Økonomiske perspektiver beskriver overordnet status for kommunens økonomi, samt de viktigste utfordringene fremover. Saken danner grunnlag for arbeidet med neste års budsjett og økonomisk handlingsplan for 2027-2030.
- Må fortsette å styrke handlingsrommet
- Kommunen gikk med kraftig underskudd i 2024. Vi har sammen klart å snu utviklingen, og resultatet i 2025 var en klar forbedring fra året før, sier Tenfjord.
- Samtidig er det nødvendig å styrke det økonomiske handlingsrommet og bruke ressursene våre bedre, for å være i forkant av veksten vi vet kommer innenfor flere tjenesteområder. Vi har kommet et stykke på vei, men vi er langt ifra mål. Derfor må arbeidet med omstilling, effektivisering og tydeligere prioriteringer fortsette, utdyper finansbyråden.
Perspektivmeldingen fremhever spesielt fire forhold som utfordrer kommunens økonomi:
Høyt investeringsnivå
Bergen kommune har hatt et høyt investeringsnivå de siste årene. Investeringsaktiviteten ble redusert i 2023, men i motsetning til i andre storbyer er investeringsnivået fortsatt høyt. Sammen med høye renter har dette gitt økte utgifter til renter og avdrag, noe som legger stadig større beslag på driftsbudsjettet. Kostbare investeringsprosjekter er Sentralbadet scenekunsthus, Det hanseatiske museum og nye aldersinstitusjoner, kommunale boliger og idrettsbygg.
Byrådet mener at investeringsnivået må tas ned, og at vi samtidig må arbeide systematisk med å redusere kostnadene i investeringsprosjektene.
Press på tjenester innen pleie og omsorg
Pleie- og omsorgstjenestene utgjør 40 prosent av kommunens driftsutgifter. Ressursbruken her er økende, og ligger betydelig høyere enn snittet for andre storbykommuner.
Byrådet mener dette gir grunnlag for å se på organisering, struktur, arbeidsprosesser og hvilket tjenestenivå kommunen legger til grunn innenfor feltet.
Demografi og samfunnsutvikling
Forventede utfordringer for kommunene fremover er mangel på arbeidskraft, strammere økonomi og økt tjenestebehov særlig innenfor pleie og omsorg. I Bergen øker antall eldre mer enn antall innbyggere i arbeidsfør alder, mens andelen barn og unge går ned. Høyt sykefravær, kostnader knyttet til bosetting av flyktninger og uforutsigbare pensjonsutgifter legger ytterligere press på økonomien.
Byrådet mener statlige krav og detaljstyring gjør omstilling mer krevende, og at staten må sikre kommunene økonomiske rammer som gir større lokalt handlingsrom. Regjeringen har satt ned en kommunekommisjon som jobber med dette.
Fortsatt svake finansielle måltall
Bystyret har vedtatt følgende finansielle måltall for Bergen kommune. Kommunen skal ha
- et positivt driftsresultat på minst 1,7 prosent av inntektene
- oppsparte midler i disposisjonsfond som tilsvarer minst 10 prosent av inntektene
- en gjeldsgrad som ikke overstiger 70 prosent av inntektene (gjelder ikke avgiftsfinansiert gjeld)
- verdibevarende vedlikeholdsnivå, etter Holtestandard, på bygg.
Disse målene påvirker hverandre gjensidig. I revidert budsjett for 2026 er netto driftsresultat satt til 0,3 prosent, og langt under 1,7 også i økonomiplanperioden. Med underskudd i 2024 ble kommunens disposisjonsfond redusert med 30 prosent (1,15 mrd.), og fondet ligger nå lavere enn måltallet. Gjeldsgraden er også ventet å øke til over 70 prosent de neste årene. Den økte gjelden medfører på sin side at det økonomiske handlingsrommet svekkes ved at en stadig større del av driftsbudsjettet går til å dekke renter og avdrag.
- Må levere tjenester vi har råd til
- De ansatte har gjort en stor innsats for å snu utviklingen, og vi ser varige resultater. Men vi er fortsatt ikke i mål. Målet fremover må være å gi tilstrekkelig gode tjenester, som kommunen har råd til å yte over tid, sier Tenfjord.
Saken behandles i byrådet 27. august. Så skal den videre til behandling i utvalg og bystyret.