Gå tilbake til:
Du er her:

Spisepause i skolen

Mange skoler har spisetid i undervisningstiden. Fra et helseperspektiv er det ønskelig at matpausen er en pause fra ordinær undervisning. Skolene må sørge for at måltidet også har en sosial funksjon.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 11 skriver at det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner.

Ifølge Helsedirektoratets retningslinje Mat og måltider i skolen bør det settes av minimum 20 minutter til å spise, slik at alle får mulighet til å spise i ro og til de er mette. Tid til håndvask, og til å finne frem mat og rydde etter seg, bør komme i tillegg til minimum 20 minutter spisetid. God tid til å spise hjelper elevene til å regulere matinntaket bedre og gir dem muligheten til å lytte til kroppens metthetssignaler.

Mange skoler legger spisetiden til undervisningstiden. Det vil si at lunsjen skal ha et faglig innhold, for eksempel fremvisning av faglig program på skjerm, høytlesning fra bok eller diskusjonsoppgaver. 

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sendte 2. mai 2017 et skriv til kommunene og private grunnskoler, 20 minutters spisepause i grunnskolen. I brevet ble skolene påminnet betydningen av at elevene får nok tid til å spise. 

Miljørettet helsevern sendte 29. januar 2019 et brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor vi ba om en avklaring på om måltid som legges til undervisningstid er i tråd med HODs intensjon om 20 minutters spisepause. Årsaken var bekymring for om undervisningen hindrer at elever får i seg den maten de trenger, ikke får ro og avkobling, at måltidet ikke blir den sosiale arenaen det bør være, og at barna får dårlige måltidsvaner som de tar med seg videre i livet. 

Helse- og omsorgsdepartementet svarte 21. mai 2019. De skriver at fra et helseperspektiv er det ønskelig at matpausen er en pause fra ordinær undervisning i fag, på lik linje med at arbeidstakere har spisepause i løpet av arbeidsdagen. Dette vil være viktig i en tid der mange barn og unge opplever stress og press i hverdagen. Det gir mulighet for sosialt samvær som ikke er styrt, og der elevene kan få nødvendig avkobling og oppladning til nye undervisningsøkter. 

Brevet skriver videre at ifølge Helsedirektoratet kan underholdning/TV og lignende med pedagogisk innhold være en del av spisepausen, men skolen bør være bevisst på sin praksis og ikke bare tilby dette, men også gi mulighet for samtaler over matpakka for å ivareta måltidets sosiale funksjon. Fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre. Skolene bør sørge for at det er variasjon i praksisen gjennom året.