Det flytende element har vært sentralt for mennesker i Norge i generasjoner. Til havs for å tjene til livets opphold. Til havs for å brødfø familien. Ikke uten risiko. Sund, viker og nes har blitt navngitt i århundrer. Navnene forsvinner. Vannveien har blitt borte for mange. I dagens samfunn bruker de fleste den til rekreasjon. Broer har blitt bygget, og asfalten finnes så langt øyet kan se.
Hålandsdalen har sine eksempler på dette. Drageidkanalen ble ferdigstilt i 1887. Den gjorde ferdselen på vannet enklere, og knyttet folk og samfunn tettere sammen. Vannet som ferdselsvei har en lang historie i Hålandsdalen. Men ting endret seg da broen kom over kanalen i 1936. I dag hører vi lyden av tunge trailere som fyker over. Denne historien har noen av ukens elever fått smake på.
En uke på leirskole har stor variasjon. Men denne uken tror jeg vi har overgått oss selv. Vi har opplevd alle årstider. Snø. Regn. Hagl. Vind. Tåke. Blå. Himmel. Det førte til at tirsdagen besto av undervisning om aksjonene som foregikk i fjellene under andre verdenskrig. Alle elever fulgte i fotsporene til de som kjempet for vår frihet. Uken har vært spesiell på mange måter.
Vi har snakket litt om tid. Vi har det. Men noen ting er tidløse. Produktene elevene laget på bygdedagen kan defineres slik. Fremtidens smed er kanskje blitt rekruttert hos oss denne uken. Eller har vi ikke bruk for en smed lengre?
Elever og lærere fra Hordvik og Sælen. For en uke. Tusen takk.