Hvordan sikre arkitektonisk kvalitet og helhetlig utforming i store planområder? En formingsveileder kan være et nyttig planverktøy. Her finner du råd fra Byarkitekten om hva en formingsveileder bør inneholde.
En formingsveileder- eller designhåndbok- er et plandokument som utarbeides i forbindelse med områdeplaner eller store reguleringsplaner, for å gi rammer for variert arkitektur innenfor en helhetlig arkitektonisk karakter for transformasjonsområder.
Den består av et sett med prinsippløsninger eller spilleregler for utforming av bebyggelse og byrom. Disse er spesifikke for den enkelte planen. Formingsveilederen skal brukes som referansedokument for utbygger, formgivere og saksbehandlere ved byggesaksbehandling innenfor planområdet.
Det er ofte en utfordring å sikre en helhetskarakter og arkitektoniske kvaliteter i reguleringsplaner. Dette gjelder særlig i transformasjonsområder som skal utvikles over lang tid av flere ulike utbyggere og ulike arkitekter.
Standardbestemmelser om høy arkitektonisk kvalitet viser seg ofte å være for generelle, og gir ikke noen tydelige retninger for hvilke kvaliteter man ønsker. Stramme planbestemmelser kan gå på bekostning av variasjon, kreative løsninger og fleksibilitet i byggesaksfasen.
Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsstrategi fremmer derfor bruk av formingsveileder som planverktøy i områdeplaner og store reguleringsplaner. Hensikten er at enkelte bygg og byrom utformes i tråd med en grunnleggende idé for områdets arkitektoniske karakter.
Formingsveilederen skal angi en rekke prinsippløsninger for typiske situasjoner for utformingen av bebyggelse og byrom som samlet vil bidra til et godt samspill mellom ulike elementer.
For bebyggelsen kan det for eksempel være hvordan bebyggelsen møter bakken og avsluttes mot himmelen, hvordan det angis en rytme i fasadene basert på en ønsket gate/byromskarakter, plassering av inngangspartier, hvordan hjørner i kvartaler utformes, eller en presentert farge- og materialpalett.
Prinsipper for utforming av utearealer skal være basert på gate/byromskarakter og ønsket bruk/aktivitetsnivå. Det kan for eksempel være å angi ulike møter med vannet, type og rytme i vegetasjon, bygulvets utforming og belegg, type møblering, prinsipp for terrengbehandling og murer.
Det er viktig at prinsippløsninger gir et spillerom for ulike detaljløsninger og arkitektonisk utrykk for de enkelte bygg og byrom i planområdet.
Formingsveilederen bør være så kort som mulig, og hvert prinsipp/tema anbefales presentert på en side eller dobbeltside slik at dokumentet blir oversiktlig.
Det er viktig å angi intensjonen bak et prinsipp, og være tydelig på hva man skal oppnå. På denne måten kan man vurdere andre løsninger i byggesaksbehandlingen om intensjonen ivaretas like godt som ved angitt prinsipp. I tillegg skal hvert prinsipp kobles til relevante planbestemmelser slik at det er tydelig hvor disse gjelder.
Hovedvekten skal være på selvforklarende diagrammer og prinsipptegninger. Prinsippsnitt, prinsipplaner eller 3D diagrammer er å foretrekke. Gode og relevante inspirasjonsbilder er også viktig som supplement til prinsipptegninger. Teksten bør være kort, klar (punktvis) og supplere tegningene og inspirasjonsbilder der det er behov.
Vi anbefaler følgende dokumentstruktur:
Innholdet kan variere fra plan til plan, og bør avklares med saksbehandleren i de enkelte plansaker som del av planprosessen.
Veilederen skal ikke gjenta innholdet i planbeskrivelsen eller planbestemmelsene, men supplerer disse med prinsippløsninger der planbestemmelsene og plankartet gir et spillerom for ulike løsninger.
Det bør vurderes å utarbeide prinsipper for utformingen knyttet til følgende temaer:
Listen er ikke uttømmende og må tilpasses i hver enkelt plan. Det kan være aktuelt å utarbeide egne prinsipper for enkelte bygg/ funksjoner/bygningstyper eller delområder.
Byromsdelen gjelder både offentlige og private byrom og gater i området. Det bør utarbeides overordnete prinsipper som gjelder for hele området, og prinsipper som er spesifikke for de enkelte byrom og gater.
Prinsippene for utforming skal være basert på helhetlige integrerte løsninger som oppfordrer til sambruk. Følgende temaer skal sees i sammenheng i hvert enkelt byrom:
Listen er ikke uttømmende og må tilpasses i hver enkelt plan. Byromsdel i formingsveileder legges til grunn for byromsplan/ utomhusplan som utarbeides i forbindelse med rammesøknader.
Formingsveilederen skal gis juridisk virkning gjennom henvisning i bestemmelsene. Her er eksempler på formuleringer av planbestemmelser knyttet til formingsveileder:
§ X.X Estetisk utforming. § X.X.1 Alle bygg og utomhusanlegg skal ha høy kvalitet i formgiving og materialbruk. Formingsveilederen skal legges til grunn ved byggesaksbehandling innenfor planområdet. Enkelte elementer er gjort juridisk bindende gjennom disse bestemmelsene.
§ X.X Dokumentasjonskrav og særskilt underlag til
byggesaksbehandlingen. § X.X.1 Formingsveileder: Ved søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres at utformingsprinsipper gitt i formingsveileder er fulgt opp. Andre løsninger kan godkjennes ved byggesaksbehandlingen dersom disse vurderes som minst like gode.
Se eksempel på planbestemmelser for detaljreguleringsplan under arbeid for Nyhaugveien (dok nr. 10- ) lenke her
Formingsveiledere (også kalt design håndbok, arkitektoniske retningslinjer) er ofte brukt som styringsverktøy i utlandet. Her er et utvalgt av eksempler til inspirasjon og etterfølge:
