Fotoet kan dokumentere kommunal eller privat virksomhet, eller det kan helt tilfeldigvis ha blitt en del av et arkiv. Vi vil vise fotoets opphav og funksjon, samt formidlingsevne og plassering i arkivet.
Månedens foto er skannet fra et acetatnegativ fra arkivet etter Bergens Arbeiderblad. Fotoet er et av flere som ble brukt i en reportasje om trafikksituasjonen på Danmarks plass i februar 1964. En nylig omlegging av trafikken var tema. Fotoet dokumenterer Fjøsangerveien like etter Danmarks plass, slik gaten fremsto i 1964. De høye blokkene på høyre side sto ferdig i 1963, og var bygd der en av strøkets første saneringer ble gjennomført. Senere ble større deler av Solheimsviken sanert for nybygging. I bakgrunnen ses Solheim skole som ble rammet av brann på slutten av 1960 tallet, og som senere ble revet på 1970-tallet.
Bildet viser at det allerede i 1964 var bra trafikk i Fjøsangerveien. Konstabelen har stoppet trafikken mot nord, og det har dannet seg en lang kø av biler. Dette fotoet og de andre som ble tatt samme dag og sted, dokumenterer tidens trafikksituasjon og byens økende trafikk. Etter at bilrasjoneringen opphørte i 1960 kunne vanlige folk uten spesielle behov skaffe seg bil, og dette fikk konsekvenser for trafikkutviklingen. Fotgjengerne har fått mindre rom til å bevege seg, det ser en om en sammenligner med foto tatt ti år tidligere, men området er ennå ikke overtatt av biler og tungtrafikk.
Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen
Det er bevart ganske mange konvolutter med negativer fra trafikkreportasjer fra Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen. Denne type stoff ser ut til å ha vært populært både før og etter 1964, og fotoene er på mange måter typisk for dette arkivet.
Arkivet etter Bergens Arbeiderblad er et av de større private arkivene som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Det består av aviser, klipparkiv, negativer fra perioden 1952-1977 (der årene 1975-76 mangler), papirkopier fra 1980-1990 tallet og negativer fra perioden 1987-2000. Arkivet er grovordnet. Det mangler en del foto som ble brukt i avisen, noe er gått tapt før materialet ble overført til byarkivet, og noe er tatt vare på av fotografer som jobbet for avisen.
Skannede acetatnegativer fra arkivet etter Bergen Arbeiderblad, fra februar 1964.
Det finnes både bedre og dårligere bevarte negativer i arkivet, negativene fra området ved Danmarks plass i 1964 er rimelig godt bevart. Rask fremkalling og manglene vasking av fiks fra negativene har i flere tilfeller forringet kvaliteten. Noen ganger vises merker etter fiks og uheldig håndtering. Et annet problem er at det enkelte ganger ble brukt mindre lysømfintlig film, noe som kompliserer skanning av negativene. Undereksponering er mye mer vanlig enn overeksponering, som nesten ikke forekommer.
Acetat negativ og positiv film
Acetat negativ og positiv film ble oppfunnet allerede i 1901, og videreutviklet av Kodak og lansert som «safety film» i 1909. Acetat filmbase er mye mindre brennbar enn nitrat filmbase som var acetatbasens forløper. Begge filmbasene er laget av cellulosebasert plast, den ene nitrat- og den andre acetatbasert. Utover 1920-tallet ble det krevd at amatørfilmer skulle produseres på acetatbasert film, fordi denne filmen var mer brannsikker enn nitratbasert film. I Norge ble acetatfilm mest brukt til levende film i perioden før 1950. Fra 1950-tallet ble nitratnegativer avløst av negativer i acetat. Oppbevaring i miljø med for høy temperatur og dårlig luftsirkulasjon skader acetatnegativer, og endrer den kjemiske balansen i disse. Syre blir fremtredende, og negativene kan rammes av det som kalles «eddiksyresyndrom». Når negativene har nådd dette stadiet av nedbryting, kan emulsjonen løse seg opp, og plasten kan tørke og krakelere. Da er allerede mye av informasjonen i negativet tapt.