Recovery

I Bergen kommune sine tjenester innen rus og psykisk helse brukes ofte begrepet recovery og at vi skal ha en recoveryorientert praksis. Her kan du lese litt mer om hva vi legger i disse begrepene og noen av tjenestene dette omfatter.

Begrepet recovery peker mot bedrings- og mestringsprosesser og en tro på at mennesker kan leve tilfredsstillende liv på tross av psykiske helseutfordringer.

Recovery fremmer tro på, håp om og muligheter for at mennesker med forskjellige former for utfordringer innen psykisk helse og rus, kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv for egen del slik de selv definerer det og i samspill med andre.

Recovery peker mot bedringsprosesser framfor bedringsresultater.

Recovery handler også om deltagelse i samfunnet, gjennom for eksempel aktivitet eller arbeid. 

Recovery er en pågående prosess på samme måte som læring er det, jf. uttrykket «vi lærer så lenge vi lever!» På engelsk snakker man gjerne om «being in recovery» istedenfor «being recovered». 

Recovery handler ikke nødvendigvis om å bli frisk eller symptomfri, det er ikke nødvendigvis den type bedring vi snakker om. For mange som sliter med utfordringer med sin psykiske helse eller rusavhengighet, kan effekten av en god recoveryprosess likevel vel ha en god effekt på symptomtrykk, i noen tilfeller fjerne symptomene helt. 

Det er likevel ikke det det handler om når tjenestene skal jobbe recoveryorientert, ikke først og fremst.

Recovery handler om å leve best mulige liv til tross for sine utfordringer, målet er ikke nødvendigvis å kurere eller gjøre frisk. Det handler om å støtte opp rundt noen viktige prinsipper som har vist seg å være viktige for bedre liv for mange mennesker som har vært gjennom personlige recoveryprosesser.
 

  • Tilhørighet: Følelsen av å høre til, følelsen av tilhørighet. Være en del av en flokk. Vi mennesker er flokkdyr, og vi trenger å føle på tilhørighet. Vi trenger å være en del av noe. Ikke noe vi ble presset inn i fordi noen (i beste mening) synes vi passer inn akkurat der, men noe vi selv velger. Noe vi ønsker, et sted vi møter andre som ønsker og interesserer seg for samme ting som oss selv. Tilhørighet kan også handle om å føle at man hører til i omgivelsene våre, det kan være i hjemmet sitt, i lokalsamfunnet eller en sosial arena.
     
  • Håp: Håp om å få det bedre, håp om å utvikle seg, håp om å glede seg til morgendagen! Håp om bedring, og håp om bedre hverdag. Håp om noe mer enn det som er akkurat nå, eller håp om å få være der man er litt lenger.
     
  • Identitet: Vi er den vi er, men noen ganger, så roter vi oss bort i merkelapper. Hvem er du? Er du kanskje noe mer enn din diagnose, din avhengighet, din arbeidsledighet, din pårørenderolle eller hjelperrolle? Kan det hende du er musikalsk? Kunstnerisk? God i fotball?  Hva om du er en virkelig god samtalepartner over kaffekoppen? Hva om du har en rytme i kroppen du ikke visste om? Kan du ta gode bilder? Er du god på å sy, skrive, lese eller kanskje du har en god film å anbefale? Tenk om du finner ut at du er mer enn du trodde? En positiv identitet utover det å være pasient/syk/annerledes, har vist seg å ha en enorm effekt på selvfølelse, mestring og livskvalitet.
     
  • Mening: Tenk så deilig å våkne opp og tenke at du gleder deg til dagens avtale, for den gir mening? Hva er mening? Kanskje du endelig har en grunn til å gå i dusjen, fordi du gleder deg til noe? Det er mening! Kanskje du plutselig tenker på historien din som noe man kan lære av, kan den brukes til noe positivt? Det er mening! Det er mye mening i en god kopp kaffe, vennskap og det å føle at man ser frem til noe. Det er mye mening i å ha noe å gå til, noe som gir dagen mening. Og akkurat hva det er som gir livet mening, er opp til hver enkelt av oss! 
     
  • Empowerment: Empowerment betyr å styrke seg selv, ta tilbake kontrollen, velge og ta ansvar for sitt liv. Velg hva du vil fylle dagene med, ut fra DINE interesser, utfra dine behov og utfra hva som føles riktig for deg. Der ingen som sier du MÅ gå, du velger det. Du tar tilbake styringen. Du velger dine greier. Vil du klatre? Da klatrer du, svømme? Gå turer? Vil du male? Mal! Foto? Det finnes en arena for det meste, og en recoveryorientert tjeneste skal være i stand til å hjelpe hovedpersonen til å finne veier frem til målet.

Personlig Recovery handler både om indre prosesser og om måter å få til å leve livet sitt på i samfunnet. 

I recoveryprosesser skjer det endringer av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter - og ikke minst skapes tro på muligheter for endring og håp om bedring, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker.

Personlig recovery kan handle om å bli frisk fra sykdom, men like mye om å mestre livet med de belastninger og utfordringer som ulike diagnoser, syndromer eller utfordringer utgjør.

Begrep som «tilfriskning», «bedring» eller «å komme seg» er ikke helt dekkende for hva som ligger i det engelske ordet recovery. 

Det er en måte å leve et liv på som gir håp, trivsel og mulighet til å bidra, på tross av begrensningene som de psykiske problemene representerer.

Personlig recovery krever egeninnsats. Prosessene skjer likevel ikke i et «vakuum», men er avhengig av støtte fra personer i omgivelsene (recoverystøtte). 

Slik støtte kan komme fra alle betydningsfulle andre i personens nettverk og omgivelser, for eksempel venner og pårørende, men også ansatte i recoveryorienterte tjenester.

Recoveryorienterte praksiser er støtte fra fagpersoner. Recoveryorientert praksis innebærer høy grad av brukermedvirkning, samarbeid og dialog mellom fagkompetanse og erfaringskompetanse. 

Recovery-orienterte tjenester vektlegger at det skal være likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkompetanse og at disse skal utfylle hverandre. 

I Bergen har tjenestene derfor satset stort på å ansette erfaringsmedarbeidere, altså personer med egenerfaring fra psykisk helse og/eller rusavhengighet. Vi opplever at sammensetningen av fag og erfaring bidrar til å styrke og utvikle våre recoveryorienterte tjenester. 

Den viktigste erfaringskompetansen sitter likevel hovedpersonen (og ofte de pårørende) på selv. De ansattes viktigste oppgave her er å bidra til å synliggjøre og styrke denne kompetansen, og samarbeide med hovedpersonen om å finne gode målsetninger basert på hva som er viktig for den enkelte å fokusere på for å ha det bedre i hverdagen.

Både type støtte og graden av støtte må være tilpasset den enkelte sin unike, personlige prosess. Som ansatt blir man en som følger hovedpersonens recovery-reise, og gir støtte der det er behov.

En recoveryorientert tjeneste skal støtte opp om de verdier hovedpersonen har, og bidra til å gjenvinne hovedpersonens tro på egne ressurser og muligheter, -støtte opp om de aktiviteter som:

- vil styrke hovedpersonens tilhørighet i samfunnet og flokken.

- gir håp for fremtiden

- fremmer en positiv utvidet identitetsfølelse

- gir opplevelse av mening i hverdagen

- fremmer personens opplevelse av innflytelse og egenstyrke i eget liv.

Recovery kan sees på som et perspektiv inn i tjenestene eller en filosofi som bl.a. har fokus på den enkeltes egenverd, ressurser og kompetanse. Det er ikke en behandlingsmetode, men en tilnærming til relasjonen som skaper rom for personlig vekst og økt grad av opplevd livskvalitet hos den enkelte.