustevansker. Det er normalt å ha en del kollaps i luftveiene, men hvis det er mer enn 50% kollaps i åpningen, defineres det som trakeo-, bronko- eller trakeobronkomalasi.

Barn med trakeobronkomalasi kan derfor oppleve at det er tungt og vanskelig å puste, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet og luftveisinfeksjoner. Det er mest vanlig at dette skjer ved utpust, men det kan også skje på innpust.
Trakeobronkomalasi varierer i alvorlighetsgrad, men det har ikke nødvendigvis noe å si for symptomene i hverdagen. Det er symptomene i hverdagen som skalbehandles, og ikke alvorlighetsgraden.

Vanligste symptomer på trakeobronkomalasi
• Vedvarende surkling og slimlyder
• Hvesete eller bråkete pust (høres ut som en kaffetrakter)
• Langvarig våt- og/eller tørr hoste
• Hyppige luftveisinfeksjoner

Andre symptomer på trakeobronkomalasi
• Sinne, følgetilstand av pustevansker
• Rask pustefrekvens
• Repeterende hoste
• Huden i halsgropen, over brystbenet, mellom og under ribbeina
trekkes inn (kalles også inndragninger)
• Pressende utpust (bruker muskler for å puste ut)
• Gryntende lyder ved utpust
• Fort sliten eller får pustevansker ved aktivitet
• Blek eller blålig hudfarge
• Spedbarn og mindre barn kan oppleve pustestopp ved kraftig gråt eller       hoste. Det kan også skje hvis de spiser store biter med mat som pølser eller brød
• Store barn kan sovne på dagtid på grunn av slitenhet

Hvordan stilles diagnosen?
Ved mistanke om trakeobronkomalasi skal barnet sendes til videre utredning hos spesialist. Det er vanlig å gjennomføre røntgen, CT-undersøkelse og bronkoskopi i en slik utredning. Ved bronkoskopi blir barnet lagt i narkose og et tynt rør føres gjennom nesa og ned i luftrøret og
bronkiene slik at legen kan undersøke disse fra innsiden.

I tillegg til å fastslå diagnosen gir bronkoskopi muligheten til å se hvor alvorlig malasien er og hvilke deler av luftveiene som er berørt. Bronkoskopi gir også mulighet til å vurdere om det foreligger tegn til bronkitt, og man kan ta skylleprøve til bakteriell dyrkning. Man kan også se etter tegn til ekstern vaskulær luftveiskompresjon.
I Norge må barn henvises til Rikshospitalet for å få gjort denne undersøkelsen.

Det finnes i dag lite forskning på malasi. Mange barn som utredes for malasi har opprinnelig fått en astmadiagnose, men opplever at medisinene ikke
virker. For de fleste er sykdommen medfødt.

Behandling
Barn med malasi bør følges opp i spesialisthelsetjenesten så lenge de har symptomer som er plagsomme. Hva slags behandling barnet får avhenger blant annet av symptomer og alvorlighetsgrad.

CPAP-behandling: CPAP er en maskin som sender luft gjennom en slange frem til en maske over nesen eller nese/munn. Dette øker trykket i luftveiene og åpner dem. Noen bruker CPAP fast flere ganger om dagen, andre kun ved behov.
Saltvannsinhalasjoner: Kan hjelpe med å løse opp slim hos barn som surkler mye og særlig i forbindelse med luftveisinfeksjoner.

Slimmobilisering: Det er viktig med fysisk aktivitet for å bevege på slimet i luftveiene. Dette kalles slimmobilisering.

Lungefysioterapi: En fysioterapeut kan vise teknikker for å løse opp og fjerne slim fra luftveiene.

Operasjon: Hos barn som har alvorlig og livstruende trakeobronkomalasi kan legene vurdere om operasjon kan hjelpe for å åpne luftveiene og bedre
symptomene.

Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon om trakeobronkomalasi?

Se malasiforbundet.no
eller følg oss på Facebook.

Vi kan også nås på e-post:
post@malasiforbundet.no