Gå tilbake til:
Du er her:
Sykeprotokoller fra koleralasarettene i Bergen 1848-1849. Foto: Ståle Krantz Bruland, Bergen byarkiv.
Sykeprotokoller fra koleralasarettene i Bergen 1848-1849. Foto: Ståle Krantz Bruland, Bergen byarkiv.

Koleralasarettet i Bergen 1848 - 1849

I 1848 ble Bergen rammet av den dødelige sykdommen kolera. Det ble nedsatt en sunnhetskommisjon og opprettet tre lasaretter. Sykeprotokoller fra lasarettene er innført i registeret Norges dokumentarv.

10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist. Sykdommen spredte seg raskt til fattighusene i nærområdet. En epidemi hadde brutt ut. Christi Krybbe fattigskole ble rekvirert som koleralasarett. Mange døde de første ukene, og sunnhetskommisjonen måtte også ta i bruk Sukkerhuset og logen Den gode Hensigt sin bygning som lasarett fra januar 1849.  

Koleralegene ved lasarettene førte sykeprotokoller med opplysninger om pasientenes navn og løpenummer, alder, bolig/adresse, "Borgerlig Stilling", når innkommet, når utskrevet evt. dødsdato, samt enkelte anmerkninger om sykdommens vesen, symptomer, årsak, spredning, behandling m.v., og i noen tilfeller pårørendes navn. Her kan vi følge sykdommens spredning og smitteveier i tid og rom: «saa at sige fra Seng til Seng, og dernæst fra værelse til værelse», og fra strøk til strøk i byen. Protkollene ga dermed grunnlag for økt vitenskapelig forståelse av epidemiske sykdommer i samtiden.

Midt i bildet ses losjen Den gode Hensikt der det ene koleralasarettet holdt til i 1849. Fotograf: Knud Knudsen, 1865. Arkivet etter Formannskapet i Bergen, Bergen byarkiv.
Midt i bildet ses losjen Den gode Hensikt der det ene koleralasarettet holdt til i 1849. Foto: Knud Knudsen, 1865. Formannskapet i Bergen, Bergen byarkiv.
 

Sykdommen rammet spesielt fattige og arbeiderklassen på grunn av dårlige boforhold og sanitære forhold. Dette førte til økende forståelse for forholdet mellom fattigdom og sykdom, og synet på det offentliges ansvar for bekjempelse av epidemier ble endret. Epidemien og forskningsarbeidet foranlediget derfor økt kommunalt ansvar for vesentlige helsefremmende tjenester som i Bergen resulterte i landets første moderne kommunale vannverk og det første helkommunale renovasjonsvesen. Dette fikk stor betydning for folkehelsen, og den epidemiske dødeligheten i Bergen var på retur fra 1860-tallet.

Den nasjonale komiteen sin begrunnelse

"Det er få bevarte kilder i Norge som kan belyse en omfanget av en epidemi og smitteveiene i et lokalsamfunn. Protokollene er et eksempel på lokale myndigheters håndtering av en epidemi for over 170 år siden. Kildene ble også brukt til nyskapende forskning om behandling av kolera i samtiden. Protokollene fra koleralasarettet i Bergen representerer en økt forståelse av smittsomme sykdommer i utvikling av et norsk helsevesen på 1800-tallet."

Les mer i nominasjonen av sykeprotokollene

Nytt kommunalt vannverk: «Vandkunsten», fontene satt opp på Torgallmenningen i 1855 for å markere åpningen av drikkevannsledningen fra Svartediket. «Vandkunsten» til venstre. Fotograf: Knud Knudsen, 1865. Arkivet etter Formannskapet i Bergen, Bergen byarkiv.
Nytt kommunalt vannverk ble fremskyndet som følge av koleraepidemien. Her ses «Vandkunsten» til venstre, en fontene satt opp på Torgallmenningen i 1855 for å markere åpningen av drikkevannsledningen fra Svartediket. Foto: Knud Knudsen, 1865. Formannskapet i Bergen, Bergen byarkiv.
 

Lansering

Les mer

Digitalarkivet

Her kan du lese i sykeprotokollene. 

Arkivportalen

Oversiktsbilde over deler av Bergen der koleraepidemien herjet. Fotograf: Knud Knudsen, 1865. Arkivet etter Formannskapet i Bergen, Bergen byarkiv.
Oversiktsbilde over deler av Bergen der koleraepidemien herjet. Foto: Knud Knudsen, 1865. Arkivet etter Formannskapet i Bergen, Bergen byarkiv.