Gå tilbake til:
Du er her:
Margrethe Pettersen, Jamileh Ghadir, Tonje Walle og Egil Kaberuka-Nielsen uten for Helsehuset..
GIR HELSEHJELP TIL FLYKTNINGER: SEMI og Smittevernkontoret yter helsehjelp til flyktninger fra Ukraina. – Arbeidet er viktig og givende, sier Margrethe Pettersen, avdelingsleder for Smittevernkontoret, Jamileh Ghadir, overlege i Helsevernenheten, Tonje Walle, helsesykepleier på Smittevernkontoret og Egil Kaberuka-Nielsen, avdelingsleder for SEMI.
Bilde: Nina Johnsen

Første møte med norsk helsevesen for ukrainske flyktninger

Smittevernkontoret og Senter for migrasjonshelse (SEMI) er i de fleste tilfeller de første i helsevesenet som møter ukrainske flyktninger i Bergen.

I første omgang får flyktningene dekket akutte helsebehov og en tuberkuloseundersøkelse. Deretter blir de tilbudt en grundig helseundersøkelse hos SEMI. På sikt blir flyktningene overført til de ordinære helsetjenestene i kommunen. 

Smittevernkontoret gjennomfører den lovpålagte tuberkulosekontrollen, mens SEMI tilbyr i første omgang akutt helsehjelp. Margrethe Pettersen, avdelingsleder for Smittevernkontoret i Bergen, forteller at flyktninger som ankommer Bergen som regel blir sendt raskt til tuberkulosekontroll hos dem. 

– Mange har traumatiske opplevelser i bagasjen, og ofte dukker det opp sterke følelser når de kommer til oss. Vi er et ansikt utad i helsevesenet for dem som ankommer Bergen, og vi skal møte alle som kommer med respekt og empati, sier avdelingslederen for Smittevernkontoret i Bergen. 

Tett samarbeid

Alle flyktninger og asylsøkere må gjennomgå tuberkulosekontroll. Her blir flyktningene blant annet spurt om de har symptomer på tuberkulose, og om familie eller nære venner har hatt sykdommen. Alle over 15 år blir henvist til røntgenundersøkelse. Barn i alderen ti til 15 år kan velge mellom røntgenundersøkelse og blodprøve. For barn under 10 år vurderer Smittevernkontoret om det er behov for blodprøve.

– I tillegg har vi alltid en samtale om helsetilstanden deres generelt. Vi stiller spørsmål for å høre om de har sykdommer og går på medisiner, og om det er behov for akutt helsehjelp, sier Tonje Walle, helsesykepleier på Smittevernkontoret. 

Smittevernkontoret samarbeider tett med SEMI. 

– Avdekker vi at noen av flyktningene som er på kontroll hos oss har behov for akutt legehjelp, sørger vi for at de får en time hos SEMI i løpet av kort tid, sier Pettersen.

Videre sørger Smittevernkontoret for at når de først tar blodprøvene av barn til tuberkulosekontrollen, tar de også blodprøver som SEMI har bruk for på et senere tidspunkt. 

– Barna har gjerne traumer og er redde for å ta blodprøver. Da er det fint at vi kan bidra til at det blir i alle fall ett stikk mindre, poengterer Pettersen.        

Akutt hjelp på mottakene

Senter for migrasjonshelse (SEMI) er til stede på de ulike mottakene for ukrainske flyktninger i Bergen. 

– Vi starter med å avdekke og hjelpe til med akutte behov. Dette inkluderer alt fra å skrive ut resepter til dem som mangler medisiner, til å sikre at dem som var i medisinsk behandling i Ukraina får fortsette denne i Bergen, sier Egil Kaberuka-Nielsen, avdelingsleder for SEMI.     

SEMI består av et tverrfaglig team med helsesekretærer, leger, sosionomer, helsesykepleiere, psykologer og fysioterapeuter. Flyktningene får tilbud om en helseundersøkelse hos senteret. 

– Her er målet å kartlegge hele bredden i helsehistorikken til den enkelte pasient. Vi skal samle opplysninger som skal fungere som erstatning for tidligere pasientjournal. Det er nødvendig og viktig at vi tar oss god tid for å sikre oss et best mulig bilde av situasjonen til den enkelte pasient, sier han.

Jamileh Ghadir, overlege i Helsevernenheten, forteller at de alltid benytter tolk når flyktninger får medisinsk hjelp og oppfølging. 

– Helseundersøkelsen skiller seg i stor grad fra en ordinær legetime. Har du en time hos legen, tar du gjerne opp én utfordring. I helsekartleggingen skal vi både avdekke dagens helseutfordringer og få oversikt over hva som har skjedd tidligere i livet. Dette medfører at hver enkelt kartlegging i gjennomsnitt tar tre timer, men vi bruker ofte mer tid enn det også, sier Ghadir.  

Brobygger til ordinær helsehjelp

Kaberuka-Nielsen trekker frem at SEMI i første omgang må prioritere bistand til dem som trenger akutt medisinsk hjelp. 

– Helseundersøkelsen er derfor et tilbud som alle vil få etter hvert som de akutte behovene er dekket, sier han. 

Senter for migrasjonshelse er også en brobygger for flyktningene ut til de ordinære helsetjenestene, som blant annet helsestasjoner, skolehelsetjenesten, fastleger og eventuelt spesialisthelsetjenesten. 

– Når vi overfører flyktninger til ordinært helsetilbud i Bergen, er det viktig at vi allerede har sikret en god oversikt over helsehistorikk og dagens behov for medisinsk hjelp, avslutter Egil Kaberuka-Nielsen.