Bildet viser en mann som tar en backflip i en treningshall, mens flere personer ser på.
MODIG: Lasse B. Roska (48) tar en backflip på turntrening.
Bilde: Andrew M. S. Buller

Nå gjorde du noe skummelt sist?

For fire måneder siden tok Lasse B. Roska mot til seg og ble med i en turngruppe for voksne. Nylig tok han sin første backflip uten sikring!

– Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg ville få til dette på så kort tid, sier han stolt.  

Hver tirsdag kveld klokken 19.00–20.30 samles både nybegynnere og erfarne turnere i alderen 26-60 år fra Gneist idrettslag i Sandslihallen i Ytrebygda for en treningsøkt litt utenom det voksne folk flest gjør. 

Krever mot og kroppskontroll

Turn er kanskje en av de mest teknisk krevende idrettene som finnes. Det stiller krav til god kroppskontroll, styrke, balanse og koordinasjon. Det krever også mot. Luftige svev, salto mortale forlengs og baklengs, med og uten skru. Øvelser mange tenker at umulig kan læres i voksen alder, for ikke å snakke om hvor skummelt der er å hive seg ut i en idrett man aldri har prøvd før? 

Lasse B. Roska (48) har tenkt lenge på dette med turn. Han visste om tilbudet, men kjente ingen som gikk der. Da anledningen omsider bød seg, tok han steget full ut. 48-åringen møtte opp på trening uten å kjenne noen, og uten å vite hva han gikk til. 

– Det var litt skummelt, men jeg ble tatt imot av et godt miljø. Instruktørene tilrettelegger trening ut fra hvert enkelt sitt nivå. Treningen føles trygg, og da tør vi å prøve nye øvelser.  Jeg har også fått nye venner her, legger han til.  

Vaksine for god psykisk helse 

Sindre M. Dyrstad, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, forteller at kombinasjon av læring, frykt, mestring og sosial kontekst er et kraftfullt, lavterskel verktøy for å styrke psykisk helse. Effekten er beskrevet som en slags vaksine for god psykisk helse.

– Dette handler i stor grad om mestringstro, og er overførbar til langt flere hverdagslige gjøremål enn bare fysisk aktivitet. For eksempel å opptre med et instrument, vise frem kunst du har laget selv eller holde et foredrag, forteller Dyrstad.  

Ofte gir sosial evaluering eller prestasjonspress, en følelse av risiko. Men slike utfordringer kan også gi rom for mestring. 

– Når det gjelder turn, vil mange oppleve dette som skummelt fordi de er redd for å lande på nakken. De fleste ville heller ikke prøvd seg på en baklengs salto uten noen forkunnskaper. Gradvis tilnærming og fokus på mestring er essensielt. Begynn med enkle øvelser og øk vanskelighetsgraden trinnvis, råder Dyrstad. 

Kombinerer læring og frykt

Mestringsfølelsen blir forsterket når det du får til også er skummelt. Det er godt dokumentert at det å lære seg nye ting gjennom hele livet er godt for hjernehelsen, men her kombinerer du læring med følelsen frykt. 

– Kombinasjonen av disse to er en gavepakke for vår psykiske helse, uttaler Dyrstad.  

Læring gir struktur og progresjon, mens frykt gir emosjonell intensitet. Sammen gir de maksimal mestringstro. Dyrstad forklarer at frykten fungerer som en forsterker av læring. Emosjonelt ladede hendelser lagres nemlig sterkere i hjernen vår. 

– Økt oppmerksomhet er også et sentralt stikkord. Vi fokuserer maksimalt når noe står på spill. I tillegg blir den subjektive gevinsten større fordi kontrasten mellom frykt og mestring gir eufori, sier Dyrstad.  

Alder ingen hindring

Konsentrasjon, fokus og eufori er noe Roska og Camila Lis Andrade kan relatere til på turntrening. 

Bildet viser tre blide turnere som sitter på en "tjukkas".
MESTRING: Energien og mestringsgleden er til å ta og føle på etter turnøkten. Lasse, Lars og Camila er skjønt enige om at alder ikke står i veien for verken læring, utvikling eller nye utfordringer.
Bilde: Andrew M. S. Buller

– Jeg var ikke redd. Jeg var så fokusert på teknikk og selve oppgaven jeg skulle gjøre, sier Lasse om sin første backflip uten sikring. 

Andrade har trent turn profesjonelt i oppveksten, men er tilbake i voksengruppen 25 år etter endt karriere.  

–  Alle øvelsene er skumle, og vi må konsentrere oss veldig, men etter trening har jeg så mye positiv energi og mestringsfølelse at jeg nesten ikke klarer å lande helt, sier hun. 

Lars Bjørkhaug (57), som var helt fersk turner i voksen alder, er generelt ikke redd for å prøve nye ting. Han lever etter mottoet: “Alle ting jeg er redd for, prøver jeg”. Mestringsfølelsen og det å lære noe nytt hele tiden motiverer ham til å fortsette. 

– Jeg trodde jeg var for gammel til å begynne med dette, men det tror jeg ikke lenger. Neste mål er dobbel salto, forteller han. 

Alder er ingen hindring med andre ord! Og Roska på 48 år? Han har satt seg som mål å klare å gå 50 skritt i håndstående innen han fyller 50 år. 

Hvordan komme i gang? 

Roska råder bergenserne til å tørre å kaste seg ut i det ukjente og litt skumle.  

– Dersom du kommer over tilbud for voksne, der det står at alle kan delta, da er det bare å gi full gass! 

Bjørkhaug stemmer i. 

– Kast deg ut i det ukjente. Bare prøv, og gjerne forplikt deg! Det øker sjansen for at du gjennomfører, sier 57-åringen.  

Dyrstad støtter denne tilnærmingen. 

– Bare det å oppsøke en ny aktivitet eller melde seg på et kurs kan være «ubehagelig» nok for mange, sier han.

Velg noe nytt og litt ubehagelig

Professoren i idrettsvitenskap oppfordrer til å oppsøke en aktivitet som både er litt ny og ubehagelig – og at du øver regelmessig og i små steg. Det trenger ikke nødvendigvis være en fysisk aktivitet. Du kan for eksempel også: 

  • Holde et kort innlegg i et møte (sosial eksponering) 
  • Melde deg på et nybegynnerkurs  
  • Publisere egen tekst 
  • Ta en kald dusj eller vinterbade (kontrollert fysisk ubehag) 
  • Snakke med nye mennesker (mikro-eksponering i hverdagen) 

Professoren trekker frem to viktige prinsipper for å oppnå gavepakken for din psykiske helse. Før det første bør du starte i moderat ubehag, og ikke i ekstrem frykt. Det andre prinsippet handler om at du bør ha progresjon med en gradvis økning.  

– På samme måte som med vaksiner, trenger du regelmessig påfyll for å opprettholde effekten. Å gjøre den nye og litt skumle aktiviteten sammen med andre forsterker effekten, sier Dyrstad.

Altså gjør du noe meningsfullt for seg selv, du gjør noe aktivt og noe sammen med andre – helt i tråd med ABC for god psykisk helse.  

TILBAKE TIL FORSIDE FOLKEHELSE