Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland

Arbeidet med kulturminnegrunnlaget for dette området inngår i arbeidet med en arealanalyse for deler av Ytrebygda sør for Flyplassvegen, og dekker et noe større område enn kommunedelplanen fra 2017.

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland - 2011 bilde
 
 

Deler av materiale, som ble utarbeidet av Joachim Hvoslef Krüger for Byantikvaren, er brukt videre i dette arbeidet. Arealanalysen tok for seg hele området sør for Flyplassveien mellom Rådal og Flesland. Kommunedelplanen dekker imidlertid bare den vestlige delen av dette området og avgrenses av Flyplassveien i nord, Raunefjorden og Bergen lufthavn i vest, gjeldende kommuneplan for Mildehalvøya i sør og Skagetjern og Vågsbøpollen i øst.

Området sør for Flyplassvegen er i dag et av de få større områdene rundt byen der kulturlandskapet fremdeles innehar en stor grad av lesbare historisk strukturer knyttet til et bynært jordbruk. De sentrale delene av det som i dag er Ytrebygda bydel er preget av et småkupert landskap der tunene, veifarene og grensemerkene understreker landskapet. Fram til midten av 1800-tallet da veinettet begynte å bygges ut og Osbanen ble tatt i bruk i 1894, gikk det meste av ferdselen sjøveien. Den nye veien til Flesland var ferdig til åpningen av flyplassen i 1954 og delte i to dette området sør–vest i Fanabygden. Før dette hadde hovedveien vestover gått gjennom Blomsterdalen fra Rå mot Flesland og fra begynnelsen av 1900-tallet sørover gjennom Blomsterdalen fra Søreide mot Milde.

Gårdene i området var av moderat størrelse, med hus som lå i klyngetun og der utmarken gjerne ble delt mellom flere bruk. Mellom de ulike gårdsbrukene gikk det tallrike ferdselsårer og stier. Flere av brukene er i drift i dag og en rekke våningshus og driftsbygninger fra 1800-tallet og første tiår av 1900-tallet er fremdeles i bruk. Flere tun er bevart og disse inngår også flere steder i helhetlige kulturlandskap med innmark og utmark. Kartene viser de mest utpregete områdene der byggene og kulturmiljøet inngår i et større kulturlandskap. Mellom disse er det noen områder, som mellom Nedre Birkeland, Ådland og Vågsbø, som tidligere var felles utmark. Her kan man fremdeles finne steingjerder og stier. Steingjerder kan være viktige historiske spor i tillegg til å være karakteristiske trekk i kulturlandskapet. Dette arbeidet omfatter imidlertid ikke en omfattende registrering av disse. Forekomsten av steingjerder må avklares på reguleringsplannivå.

Vedlegg