Gå tilbake til:
Du er her:
Gang- og sykkelveien fra Småpudden langs Bystranden
GÅBYEN: Damsgårdssundet er byfortettingssone med tett boligbygging, og bindes sammen med bysiden av gjennomgående gang- og sykkelvei.
Bilde: Ann-Kristin Loodtz

KPA 2018 er planen som former byen

I sitt siste møte før sommeren vedtok bystyret Kommuneplanens arealdel 2018-2030. Den legger rammer for hvordan vi bruker arealene i byen vår.

Håsteinarparken på Laksevåg
DEN BLÅGRØNNE BYEN: Blågrønne strukturer som vann, elver, sjøkant og grønne områder kan bidra til å avlede flomvann og skape nye økologiske korridorer. Her fra Håsteinarparken på Laksevåg, der elven er hentet opp i dagen.
Bilde: Kari Ingvaldsen

Her er noen hovedtrekk for hva som vil prege byutviklingen de neste årene.

De overordnete målene for Bergen kommunes utvikling er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030. Den sier at Bergen skal være en aktiv, attraktiv og grønn storby, samt være en foregangskommune på miljø og klima med mål om å være fossilfri innen 2030.

Den kompakte gåbyen

Kommuneplanens arealdel (KPA 2018) tar utgangspunkt i Bergen 2030. Den er en plan for fremtidens bystruktur: den kompakte gåbyen, der innbyggerne kommer nærmere hverandre, og har gangavstand både til kollektivtilbud og daglige gjøremål. I praksis betyr det at byen skal utvikles uten ytterligere byspredning, men med fortetting i og rundt Bergen sentrum, bydelssentre og kollektivknutepunkt.

Dette er nødvendig for at Bergen skal nå målet om klima- og miljøvennlig byutvikling, og nullvekst i personbiltrafikken. KPA 2018 har derfor en mye strammere arealstrategi enn forgjengeren, basert på både statlige, regionale og lokale føringer, inkludert byvekstavtalen som skal sikre finansiering til utbygging av miljøvennlige transportløsninger.

FEM SPØRSMÅL OM KPA 2018:
Hvorfor er KPA viktig for byen?

Gode bymiljøer

Fire sentrale hensyn i byutvikling er befolkningsvekst, boliger, næringsareal og transport. Planen tar hensyn til en forventet befolkningsvekst på 30 000 innbyggere frem til 2030, noe som vil gi behov for 800-1000 nye boliger hvert år. Samtidig bidrar planen til å redusere transportbehovet og gi økt bruk av miljøvennlige transportformer. Grep i byutviklingen for Bergen er:

  • Styrket senterstruktur med utvidede områder for fortetting
    Planen legger opp til 31 sentrumskjerner fordelt på alle bydeler, og med Bergen sentrum som den viktigste sentrumskjernen. Av nye senterområder som vil utvikles de neste årene, er Mindemyren, Storaneset i Arna, Dokken og Blomsterdalen.
  • En firedeling av byggesonene i byen, med ulike krav til innhold og kvaliteter
    Byggesonene styrer utbyggingsmuligheter for boligboliger og næringsvirksomhet. I KPA 2018 er for eksempel tidligere planlagte byggeområder som ligger langt fra senterområder, tatt ut. De fire byggesonene er: Sentrumskjerner, Byfortettingssone, Ytre fortettingssone og Øvrige byggesone. I byfortettingssonene legges det til rette for høy boligtetthet og parkering i fellesanlegg, i ytre fortettingssone er det krav om gjennomgående gang- og sykkelveger og god tilknytning til skoler, barnehager og andre offentlige tjenester, sentrumskjerner og rekreasjonsområder. Mens i øvrige byggesone er det i liten grad tillatt med nybygging.
Insektshotellet på Storetveitmarken
BIOLOGISK MANGFOLD: Et mål i KPA 2018 er å bevare byggeland og beskytte områder med spesielle naturmiljøer. Bildet viser insektshotellet på Storetveitmarken.
Bilde: Anders Søyland
  • Prioritere og verne om blå og grønne arealer
    Når områder rustes opp, prioriteres god tilgang til og forbindelse mellom grønne soner, sjøkant og vann. Som et grep i klimatilpasningen, legger kommunen til rette for at elveløp og områder skal håndere større mengder overvann.
  • Nye krav til boligsammensetning og kvalitetskrav til byrom
    Planen legger føringer som skal gi god bokvalitet, bidra til å utjevne levekårsforskjeller og sikre vernstemmelser som skal sørge for blandet bomiljø i fortettingssoner, med boliger som passer både for familier, par og enslige, unge og eldre. Videre skal boligområder ha tilgang til grøntområder og byrom. I Bergen sentrum skal byggehøyden tilpasses omgivelsene, og nye prosjekter må passe inn blant kulturminner og eksisterende bystruktur.
  • Redusert arealkrav til boligparkering
    I reguleringssaker for ny boligbygging er krav til parkering for hver bolig redusert, samt tilgang til sykkelparkering prioritert opp. Det kan også bygges boliger uten bilparkering.
  • Krav til stedsanalyse for å vurdere prosjekter opp mot omgivelsene
    Det vil si at man vurderer nye prosjekter opp mot eksisterende nabolag og bylandskap. Kommunen styrker også arbeidet med innbyggermedvirkning og deltakelse i planprosesser.

En by for alle

Moderne nybygg i Nøstegaten
KVALITET: Aspekter ved byformingen er estetisk opplevelse, nyskaping og ivaretagelse av byens egenart. Dette småhuset i Nøstegaten er tilpasset omgivelsene i høyde og volum, men er utformet i et moderne formspråk.
Bilde: Ann-Kristin Loodtz

Inkludering, folkehelse og tilrettelegging for at alle kan delta, er ellers et gjennomgående trekk. KPA 2018 sier blant annet at utvikling av byrom skal tilpasses barn og unge, med krav til universell utforming og tilpasset infrastruktur slik at innbyggere uavhengig av livssituasjon og funksjon har anledning til å bruke og delta i byen.

Bred innspillprosess

Kommunen har gjennomført en omfattende planprosess med to store høringsrunder. Byråden for byutvikling har også gjennomført fire innspillmøter om henholdsvis bolig, transport, næring og blågrønne områder. Byrådet har videre lagt frem egne prinsippsaker for bystyret, som handlet om byskikk og byggehøyder, parkering, flystøy, samt næringsareal og fortetting.

Veien videre

Mens KPA 2018 er overordnet, utarbeider kommunen også strategier for prioriterte områder. Bystyret vedtok for eksempel Bergens første arkitekturstrategi og første kulturminnestrategi før sommeren.

Utbygging av boliger gjennomføres i hovedsak av private aktører, innenfor føringene i KPA 2018.

Denne saken stod på trykk i Bergenseren 3 - 2019 sammen med Fem spørsmål om KPA 2018.

SE OGSÅ

Hvorfor er KPA viktig for byen?

Vi spurte prosjektleder for arbeidet med å utarbeide KPA 2018. Svarene hennes leser du her.

Temaside om KPA 2018

For mer om KPA 2018, prosessen og alle dokumenter, se:
bergen.kommune.no/kpa

Norges mest attraktive by

"Bergen er en fremoverlent byutviklingskommune med gjennomføringskraft (...) Gjennom de siste årene er det gjort gode grep med utvidelse av sentrum og fortetting i sentrumsnære bydeler med fokus på nye forbindelser, nye byrom og sosiale tiltak for å skape en god by for alle"

Fra juryens begrunnelse da Bergen fikk pris som Norges mest attraktive by.

Visste du at Bergen har fått egen ByLab?

Bergen kommune har tatt i bruk en ny metode for best mulig byutvikling. For å samarbeide tettere med byens innbyggere, næringsliv, akademia, forskningsmiljø og andre sentrale interessenter i bystedsutviklingen, har Bergen kommune tatt i bruk konseptet med ByLab (bylaboratorium). ByLab skal være en nøytral arena for dialog, samarbeid og samskaping. Målet er økt engasjement og eierskap til prosessene i byutviklingen. Bergen kommune har allerede gjennomført ByLab om utvikling av Dokken og om boligpolitikk. Følg med på:
bergen.kommune.no/bylab