Med sin lune maritime beliggenhet vender Bergen ansiktet mot Nordsjøen og videre mot Atlanterhavet. I byens lange historie har havnen vært dens viktigste kjennemerke. Det er derfor ikke uten grunn at Bergen også feiret sine 900 år med å invitere verdens havnebyer til en fire dager lang internasjonal kongress i byjubileumsåret. Fra 28. september til 4. oktober 1970 samlet 25 nasjoner fra fire verdensdeler seg til fagfest og symposium, mens 10 nasjoner deltok med bidrag til havneutstilling i Bergenshallen. Invitasjonene gikk ut fra Bergen by, Norges Varemesse, Utenriksdepartementet, Norges Rederforbund, Norges Eksportråd, Skipsfartsøkonomisk Institutt ved NHH, Direktoratet for Utviklingshjelp og Institutt for Havnebygging ved NTNU.
På tampen av en gullalder
Ideen om en internasjonal havnekongress ble luftet av arbeidsutvalget for byjubileet. De trosset noen mildt advarende pekefingre, og satte ned en arbeidskomite som fikk ansvaret for gjennomføringen. Symposiet skulle være utgangspunkt for fagdiskusjoner i et internasjonalt forum, og var rettet mot utvikling og ny teknologi. Fagutveksling og nettverksbygging ble ansett som viktig, og på programmet stod flere get-together-parties og cocktail-parties. I hovedkvarteret i selskapslokalene i Olav Kyrres gate 11 ble det opprettet en egen «Port 70 Club» for kongressdeltakere med gjester, med «fully licenced bar» åpen fra klokka 15.00 hver dag.
Bergen hadde på denne tiden flere rederier i verdensklasse. Hilmar Rekstens rederier stod på toppen, i klasse med kjente redere som Aristoteles Onassis, og vi hadde dessuten både Westfal-Larsen og A/S J. Ludwig Mowinckels rederier som stod svært sterkt internasjonalt. Bergens Mekaniske Verksteder hadde bygget, vedlikeholdt og reparert jernskip i over 115 år, og holdt fortsatt stand i 1970. Med Solheimsviken, Puddefjorden, Dokkeskjærskaien, Skoltegrunnskaien, Festningskaien, Tollbodkaiene, Nøstebukten, Møhlenpriskaien, Bryggen og Vågen som bakteppe, og Håkonshallen, Handels- og Sjøfartens Hus og Bergenshallen som scene, organiserte byen utstilling og symposium om havn, handel og sjøfart i nåtid og fremtid
Når en ser det slik, er det kanskje heller ikke så rart at mappen om Port 70 går over hele fire arkivbokser og veier bortimot 14 kilo. Her finnes møtereferater, invitasjoner, programmer, brosjyrer og korrespondanse mellom bidragsytere, arrangører, foredragsholdere, havnetopper og prominente gjester, samt diverse regnskap.
Havnen og det store eventyret
Utstillingen var også en fagutstilling som skulle representere en mønstring av verdenshavnene. Den viste blant annet fram en rekke av de viktigste og mest effektive havnene i Europa og USA. Den var myntet på spesialistene, men appellerte likevel til et tusentalls besøkende fra alminnelig publikum. Man kan undre seg over at alminnelige folk gikk i hopetall for å besøke en havnemesse. Men i 1970 var det fortsatt ikke hver dag man hadde besøk fra den store verden. Sjømannskapet stod fortsatt sterkt, og havet med de tusenvis av havner lokket unge guttehjerter. Hermetiske bokser med Corned beef fra fe som hadde gresset på de brasilianske marker stod på menyen hos mange familier, og på utstillingen kunne man besøke en stand fra havnebyen Vitoria i Brasil. I New York var World Trade Center under konstruksjon, og byggets funksjon stod sentralt i utstillingen sammen med informasjon om havnen og dens fasiliteter. Derfor betalte mange gladelig de 5 kronene det kostet å komme inn.
Suksess med bismak
Økonomisk ble kongressen en byrde. Inntektssvikten ble betydelig større enn man kunne forutse, både med hensyn til utstillingen og symposiet. De ikke-budsjetterte utgiftene til sekretariatet kom etterhvert opp i flere titalls tusen kroner, og representerte en overraskelse i budsjettet. Utstillingens underskudd var på over 200.000 kroner, og aktiverte Bergen kommunes utstillingsgaranti på 50.000 kroner. Det var på forhånd ytret tanker fra forskjellige hold om at en slik kongress ikke ville være økonomisk bærekraftig, blant annet av siviløkonomen Finn Jørstad. Fra faglig synspunkt var kongressen særdeles vellykket, og fra et byjubileumssynspunkt var det sannsynligvis verdt det, sett fra dypet av over fire tettpakkede arkivbokser.