Planen omfatter profesjonelle museer og frivillig kulturvernfelt. Hovedmål for planen er at museer og frivillig kulturvern skal dele kunnskap om fortiden og skape engasjement i samtiden, fundert på bærekraft, mangfold, digitalisering, og relevans og immateriell kulturarv. Innholdet i museene og frivillig kulturvern skal være relevant, aktuelt og skape debatt, og skal holde et kvalitetsmessig høyt nivå.
Tilrettelegge for utvikling
Planen formidler byrådets politiske ambisjoner innen museer og frivillig kulturvern, viser utfordringer feltene står overfor, og imøtekommer dem gjennom fremtidsrettede virkemidler. Bærebjelkene gir spillerom for feltenes utvikling med en armlengdes avstand til kommunens politiske system. Bergen kommunes rolle er å peke på retning og slik kunne tilrettelegge for utvikling. Planen skal være førende og gi politiske beslutningstakere handlingsrom til å prioritere.
I planperioden på 10 år er det et samlet budsjettbehov på 11,6 millioner kroner. For perioden 2022-2026 er behovet på 8,7 millioner kroner.
Om bystyrets vedtak
Bystyret vedtok utvalgets innstilling. Bystyret vedtok også følgende merknader:
- Bystyret ber byrådet legge frem sak om fremdrift og etablering av Brannmuseum i den gamle hovedbrannstasjonen, herunder fremforhandlet avtale med Bymuseet i Bergen, sak om konsept for og finansiering av brannmuseet. Det er et stort frivillig miljø knyttet til Bergen brannvesens historielag som trenger infrastruktur, møteplasser og verksteder for å kunne opprettholde sitt engasjement, sørge for videre rekruttering og å vedlikeholde og drifte rullende materiell som er en del av samlingen. I Bymuseets høringsinnspill mener de at dette behovet ikke vil kunne løses full ut i det nye brannhistoriske m useet i den gamle hovedbrannstasjonen, og bystyret ber derfor om at dette perspektivet tas med i saken som byrådet fremlegger for bystyret.
- Bergen Kystlag fremmer i sitt høringsinnspill flere spennende ideer omkring utviklingen av sjøområdet i Elsero samt hvordan laget kan bidra til en sterkere formidling av den maritime kompetansen som finnes i historisk skipsvedlikehold, samt forslag om etablering av et Museumsverft/Museumsslipp. Utviklingen av området må skje i samarbeid med Bymuseet og eierstiftelsen, men Bystyret vil be byråden ta initiativ til et møte med de berørte aktørene for å undersøke om det er vilje og grunnlag for forslaget fra Bergen Kystlag – herunder hvilke forutsetninger som må være på plass for å realisere et slikt grep som et museumsslipp ville kreve. Arbeidet må sees i sammenheng med pågående og nødvendige avklaringer knyttet til BNV.
- Bergen er i den privilegerte situasjonen at vi har Norges nest største kunstsamling tilgjengelig i en kunstgate midt i hjertet av sentrum. Denne posisjonen ønsker Kode å utvikle videre og har sammen med Bergen kommune fått utarbeidet en mulighetsstudie for Lysverkbygget. Et flott bygg som ble tatt i bruk til museumsformål til Europeisk kulturhovedstad i år 2000, men en skikkelig ombygging fra kontorbygg til museumsbygg har aldri blitt gjort. En enstemmig familie- og kulturkomite på Stortinget vedtok i mai at staten skal bidra til realisering av Lysverket og anerkjenner at bevilgningene til KODE er lavere enn til andre museer, og at museumsbevilgninger må komme hele landet til gode, ikke bare hovedstaden. I tillegg har byrådet i budsjettet for 2021 satt av 87 millioner kroner til ombygging av Lysverket. Alt ligger med andre ord til rette for at Bergen kan få en ny attraksjon i kunstgaten Rasmus Meyers allé. Bystyret vil understreke viktigheten av at byrådet sikrer rask fremgang i prosjekteringen av det nye Lysverkbygget og følger opp stortingets vedtak om statlig medvirkning til prosjektet. Hvis Bergen fortsatt skal være Norges fremste kulturby – må Bergen kommune som eier av Lysverkbygget strekke seg langt for å realisere dette viktige prosjektet så raskt som mulig.»
- Det har over flere år blitt dokumentert at statens andel av de offentlige bevilgningene til Kode er betydelig lavere enn for alle sammenlignbare museer i Norge. Et prinsipp i museumspolitikken i Norge er at staten dekker minst 60 % av de offentlige tilskuddene til museene i det nasjonale museumsnettverket, mens kommune og fylke dekker 40 % til sammen. Kode er Norges nest største kunstmuseum, men får bare 30 % tilskudd fra staten, mens samtlige sammenlignbare museer i Norge får mellom 60 % og 100 % statlig finansiering. Det finnes ingen god forklaring på hvorfor Kode skal være et av landets dårligst finansierte museer, samtidig som museet forvalter vår felles nasjonale kulturarv etter Grieg, Munch, Dahl, Astrup og Bull. Stortinget har også slått fast i en enstemmig merknad at Kode er et underfinansiert museum, og det er et tverrpolitisk ansvar å rette opp i denne urimelige skjevfordelingen. Det er helt vesentlig for Bergen som kulturby at dette rettes opp i snarest. Bystyret ber derfor byrådet om å gå i dialog med statlige myndigheter for å legge en plan for hvordan underfinansieringen av Kode kan rettes opp i budsjettene de kommende årene, slik at museet får en statlig finansieringsandel på linje med resten av landets museer.