Byrådet foreslår å gjenoppta og avslutte det såkalte strandsoneprosjektet. Prosjektet omfatter kommunens kartlegging og oppfølging av mulige ulovlige tiltak i strandsonen, som brygger, kaianlegg og andre konstruksjoner.
Behandlingen av mange strandsaker ble satt på vent tidligere i bystyreperioden, i påvente av rettslige avklaringer og en politisk gjennomgang.
En dom i Høyesterett i 2024 avklarte at enkelte eldre private brygger ikke var meldepliktige etter regelverket som gjaldt da de ble oppført. Dommen, sammen med usikkerhet knyttet til kommunens byggesaksarkiver når det gjelder meldepliktige tiltak, har gjort det nødvendig å revurdere grunnlaget for mange strandsonesaker.
Dette er hovedgrepene i byrådets forslag
- Tiltak som var meldepliktige og er dokumentert oppført før 1. juli 1997, skal regnes som lovlige og sakene avsluttes.
- Tiltak som var søknadspliktige på oppføringstidspunktet, og der det ikke finnes dokumentasjon på godkjenning, skal følges opp som ulovlige.
- Ved tvil om regelverket eller oppføringstidspunktet, skal dette tolkes i innbyggernes favør.
- Ulovlige tiltak som er av nyere dato, skal behandles som vanlige ulovlighetssaker.
– Det er viktig å understreke at kommunen har en plikt til å følge opp brudd på plan- og bygningsloven. Samtidig må utgangspunktet være regelverket og praksisen som gjaldt da bryggene ble bygget, ikke dagens strengere regler for strandsonen, sier Eivind Nævdal-Bolstad, byråd for byutvikling.
Skal ta to år
Byrådet legger opp til at gjennomgangen vil ta cirka to år, forutsatt at det settes av nok ressurser.
Først skal alle gjenstående saker gjennomgås og sorteres av Byrådsavdeling for byutvikling. Etter sorteringen av hvilke tiltak som kan regnes som lovlige, og hvilke som må følges opp som ulovlige, skal Plan- og bygningsetaten overta sakene og følge dem opp videre.
Dette betyr forslaget for eierne
For mange grunneiere innebærer forslaget at flere vil få sakene sine avsluttet, så lenge det gjelder meldepliktige tiltak ført opp før 1997.
Samtidig vil tiltak som klart var søknadspliktige på oppføringstidspunktet og mangler tillatelse, fortsatt kunne føre til krav om retting. Søknad om lovliggjøring av disse tiltakene vil følge dagens regelverk.
– For kommunen er det viktig at vi får tydeligere og mer juridisk sikker praksis, og en avslutning av et omfattende prosjekt som har skapt usikkerhet både for innbyggere og forvaltning over lengre tid, sier Eivind Nævdal-Bolstad.
Saken skal til videre behandling i utvalg og bystyre.