Gå tilbake til:
Du er her:
‘Tilkjendegivelser om kremasjon’ fra arkivet etter Bergens Likbrendingsforening. Foto: Ståle Krantz Bruland, Bergen byarkiv.
‘Tilkjendegivelser om kremasjon’ fra arkivet etter Bergens Likbrendingsforening. Foto: Ståle Krantz Bruland, Bergen byarkiv.

Bergens likbrendingsforening og Norges første krematorium 1893 - 1914

Dokumenter fra Bergens likbrendingsforening, byggekomité og Byarkitektens arkiv om bygging av Møllendal krematorium, og kremasjonsprotokoller fra Gravferdsmyndigheten er ført inn i Norges dokumentarv.

Fra 1860-årene vokste det frem en europeisk bevegelse som påpekte økende problemer med jordfestelse. Plassmangel i sterkt voksende byer, sanitære forhold og smittefare var drivende krefter. Til Norge kom bevegelsen på slutten av 1880-tallet. Bergens likbrendingsforening ble stiftet i 1890 og ble et kraftsenter i bevegelsen. Arkitekt Schak Bull ble foreningens første formann, og andre fremtredende styremedlemmer var legene Daniel Cornelius Danielsen, Gerhard Armauer Hansen og Klaus Hansen. Andre kjente medlemmer var Edvard og Nina Grieg.

Etter Lov om kremasjon ble vedtatt i 1898, ble foreningens fremste sak etablering av et krematorium i Bergen. Krematoriet sto ferdig i 1907, med Schak Bull som arkitekt. Norges første krematorium var en realitet, tegnet inn i kjelleren av Møllendal kapell, som ble anlagt i 1874.

Møllendal kapell bygget i 1874. I kjelleren ble landets første krematorium etablert i 1907. Fra Norges kirker, Bergen bd. 2.
Møllendal kapell bygget i 1874. I kjelleren ble landets første krematorium etablert i 1907. Fra Norges kirker, Bergen bd. 2.
 

Arkivene

Kildene forteller om initiativer og formelle handlinger som ledet frem til ordninger for offentlig kremasjon i Norge, og om byggingen av landets første krematorium. Videre finnes dokumentasjon av den faktiske kremasjonshandlingen, menneskene som ble kremert de første tiårene og hvor de ble gravlagt.

Bergens likbrenningsforenings arkiv består kun av 59 utfylte 'Tilkjendegivelser om kremasjon’, erklæringer om at underskriveren som sin siste vilje ønsker kremasjon. Teksten her bærer preg av at den er forfattet før likbrendingsloven av 1898 og før krematoriet i Møllendal ble åpnet i 1907.

Arkivsakene etter Byggekomiteen for Møllendals krematorium består av byggekomiteens protokoll 30.09.1906 – 27.06.1907, samt korrespondanse, anbudsdokumenter og tegninger vedr. selve byggingen. Her er detaljerte opplysninger om selve bygget, ovnen og hydraulisk heisanretning.

Kremasjonsprotokoller for Møllendal krematorium (nr. 23 og nr. 25) dekker i utgangspunktet tidsrommene 1907‐1928 og 1928‐1970.

Les mer i nominasjonen

Den nasjonale komiteen sin begrunnelse

"Utvalget av arkivdokumenter viser et skifte i holdninger til gravferd i Norge på slutten av 1800-tallet. Dette er et tema som ellers er lite nedfelt i skriftlige kilder. Kildene dokumenterer planene og byggingen av det første krematoriet i Norge, som ble åpnet på Møllendal i Bergen i 1907. Krematoriesaken er et eksempel på at en sak som etterhvert blir stor og omfatter hele samfunnet, kan starte som små og individuelle initiativ fra enkeltpersoner. Materialet dokumenter at kremasjonssaken var viktig for sterke krefter i samfunnet i denne brytningstiden. Det er et tema som har hatt stor betydning for åndsliv, byplanlegging, arealbruk, helseforhold og kultur i tiden som har fulgt etter."

Lansering 

Les mer

Arkivportalen

Notater og tegning fra arkivet etter Byarkitekten i Bergen. Foto: Ståle Krantz Bruland, Bergen byarkiv.
Notater og tegning fra arkivet etter Byarkitekten i Bergen. Foto: Ståle Krantz Bruland, Bergen byarkiv.
 

I Arkivportalen kan du se mer detaljert hva de ulike arkivene inneholder.