Et ordningsprosjekt
I disse dager avslutter vi et ordningsprosjekt av arkivet etter arkitekt Anders Nortvedt (1902-1970). Tidligere rådhusforvalter Leif Eriksen har skiftet beite og jobber nå som arkivar på byarkivet, ved siden av å være pensjonist. Han legger for tiden siste hånd på arkivet etter Nortvedt, som byarkivet overtok etter datteren Kari Nortvedt sitt dødsbo i 2011. Arkivmaterialet ble pakket i kasser og satt på vent i fjellhallene på Kalfaret i påvente av midler til et ordningsprosjekt. I 2016 var vi så heldige at vi fikk midler fra Norsk kulturråd og i 2020 kom vi endelig i gang med å sortere, organisere og registrere materialet. Nederst kan du se flere smakebiter fra arkivet.
Arkivet
Arkivet er innholdsrikt og gir et godt bilde av hvem Anders Nortvedt var. Hoveddelen består av tegninger og dokumenter knyttet til prosjekter han jobbet med. Bygningstegninger, skisser, korrespondanse og prosjektbeskrivelser forteller om hvordan han jobbet, og hvordan han tenkte om arkitektur. I tillegg inneholder arkivet skisser fra studietiden og senere i karrieren, foto, avisutklipp, oppmålingstegninger av eldre bygninger og litt private dokumenter – til sammen en rekke spor etter en yrkesmann og et levd liv.
Arkitekten
Anders Nortvedt er ikke en veldig kjent arkitekt, men han har tegnet flere kjente bygninger i Bergen, som BT-huset i Nygårdsgaten (1961), Industrihuset på Møhlenpris (1954) og Frøkenstiftelsen i Fosswinckels gate (1960). Dessuten var det Nortvedt som tegnet den velkjente sporveiskiosken på Vågsallmenningen (1955). Han hadde også flere oppdrag for Universitetet i Bergen og for Hilmar Reksten. For sistnevnte tegnet han funksjonærboliger og kontorbygninger på Paradis. Tidlig i karrieren var han en av arkitektene knyttet til en stilretning som kalles Bergensskolen, som kjennetegnes ved at materialer, farger og detaljer følger vestnorsk byggeskikk med bruk av gråsteinsmur, supanel og at bygningene følger terrenget. Hans eget hus «Knausen» (1934) på Paradis er et godt eksempel på denne stilarten. Senere bevegde han seg mer over mot funksjonalismen.
Nortvedt reiste til Trondheim for å studere arkitektur ved NTH i 1922-1927. Karrieren startet han ved å jobbe for arkitekt Egill Reimers (1868-1946) i 1929-1936, og var blant annet med på arbeidet med Tinghuset i Bergen. I 1936 startet han sin egen arkitektpraksis. I årene 1936-1941 og 1945-1946 var Nortvedt sekretær for Bergen Arkitektforening og Styremedlem i Norske arkitekters landsforbund i 1945-1947.
Utenom tegning av nye bygg hadde Nortvedt et sterkt engasjement for fortidsvern. Rundt 1910 begynte arkitektforeningene i Oslo, Bergen og Trondheim med en systematisk oppmåling av førindustriell byggekunst. Formålet var både å lære mer om og å ta vare på den norske bygningsarven. Arkitekt Johan J. Meyer (1860-1940) var professor ved NTH i Trondheim da Nortvedt var elev der og han deltok på studieturer med Meyer for å drive med oppmåling av eldre bygg. Dette var nok et tema som opptok Nortvedt, som ledet oppmålingen av Bryggen i Bergen og Fredriksvern i Stavern. Han ledet også gjenreising av Schøtstuene. Noe av arkivmaterialet bærer preg av interessen for eldre norsk bygningshistorie, både ved oppmålingsskisser, detaljtegninger av ornamenter, foto av f.eks. Urnes stavkirke og hefter om eldre byggeskikk.