Grønn strategi har to hovedmål: Det første målet er for 2030, og det andre gjelder for 2050. For å nå disse har vi fire strategier.
Dette er målene:
I 2030 skal Bergen være et lavutslippssamfunn.
Dette innebærer at:
- Vi reduserer de direkte utslippene så mye som mulig
- Vi reduserer ressursbruken og utvikler en sirkulær økonomi
- Vi tar vare på og styrker naturen i møte med klimaendringene
- Vi tilpasser oss klimaendringene og omstiller samfunnet
Klikk her for å lese hele stategien.
I 2050 skal Bergen være et 1,5-graderssamfunn.
Med dette begrepet mener vi at Bergens innbyggere og virksomheter begrenser sine direkte og indirekte utslipp og annen påvirkning på klima til et nivå som er i tråd med Parisavtalen.
Vi har fire strategier for å nå 2030- og 2050-målene. Grønn strategi har videre tolv satsinger som skal bygge opp under dette.
Dette er de fire strategiene.
Strategi 1: Kutte direkte utslipp
Delmål: I Bergen er direkte klimagassutslipp kuttet med 85 prosent fra 2009 til 2030.
Å kutte de lokale utslippene er essensielt for å redusere bergensernes påvirkning på klimaet og følger naturlig av Bergens klimamål. Reduksjon i direkte utslipp innebærer at vi slutter å bruke fossil energi og brenne plastavfall.
Hvorfor er det viktig å kutte direkte utslipp?
Direkte utslipp er de klimagassutslippene som skjer innenfor Bergen kommunes geografiske område. Det er de direkte utslippene vi må kutte for å oppfylle Norges forpliktelser i Parisavtalen. I tillegg er det de direkte utslippene vi har best oversikt over og størst mulighet til å kutte.
Hvilke utslipp har vi i Bergen?
De direkte utslippene i Bergen består av utslipp fra forbrenning av fossil energi for transport, oppvarming, bygg og anlegg og industri, men også fra forbrenning av avfall, avløpsbehandling og eldre avfallsdeponi.
Hva betyr det at vi skal kutte utslipp med 85 prosent?
Et kutt på 85 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen fra 2009 til 2030 krever i realiteten at alle utslipp kuttes, der dette er mulig. Spesielt satsingene om fossilfri transport (satsing 04), bygg og anlegg for framtiden (satsing 06) og utslippsfri avfallshåndtering (satsing 10) vil være viktige. Ikke minst betyr det at hele bergenssamfunnet må bidra. Både kommunen, alle typer virksomheter og innbyggerne må tenke gjennom, og bidra aktivt til, at deres utslipp kan bli null.
Hvilke utslipp vil gjenstå i 2030?
En del utslipp klarer vi ikke å kutte innen 2030. Dette gjelder for eksempel utslipp fra husdyrhold, siden vi ønsker å ha bønder som driver med husdyr i Bergen, og utslipp fra gamle deponi med husholdningsavfall. Karbonfangst fra avfallsforbrenning vil kutte det aller meste av utslippene fra anlegget, men renseprosessen vil gi en liten rest.
Kommunen har som myndighet ingen direkte virkemidler til å begrense utslippene fra luftfart eller sjøfart under seilas. Utslippene fra disse sektorene avhenger i stor grad av statlige virkemidler og internasjonale avtaler.
Hva har vi allerede klart?
Mellom 1991 og 2009 økte klimagassutslippene jevnt og trutt. Vi har snudd trenden, og Miljødirektoratets statistikk viser at utslippene er redusert med 27 prosent fra 2009 til 2020. De største bidragene kommer fra tiltak som forbudet mot forbrenning av fossil olje til oppvarming i bygg, reduksjon i biltrafikk og innfasing av elkjøretøy.
Klimagassutslippene i Bergen nådde toppen i 2009. Oransje strek på grafen over viser utslipp fra 2009 til 2019. Gul strek viser referansebanen, som er den utviklingen i utslipp vi forventer med dagens politikk og de tiltak som allerede er vedtatt eller igangsatt. Turkis strek viser reduksjonstakt dersom alle tiltak gjennomføres og får ønsket effekt. Se kunnskapsgrunnlag for nærmere beskrivelse av framskrivningen.
Hva er de største utfordringene?
Sjøfarts- og luftfartssektorene bidrar til store utslipp i Bergen. Kommunen har ikke direkte virkemidler eller betydelig påvirkningskraft på brorparten av disse utslippene. Dette er den viktigste grunnen til at vi i 2030 forventer å sitte igjen med minst 15 % av utslippsnivået i 2009. Det ligger også store utfordringer for tungtransporten på vei der det kreves storstilt utbygging av lade- og fylleinfrastruktur og at bilprodusentene bestemmer hvilket drivstoff de skal satse på.
Å få på plass karbonfangst på avfallsforbrenning er også en teknisk krevende og svært kostbar oppgave.
Hva er kommunens rolle?
Bergen kommune har ansvar for å legge til rette for at det skal være attraktivt å velge gange og sykkel, at det er enkelt å bruke kollektivtrafikken og fordelaktig å bruke elkjøretøy framfor fossile kjøretøy.
Kommunen forvalter gamle deponi for minst mulig utslipp og viser vei for å få nullutslipps bygge- og anleggsplasser.
For å kutte utslipp fra sjøfart, luftfart, avfallsforbrenning og andre store utslipp er kommunen avhengig av dialog og samarbeid med staten, fylket og næringslivet om å finne gode løsninger.
Strategi 2: Sirkulere ressursene
Delmål: Bergen tar vare på ressursene. I 2030 er materielt forbruk, indirekte utslipp og avfallsmengden redusert. Minst 65 prosent av avfallet blir til nye ressurser.
Bergen skal bort fra bruk-og-kast samfunnet ved å forbruke mindre, ta bedre vare på det vi allerede har og sikre mer produksjon basert på sirkulære prinsipper og lokale ressurser.
I EU skal 65 prosent av avfallet bli til nye ressurser innen 2035. Sammen med de andre storbyene i Norge går Bergen litt lenger. Vi skal nå målet i 2030.
Sirkulær økonomi er et økonomisk system som bygger på naturens kretsløp. Den bygger gjerne på tre grunnprinsipper:
Hvorfor må vi redusere forbruket?
Nordmenn har blant verdens høyeste forbruk. Gjennom alt vi kjøper bidrar vi til store klimagassutslipp og naturødeleggelser.
Utvinning og prosessering av ressurser bidrar til rundt 50 prosent av verdens klimagassutslipp, mer enn 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og press på vannressursene. På tross av dette er det forventet at det globale forbruket av materialer som biomasse, fossilt brensel, metaller og mineraler vil kunne dobles innen 2060. Samtidig forventes det at mengden avfall vil øke med 70 prosent innen 2050.
I 2022 var Norges «overforbruksdag» allerede 12. april, mer enn tre måneder før verdensgjennomsnittet. Datoen er et forsøk på å synliggjøre hvor raskt vi med dagens forbruk overskrider jordens tålegrenser
Hvorfor må vi ta vare på ressursene?
Skal Bergen være et 1,5-graderssamfunn i 2050 er det ikke tilstrekkelig å kutte de direkte utslippene. Det er også behov for en sirkulær tilnærming til både økonomien og samfunnsutviklingen. Gjennom mer effektiv bruk av ressurser kan klimafotavtrykket reduseres, naturtapet bremses og forurensingen minimeres. Samtidig vil omstilling til en mer sirkulær økonomi bidra til flere klima- og miljøvennlige arbeidsplasser og flere bærekraftige varer og tjenester.
Hvordan sirkulere ressursene?
Et større fokus på produkters livsløp, og på etablering og styrking av sirkulære verdikjeder, er avgjørende. Produkter må designes for å vare og for å kunne repareres og sirkuleres, og må lages av mest mulig bærekraftige materialer. Gjennom tjenester som ombruk, deling og reparasjon forlenges levetiden til produkter. Det som ikke kan brukes igjen kan omformes til noe nytt, eller materialgjennvinnes slik at mest mulig av avfallet blir råstoff for nye produkter.
I Bergen er det innenfor matsystemet, produksjon og forbruksvarer, bygg og anlegg, og mobilitet, at potensialet for sirkularitet er størst. Det er nødvendig med både insentiver, systemer, tjenester og reguleringer for at potensialet kan realiseres. I tillegg må vi samarbeide både mer og bedre, satse på innovasjon og på etablering av sirkulære verdikjeder
Hva er de største utfordringene?
Bergen er bygget på den lineære økonomien. Det er både lettere og billigere å kjøpe noe nytt enn å reparere. Det finnes heller ikke tilstrekkelig informasjon om det vi kjøper er holdbart og laget for å kunne repareres, demonteres og oppgraderes, eller om materialenes samlede miljøbelastning.
Overgangen til en sirkulær økonomi vil være utfordrende, og den vil være preget av både interessekonflikter og målkonflikter. Mye av det vi i dag tar som en selvfølge vil kunne bli både dyrere og vanskeligere å unne seg, og selv om nye arbeidsplasser vil bli skapt, vil det være både bedrifter og næringer som legges ned.
Hva er kommunens rolle?
Som samfunnsutvikler skal Bergen kommune legge til rette for utviklingen av en sirkulær økonomi i Bergen, blant annet ved å tilrettelegge for og støtte lokale initiativer og løsninger. Som pådriver skal kommunen inspirere til endring, og jobbe for at de økonomiske og regulatoriske rammene og de praktiske løsningene som en sirkulær økonomi krever, kommer på plass. I tillegg skal Bergen kommune stille tydelige krav som innkjøper og tjenesteleverandør.
Gjennom utstrakt samarbeid ønsker kommunen å legge til rette for innovasjon og nyskaping. Selv om det i Bergen er BIR AS som samler inn og behandler husholdningsavfallet, følger Bergen kommune opp den strategiske utviklingen av Bergens avfallssystem.
Strategi 3: Bevare naturen
Delmål: I Bergen verdsetter og styrker vi naturen slik at den kan lagre karbon og håndtere effektene av klimaendringene. I 2030 har vi løsninger som gagner både naturen og klimaet.
«Både klimaendringer og tap av naturmangfold truer samfunnet vårt, og ofte forstørrer og forsterker de hverandre.» Dette slår FNs klimapanel og FNs naturpanel fast i sin første felles rapport om biologisk mangfold og klimaendringer. Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen, og må løses i sammenheng.
Hvorfor er naturen viktig i klimasammenheng?
FNs klimapanel påpeker i sin sjette hovedrapport at det haster mer enn tidligere antatt å legge om til en klimarobust utvikling. Dette handler om både å begrense og tilpasse seg til klimaendringer og samtidig oppnå bærekraftig utvikling. Klimapanelet slår fast at det å bevare naturen er svært viktig for å få til en klimarobust utvikling.
For å styrke naturens evne til å begrense klimaendringene legger vi særlig vekt på naturens evne til å ta opp og lagre karbon. Gjennom naturens evne til karbonfangst blir mer enn 50 prosent av de menneskeskapte utslippene av CO2 globalt tatt opp og lagret i havet og i jordsmonnet. Totalt er det lagret tre ganger mer karbon i verdens økosystemer enn i atmosfæren. Myr og skog er blant økosystemene som lagrer mye karbon på land.
Naturen spiller også en svært viktig rolle når Bergen skal tilpasses et klima i endring. Et rikt naturmangfold er viktig i møte med et endret klima med mer ekstremvær. Naturen kan dempe flom, absorbere overvann, regulere temperatur og forhindre skred.
Hvilke trusler står naturen overfor i dag?
Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Dette skjer ved at vi bygger ned natur til andre formål som vei og boligbebyggelse.
På nasjonalt nivå påvirkes hele ni av ti truede arter av arealendringer. l tillegg trues naturmangfoldet av klimaendringene. Økte temperaturer, endring i nedbørssystemene og hyppigere ekstremværhendelser påvirker naturen og det biologiske mangfoldet på måter vi har lite kunnskap om.
I tillegg kan naturmangfoldet også påvirkes negativt av våre forsøk på å redusere effekten av klimaendringene. For eksempel kan utbygging av klimavennlig infrastruktur som bybanetraseer og sykkelveier kreve store naturinngrep.
Hvorfor er vi opptatt av å bevare naturen i Bergen?
I en by som Bergen er areal en knapp ressurs, der natur tradisjonelt har blitt bygd ned bit for bit. Å sikre naturmangfoldet i Bergen er vesentlig for at vi skal være bedre rustet mot klimaendringene, både fordi naturen lagrer karbon og fordi den hjelper oss med klimatilpasning.
I tillegg til klimagevinstene har naturen en egenverdi. Å ta vare på naturen i Bergen er også positivt for friluftslivet. Når vi forvalter kommunens areal og setter i gang klimatiltak, må vi derfor finne løsninger som gagner både naturen og klimaet, og sørge for at naturen verdsettes høyere enn den gjør i dag.
Hva er kommunens rolle?
Bergen kommune har en viktig rolle som planmyndighet, forvalter av kommunalt eide arealer og som samfunnsutvikler. Kommunen har også en rolle som utbygger av både bygg, vei og annen infrastruktur.
Kommuneplanens arealdel setter rammen for arealbruken i kommunen, og er det viktigste kommunale verktøyet for å bevare naturen.
Strategi 4: Forberede for endring
Delmål: I 2030 er Bergen rustet til å håndtere effektene av klimaendringer og utnytter mulighetene i omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Klimaomstilling handler både om hvordan Bergen kan tilpasse seg et klima i endring og den omstillingen selve gjennomføringen av klimatiltakene vil innebære. Vi må håndtere at de fysiske omgivelsene våre endres, og måten vi lever på må tilpasses lavutslippssamfunnet. Samtidig må vi utnytte mulighetene som endringene kan innebære.
Hvordan vil klimaendringene påvirke Bergen?
Med klimaendringene kan Bergen først og fremst vente mer nedbør, både i intensitet og volum. Nedbøren kan føre til flere oversvømmelser, flommer og skred. Havnivået vil stige, og byens sentrum kan ved stormflo stå under vann i løpet av dette århundret dersom vi ikke setter inn tiltak.
Et våtere og varmere klima vil også føre til endringer i bergensnaturen. Vi vil blant annet se en økning av fremmede arter og skadegjørere som trives i et varmere klima.
Fremover kan klimaendringene føre til at vi opplever mer tørke og flere hetebølger og branner. Vi kan også bli påvirket av klimaendringer som skjer i andre land, for eksempel gjennom reduserte muligheter for import av mat og at klimaflyktninger kommer til Bergen.
Hvorfor må vi omstille oss?
Klimaendringene er allerede tydelige. I FNs klimapanels sjette hovedrapport slås det fast at det er nå vi har mulighet til å sikre at alle får en levelig og bærkraftig framtid. Venter vi for lenge vil dette handlingsrommet være begrenset.
Det er viktig at vi jobber forebyggende for å tilpasse oss klimaendringene siden kostnadene ved å ikke gjøre dette er høye. Vi må samtidig tenke oss nøye om når vi omstiller oss. Hvis ikke kan vi ende opp med å gjøre vondt verre, for eksempel ved at fordelingen av ressurser blir skjevere eller at tiltakene har uheldige effekter på naturen.
Hvilke risikoer skaper omstillingen?
Bergenssamfunnet må gjennom en radikal livsstilsendring i en mer klimavennlig retning. Disse endringene skal samtidig støtte opp under visjonen om at alle skal kunne leve gode liv med lave klimagassutslipp i et endret klima.
Alle omstillingsprosessene som Grønn strategi skisserer, innebærer ulike former for omstillingsrisiko. Selv om de fleste bergensere vil være enig i at vi må unngå at stormflo oversvømmer sentrum, kan det bli stor uenighet om hvilke tiltak som bør gjennomføres og hvor mye midler som skal benyttes til tiltakene. Hvem har ansvar for å forhindre uønskede hendelser (ansvarsrisiko), hvem skal betale for tiltakene (økonomisk risiko) og hvem skal gjennomføre tiltakene (gjennomføringsrisiko)?
Hva er kommunens rolle?
Bergen kommune har en viktig rolle i omstillingen, som planmyndighet, tjenesteyter og samfunnsutvikler. Kommunen kan tilrettelegge for klima- og miljøvennlige næringer basert på sirkulærøkonomiske prinsipper og sørge for klima- og miljøvennlig areal- og transportplanlegging. Kommunen kan sikre medvirkning fra befolkningen gjennom sine kommunale tjenester, gjennom planprosesser og gjennom sin eiendoms- og arealforvaltning.
Kommunen har videre et ansvar for å tilpasse lokalmiljøet til et klima i endring, herunder kommunal infrastruktur som parker, veier, grøfter, avløpsnett og overvannshåndtering. Kommunen har også ansvar for å utarbeide en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse med tilhørende beredskapsplan.