«Juledag klår, gjer eit godt år» seier eit av dei gamle vêrmerka knytt til julehøgtida. Fredag på juleleirskule er å læra om 1.juledag – med alt av skikkar og tradisjonar som fylgde med denne dagen.
Julaftan var dagen der «alt som måtte gjerast som ikkje enno var gjort» - innan jula skulle ringast inn kl.17. Etter dette var julehøgtida i gong og berre heilt nødvendig arbeid skulle gjerast.
Om ikkje treet allereie var henta, ja då var det på høg tid å få det gjort «vetle julaftan». Onsdag på juleleirskule er å læra om «vetle julaftan», der henting av juletre er ein sentral del av dagen.
Hausten handlar om førebuingar til jul og førebuingar til vinteren – slik var det i gamledagar og slik var tysdagen på juleleirskule for elevar og lærarar frå Apeltun og Hjellestad.
Året er fullt av skifte – skifte frå sommar- og til vintertid, skifte av vær, skifte av årstider og så vidare og så vidare.
Ull innerst, ull eller fleece i midten og «værtett» ytterst. Dette er oppskrifta på ein god utedag i kaldt eller vått vær. Det gjeld å vera førebudd - så kan me heller bli positivt "væroverraska"...
Leirbålet – samlingsplass for menneske gjennom mange, mange år. Slik er det òg på leirskulen – leirbålet tysdag og torsdag er ein av tinga mange nemner når me spør kva dei har lært på leirskule.
“It was just one of those days”…
«Omslutta av fjell, eller omslutta av vatn. Det blir mykje det same i Kikedalen.» Sitatet er frå ingressen til Knut Langeland sin artikkel i BT frå 2009 – sjå kopi av link nederst…
29. september var ikkje berre første dag i denne leirskuleveka – denne dato er òg den "internasjonale dagen for bevissthet rundt matsvinn". Fokus på matsvinn har vore eit tema på leirskulen lenge.