Gå tilbake til:
Du er her:
Store Lungegårdsvann bilde
Bilde: Anne Kringstad

Store Lungegårdsvann

Sjøbunnen i Store Lungegårdsvann er neste område som skal ryddes og tildekkes.Tiltak på sjøbunnen koordineres med bybanearbeidene og hovedaktivitetene kan tidligst starte opp i 2021.

Områder med svært bløt sjøbunn gjør at mudring som alternativ er en komplisert og meget kostbar løsning. Hovedalternativet for tiltak i de forurensede sedimentene er derfor planlagt å være tildekking.

Testtildekking er gjennomført

Høsten 2017 ble det gjennomført testtildekking i tre ulike felter i områder på totalt 15 000 m2. Testen ble gjennomført for å vurdere egnetheten til forskjellige tildekkingsmasser, mektigheter og utleggingsmetodikk på områder med bløt sjøbunn.

  • Testfelt 1 er representativt for de dypereliggende delene av Store Lungegårdsvann der sjøbunnen er svært bløt. I dette tetfeltet prøvde vi ut tildekking av sjøbunn med ren sand i en tykkelse på totalt 30 cm. I den ene halvdelen av testfeltet benyttet vi skjellsand. I den andre halvdelen benytter vi et tynt lag med skjellsand med mineralsk sand over.
  • Testfelt 2 befinner seg i grunnere områder fra 0-5 meter i bukten ved Florida.I dette testfeltet dekket vi sjøbunnen med en lagvis blanding av skjellsand og reaktive masser i form av kull i tykkelse på totalt cirka 20 cm. Kullet binder til seg forurensningen slik at den blir mindre tilgjengelig for dyr som lever på sjøbunnen.
  • I Testfelt 3 ble det testet ut om det var mulig å pumpe TBM-masser som nneholder både grus og stein med utstyret som ble brukt under testtildekkingen.Her ble det valgt et testfelt der sjøbunnen er fastere og mer stabil og faren for oppvirvling av forurenset sjøbunn er mindre enn i områder med bløtere sjøbunn.

Har gjennomført ettårskontroll av testtildekkingen

Høsten 2018 ble det gjennomført en ettårskontroll av tildekkingslaget i testfeltene. Kontrollen bestod av undervannsfilming, kjemiske analyser av sedimentprøver, kjerneprøvetaking og oppfølgende marinbiologisk undersøkelse av bunndyrssammensetningen i testfelt 2 ved Florida.

Den oppfølgende marinbiologiske undersøkelsen av bunndyrssammensetningen i testfelt 2 viser at det har foregått en reetablering av bløtbunnsfaunaen på samtlige prøvestasjoner 1 år etter testtildekkingen. På stasjonene med skjellsand i topplaget ble det påvist flere arter og individer etter tildekkingen sammenlignet med før tildekkingen. Her ble det også påvist en større andel av den forurensingssensitive børstemarken Polycirrus medusa, som tyder på bedre forhold enn før tildekkingen.

Resultatene fra kjerneprøvetakingen og undervannsfilmingen viste at tildekkingslaget ett år etter tiltaket ikke har endret seg merkbart med tanke på tykkelse, og det er heller ikke påvist noen større bevegelser (grunnbrudd/utglidninger) på sjøbunnen som har medført forflytning av masser fra testfeltene til omkringliggende områder.

Undersøkelsen av den kjemiske tilstanden til sedimentene i testfeltene viser at det på ett år har skjedd en målbar rekontaminering av sjøbunnen innenfor testfeltene. Dette er ikke uventet siden sjøbunnen rundt testfeltene er forurenset. En oppfølgende undersøkelse av miljøtilstanden til sedimentene i testfeltene vil avgjøre om testfeltene må dekkes til på nytt som del av tiltakene i Store Lungegårdsvann

Testtildekking innenfor siltgardinen til bybaneutfyllingen

I desember 2018 og januar 2019 ble det utført en testtildekking av sjøbunnen på innsiden av siltgardinen til Bybanen. Sjøbunnen på innsiden av siltgardinen var allerede tilført rene partikler fra tilførselen av sprengstein som utgjør utfyllingsmassene til nytt areal for Bybanen, og kunne dermed være godt egnet for andre metoder for tildekking av forurenset sjøbunn enn de som ble testet høsten 2017 nær Florida.

I dette røret er det tatt ut kjerneprøver fra sjøbunnen. Du kan se lagene i sjøbunnen oppover i røret, der det nederste, mørkeste laget er mest forurenset.
I dette røret er det tatt ut kjerneprøver fra sjøbunnen. Du kan se lagene i sjøbunnen oppover i røret, der det nederste, mørkeste laget er mest forurenset.
Bilde: Gry Stenersen

Sjøbunnen i Store Lungegårdsvann er veldig bløt og består til dels av oksygenfattige (anoksiske) sedimenter, og en utfordring er å unngå at det virvles opp forurensing dersom sjøbunnen tildekkes med rene masser som trenger ned i sedimentene.

Fem ulike felt ble dekket av ulike kombinasjoner av sand og tunellboremasser (TBM-masser) for å teste bæreevnen i sedimentene for å forbedre arbeidet med å isolere forurenset sjøbunn. Etter testtildekkingen ble det utført kjerneprøvetaking av testfeltene i januar 2019, og det ble hentet inn målebøtter og utførte filming av sjøbunnen. To av kjernene ble CT-scannet for å avdekke de indre strukturene i kjernen, mens det har blitt hentet ut prøvemateriale fra målebøtter og ulike dybder i kjernene.

De kjemiske analysene viser at det er tilstrekkelig god tilstand i sedimentene etter tildekking, og at toppsedimentene dermed har blitt renere. Samtidig viste CT-scan av kjerner og kjernelogging at tildekkingsmassene i ulike grad har blandet seg og trengt et stykke ned i de forurensede sedimentene.

Testtildekkingen innenfor siltgardinen antyder at det finnes flere metoder og masser som kan fungere for tildekking i Store Lungegårdsvann

Miljømål

I søknaden til Fylkesmannen er disse miljømålene foreslått for prosjektet:

  • Innhold av PCB7, PAH16 og tungmetaller (As, Cd, Cu, Cr, Pb, Hg, Ni, Zn) i de øverste 10cm av sjøbunnen skal ikke overskride tilstandsklasse III i henhold til TA-2229/2007.
  • Forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann skal ikke utgjøre en helsefare for mennesker.
  • Forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann skal ikke gi negativ påvirkning på økosystemet i Puddefjorden og resten av Byfjorden.

Styrende dokumenter