Kommende søndag, 21 juni, er det sommersolverv. Det er årets lengste dag på den nordlige halvkule. Derfra blir de kortere. Dagene. Helt til det snur igjen.
De fleste gleder seg til sommerferien. Store og små. Elever og lærere. For mange er det kanskje årets høydepunkt. På leirskole har man innimellom tid til å spørre elevene om litt andre ting enn undervisning. I det siste har jeg spurt litt om denne ferien.
Over til noe helt annet. Vi har hatt besøk også denne uken. Søreide skole. For en nydelig gjeng. Sammen har vi fått smake på litt godvær. Litt sommer. Joggeskoene har blitt brukt på fjelltur. For alle har hatt undervisning til fjells. Om hemmelige operasjoner.
Kikedalsbonden Jon fikk også besøk. Vi lærte om livet han levde, og hvorfor livet hans var omkranset av mektige fjell. Sagnet forteller at han var en høyreist karakter, men ved siden av naturen, blir vi alle små.
Det er jo livet. Vi opplever å være høye, lave, store og små. Vi gleder oss til ting. Vi gruer oss til ting. Noen ganger er ting sånn passe.
Så når vi snakker om planene i ferien er det mange som broderer ut om den ene planen etter den andre. Frankrike. Spania. Danmark. Italia. Amerika. Syden. Turneringer. Hytten. Venner. Familie. Fiske. Kjøre båt. Spille fotball. Is. Grille. Bade.
Så må vi ikke glemme at skolen er for veldig mange en trygg arena. Med faste gjøremål. Faste rammer. Trygge voksne. Faste tider. Så nå som sommerferien igjen pirker oss på ryggen. Så er det ikke sikkert at alle gleder seg like mye. Det er jo noe å tenke på. For oss alle. Store som små. Vi er derfor veldig takknemlig for alle vi har hatt besøk av dette året, og vi skal prøve å bli enda bedre neste år. Som kokk, renholder, ledelse, tekniker og lærer. Men kanskje mest som menneske.
Sånn at vi er klare til et nytt skoleår. Med tusenvis av elever. Der noen har vært i solen. Men ikke alle.
Til alle besøkende elever og lærere - høst, jul, vinter og vår. Tusen hjertelig takk, og god sommer!