– Vi skal måle oss på hva innbyggerne får, ikke på hvor mange millioner vi bevilger, sier finansbyråd Lise-May Sæle.
Byrådet har lagt frem den årlige saken som sammenligner Bergens økonomi med de andre storbyene. Tallene for 2025 viser at Bergen samlet sett produserer mer tjenester per krone enn snittet i storbyene. Driftsresultatet er også kraftig forbedret fra året før. Kommunen har gjennomført et omfattende omstillingsarbeid for å få bedre kontroll på økonomien.
– Ansatte i hele kommunen har gjort en stor jobb det siste året. Vi har snudd et underskudd og samtidig levert mer tjenester for pengene enn de andre storbyene. Det er et godt utgangspunkt, sier Sæle.
Ikke likhetstegn mellom kroner og kvalitet
Analysene viser også at sammenhengen mellom hvor mye som brukes og hva som kommer ut, ikke er entydig. I barnevernet bruker Bergen 22 prosent mer enn snittet i storbyene. Likevel blir færre undersøkelser gjennomført innen fristen enn i de andre byene. Barnehagene viser et annet bilde. Der har Bergen lavere brutto driftsutgifter enn gjennomsnittet, samtidig som den målte tjenesteproduksjonen er høyere.
– Altfor ofte måles politisk vilje i kroner. Men tallene viser at det ikke er noe likhetstegn mellom høye utgifter og gode resultater. Det som avgjør, er hvordan vi bruker pengene, sier Sæle.
Ambisjoner skal måles i kvalitet
Bergen bruker fortsatt mer på tjenestene enn inntektene gir rom for. Byrådet mener svaret ikke er å senke ambisjonene, men å bli enda bedre på hvordan pengene brukes.
– Vi kan ikke fortsette å bruke mer penger enn vi har, derfor må vi bli enda bedre på hvordan vi bruker pengene. Å prioritere et område handler ikke nødvendigvis om å bevilge mer penger, men også om å bruke ressursene vi allerede har på en smartere måte. Vi må ta ansvar for at pengene vi allerede bruker, gir mest mulig igjen til innbyggerne, sier Sæle.
– Bergen skal fortsatt ha høye ambisjoner. Men ambisjonene skal måles i kvaliteten på tjenestene, ikke i størrelsen på budsjettpostene, avslutter hun.
Saken er sendt videre til behandling i utvalg og bystyre.
- Se selve rapporten: Utviklingstrekk for kommuneøkonomien til Bergen
- Les dokumentene i byrådssaken
Hovedtrekk ressursbruk i tjenestene:
Oppsummert driver Bergen 2,5 prosent mer effektivt om vi sammenligner aktivitet og kostnader med andre storkommuner. Det indikerer at Bergens økonomiske utfordringer ikke kan forklares med lav effektivitet, men heller at vi har høyere tjenesteproduksjon enn det behovet tilsier, eller at inntektene ikke tilstrekkelig til å finansiere tjenestene.
Under følger noen hovedtrekk for ressursbruk i tjenestene:
- Barnehager: Ressursbruken ligger høyere enn snittet. Dette skyldes blant annet at vi har flere ansatte med høy utdanning, og flere små barn i barnehagene. Vi leverer mer tjenester enn det utgiftsnivået tilsier, og er mer effektive enn snittet.
- Skoler: Ressursbruken har lagt cirka 6 prosent over ASSS-snittet i mange år, og er i 2025 nest høyest bare bak Oslo. Utgiftsvekst har gått ned, men også her ligger vi høyere enn snittet.
- Pleie og omsorg: Ressursbruk, produksjonsnivå og utgifter ligger høyt, og effektiviteten ligger over snittet. Bergen har et stort tjenesteomfang til eldre og til voksne med utviklingshemming, samtidig som timetall hjemmetjenester har økt mest til innbyggere i alderen 0-66. Sykefraværet er også høyere enn i andre storbyer.
- Kommunehelse: ressursbruken ligger 10 prosent under ASSS-snittet. Det kan skyldes politiske prioriteringer, men også ulik føringspraksis. På tross av den lave ressursbruken har Bergen flere leger per 10 000 innbyggere enn ASSS-snittet
- Barneverntjenester: Vi har lik andel barn som andre storbyene, men bruker mer ressurser enn det vi får gjennom inntektssystemet. Den høye ressursbruken kan henge sammen med sosiodemografiske og en høy andel ressurskrevende saker. Bergen har også styrket bemanning og kompetansenivå de siste årene.
- Sosiale tjenester: Vi bruker mer enn beregnet utgiftsbehov, spesielt høyt på personer med rusutfordringer. Vi har lenge hatt noen av de høyeste sosialhjelpssatsene i landet.
- Eiendomsforvaltning: Vi har høyere utgifter til drift, renhold og forvaltning, men ligger lavere på vedlikehold. Omorganisering av renholdstjenesten i 2025 er forventet å gi effekt.
- Veivedlikehold: Kostnader per meter vei ligger mye høyere når det gjelder drenering og håndtering av overvann. Vi ligger lavt på investering og høyt på vedlikehold – noe som har gitt et vedlikeholdsetterslep.
- Vann, avløp og husholdningsrenovasjon: Feltet drives etter selvkost. Vi har de laveste gebyrene blant storbyene.
For flere ASSS-tall, se nettsiden www.ks.no/asss-hjem/