Forsknings- og innovasjonsprosjektet FolkeKommune ledes av Bergen kommune, og har alle kommunene i Kunnskapskommunen som samarbeidspartnere – sammen med Sikt, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen. Prosjektet setter søkelys på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom ulike delprosjekter.
Data fra skolehelsetjeneste og helsestasjoner
Historien bak FolkeKommune kan strekkes tilbake helt til 2005, da Bergen kommune satte seg ned med en bredt sammensatt forskergruppe for å planlegge utvikling av et journalsystem som skulle sikre god kvalitet på helsetjenestene basert på informasjon fra brukerne. Resultatet var det elektroniske journalsystemet HsPro Helseprofil 0-20 år, som i 2010 ble innført i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helseprofil 0-20 gir strukturerte helsedata som kan tilgjengeliggjøres for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.
Det er imidlertid utfordringer med å bruke slike data på en effektiv og personvernmessing trygg måte. Med midler fra Norges forskningsråd har Bergen kommune fått rom til å utforske gode metoder for å ta i bruk slike data gjennom FolkeKommune, og prosjektet nærmer seg resultater som vil legge grunnlag for videre tjenesteutvikling.
Nye muligheter for statistikk
Sentralt i prosjektet står samarbeidet med Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, som sammen med SSB eier statistikk- og analyseverktøyet Microdata.no. Et mål i FolkeKommune har vært å utforske og utrede muligheten for å tilgjengeliggjøre data fra Helseprofil 0-20 i Microdata.no, slik at kan en lage og bruke statistikk fra kommunen på en ny og personvernmessig trygg måte.
Dette vil åpne nye muligheter og arbeidsformer for forskere, analytikere i kommunen og statistikere som jobber i helsesektoren. Målet er å utvikle kunnskapsgrunnlaget om barn og unges helsetilstand – for eksempel ved å spore effekter av kommunale tiltak, avdekke utviklinger i folkehelsetilstanden, eller ved å utforske statistiske sammenhenger som kan gi grunnlag for nye aktuelle forskningsspørsmål. Slik vil en få bedre grunnlag for både å målrette kommunenes helse- og omsorgstjenester, og for samfunnsnyttig forskning som kan svare på viktige folkehelseutfordringer.
Microdata
I Microdata.no kan en sette sammen egen statistikk fra flere datakilder samtidig. Det er et verktøy for å behandle større datamengder, og teknologien i løsningen sørger for at en kan bruke data til å utforske trender og statistiske sammenhenger, uten å se selve dataene som ligger bak. Statistikken blir automatisk og løpende anonymisert. FolkeKommune har gjennom teknisk og juridisk samarbeid med Sikt og SSB demonstrert mulighetene for tilgjengeliggjøring av kommunens data for forskning og analyse i denne tjenesten.
Gjennom FolkeKommune og andre parallelle prosjekter har Sikt og SSB utviklet muligheten for at flere enn SSB kan tilgjengeliggjøre data i Microdata.no. Og når Sikt og SSB ruller ut muligheten for flere dataleverandører, vil Bergen kommune fullføre forberedelsene og ta i bruk tilbudet.
- Vi er svært glade for samarbeidet med Bergen kommune, og håper prosjektet kan bidra til økt forskning på kommunen og kommunens tjenester fremover, sier Ørnulf Risnes som er ansvarlig for Microdata.no i Sikt.
Publikasjoner
Folkehelseinstituttet har i sitt delprosjekt sett nærmere på de strukturerte helsedataene innsamlet i Helseprofil 0-20, gjennom forskningsprosjekter om amming, vekst og søvn.
- Det foreligger et stort potensial i å ta disse dataene i bruk fordi her har en informasjon fra hele befolkningsgruppen, sier avdelingsdirektør Petur B. Juliusson ved FHI.
FHI har publisert en artikkel om forekomsten av fullamming og delvis amming for årene 2010-2018. Det foregår et arbeid nå som beskriver utviklingen i andel barn med overvekt og undervekt ila årene 2010-2022.
- Forskningsprosjekter som disse vil ikke kun være med på å gi oss ny kunnskap, men vil også kunne påvise begrensningene i dataene, som igjen kan føre til bedre fremtidig datainnsamling, sier Juliusson.
Folkehelsearbeidet
Parallelt med utviklingen av innovasjonen har Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Universitetet i Bergen gjort undersøkelser av folkehelsearbeidet i flere av kommunene i Kunnskapskommunen.
Prosjektleder ved HEMIL, professor Elisabeth Fosse, oppsummerer resultatene fra delprosjektet slik:
- Prosjektet viser at kommunene i økende grad prioriterer folkehelsearbeidet og har fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller. Alle kommunene erkjenner behovet for mer kunnskap, men det er ikke alltid kunnskapen er lett tilgjengelig. Kommunenes kapasitet til å innhente kunnskap varierer også. Her er kommunestørrelse en viktig faktor, store kommuner har oftest mer kapasitet enn mindre kommuner.
Kunnskapskommunen
FolkeKommuneprosjektet ses som et viktig prosjekt for Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Prosjektet er utviklet av Bergen kommune, basert på prioriterte kunnskapsbehov knyttet til folkehelsearbeidet og bedre og mer effektiv bruk av data. Via prosjektet er det etablert en metodikk for hvordan kommuner kan ta kontroll på egne data, og ta de i bruk i tjenestene. Metodikken har en tydelig overføringsverdi, som andre kommuner og tjenesteområder vil kunne bruke til styring av tjenestene. Ved å bruke Microdata kan også kommuner bidra til å styrke det generelle kunnskapsgrunnlaget for helse- og omsorgstjenestene gjennom egne analyser eller nye forskningsprosjekter som bruker løsningen.
Prosjektet peker også mot at det kan være viktig å utnytte ressursene som en stor kommune har til kunnskapsinnhenting – noe som er en grunntanke for hvordan Kunnskapskommunen jobber med omegnskommunene.