Dette er en erkjennelse av at en god bydel å bo og ferdes i, er betinget av at de kulturhistoriske verdiene bevares og innlemmes som ressurser i byutviklingen.
Laksevåg var på slutten av 1700-tallet et bynært jordbruksland med småbruk, naustmiljøer og lystgårder. Utover 1800-tallet utviklet strandstedet seg til et av Norges viktigste industrisamfunn innen skipsfart. Bebyggelsen ble anlagt på en måte som sammenføyde boliger og industrivirksomheter i en tett urban ramme, med den historiske strandlinjen som et sentralt premiss. Laksevåg hadde egen kommunestatus frem til 1972. Da hadde befolkningsvekst, utbedringer av veinettet og åpning av Puddefjordsbroen ført til at stedet var knyttet nærmere Bergen. Et særegent trekk ved Laksevåg er at det er bevart en unik okkupasjonshistorisk bebyggelse i området. Rollen som havn, verksted og forlegning for det tyske ubåtvåpenet, førte til at Laksevåg ble en av landets mest krigsherjede kommuner. Dette er kulturmiljøer som er helt sentrale for forståelsen av Bergen som krigsskueplass under andre verdenskrig.
Laksevågs historiske forløp kan i dag oppleves gjennom bebyggelsen i området. Stedets identitet og særpreg er sterkt knyttet til kulturminneverdiene. For å skape kvalitet i videre stedsutvikling bør kulturminnene benyttes som ressurser og gis betydelig vekt gjennom vern, bevaring og ny bruk. Byantikvaren har i et nytt kulturminnegrunnlag kartlagt kulturminneverdiene i Indre Laksevåg og Gravdal. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Plan- og bygningsetaten i kommunen, og kan leses på Byantikvarens hjemmeside.
Vedlegg