Månedens dokument for mars 2014 er to fotografier av båten som fraktet de folkevalgte Eidsvollsmennene fra Bergen til Lærdal i mars 1814. Fotografiet er tatt av Knud Knudsen, og viser båten som fikk navnet Eidsvollsbåten ved kai på Damsgård. Fotografiene er udaterte, men de er sannsynligvis fra 1870-80-tallet.
Båten var av typen vengebåt. Det er en plattgattet robåt, med oppbygd veng eller hus akter. Vengebåter ble ofte brukt av «bedre folk» og embedsmenn på reiser. Denne var eid av Hoffagent Herman Didrich Janson. I anledning reisen til Lærdal hadde båten to tjenere, ti roere og en styrmann. To følgebåter fraktet bagasjen. Rutebåter fantes ikke, og en sjøreise fra Bergen til Christiania var ikke aktuell.
Veiene mellom Vest- og Østlandet i tiden rundt 1814 var ifølge F.M. Wallem, som forfattet boken «Bergen og Bergenserne 1813-1814», dårlige og besværlige. Selv de mest bekvemme fjellovergangene var besværlige. Spesielt ille var veiene og fjellovergangene i vårløsningen. Eidsvollsmennene fra Bergen valgte derfor å reise med vengebåt til Lærdalsøyri, og videre via den relativt godt opprustede postveien fra Lærdal til Christiania. Hele reisen fra Bergen til Eidsvoll tok fjorten dager i 1814, medregnet et opphold på fire døgn i Christiania før ferden gikk videre til Eidsvoll. Reisen til Lærdalsøyri tok tre og en halv dag.
De valgte representantene til Eidsvollsforsamlingen var sorenskriver i Nordhordland Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849), visekommandant på Bergenhus Peter Motzfeld (1777-1854), sogneprest i Nykirken Jonas Rein (1760-1821), kjøpmann og reder Jens Rolfsen (1765-1819) og kjøpmann Frederik Meltzer (1779-1855). Representantene var valgt av valgmenn. Valgmannsvalget i Bergen foregikk i byens kirker 11. mars 1814, der menighetene avla ed på å hevde Norges selvstendighet. Valgmennene valgte Eidsvollsrepresentantene tre dager etter. Valgmennene i byene ble valgt av borgere over 25 år.
Reisen til Eidsvollsforsamlingen er dokumentert i Fredrik Meltzer dagbok. Meltzer skrev dagbok store deler av livet, også i 1814. Sjøreisen startet fra fløttmannsbryggen i Dreggen 25. mars kl. 11.45. og fortsatte til Alverstraumen der de overnattet hos fru Kahrs på Remme. Dagen etter, 26. mars, nådde de Skjærjehavn, som ifølge Meltzer var et «Dårlig sted». Stedet var såpass dårlig at Eidsvollsmennene valgte å drikke egen kaffe og spise medbrakt niste. Måltidet ble sannsynligvis tilberedt av tjenerne som var med. Sygnefest ble neste stoppested ut på ettermiddagen. Stedet imponerte ikke bymennene, og de måtte overnatte på flatseng av halm. Neste dag nådde de Kvamsøy brygge som var preget av forfall. Følget valgte derfor å spise om bord på båten, mens de underholdt seg med anekdoter, ordspill, satirer og annet. Selve losjiet var akseptabelt. Den 28. mars ankom vengebåten knutepunktet Frønningen kl. 11.45, der ble de reisene traktert med kaffe. I tillegg fikk de lese aviser som «Christiania bladene» og «Tiden». Lærdalsøyri, som de reisene nådde om ettermiddagen 28. mars, fremsto som lite tiltalene for Meltzer, stedet var ifølge ham preget av fattigdom og skitt. Løstgående griser og hunder rystet og overrasket Eidsvollsmennene, som ønsket å dra fra stedet så snart det var mulig. Neste morgen 29. mars reiste følget videre oppover Lærdalsdalen til hest. «God vei, godt vær og god hest» skriver Meltzer i dagboken.
Hoffagent Herman Didrich Jansons vengebåt var sannsynligvis bygd ved Svanøy, der Janson gjennom giftemål ble eier av Svanøy hovedgård. Janson var eier av Damsgård hovedgård fra 1796. Vengebåten ble senere testamentert til Bergen museum i 1895 av Herman D. Jansen. I 1940 ble båten ødelagt i en brann ved Marieneholmen.
Kilder
- «Henrik Meltzers dagbøker i utdrag» ved Knut Nygaard fra 1949.
- «Bergen og bergenserne i 1813-14.» F. M. Wallem. 1874.
- «Bergen 1814-1914» Bind I. Bergen kommune 1914.
- Store Norske Leksikon, nettutgaven.