Fra 1600-tallet ble det drevet utstrakt sjørøveri fra Marokko, Alger, Tunis og Tripoli. Handelsskip fra Italia, Spania og nordeuropeiske stater ble kapret og mannskapene internert som slaver. Dette var et stort problem for skipsfarten til Middelhavet.
Det fantes få og pålitelige avtaler mellom skipenes nasjonalstater og sjørøverstatene, og farten ble derfor regnet som meget farlig helt frem til rundt 1800. I norsk, og særlig i bergensk sjøfartshistorie, finnes mange beretninger om sjøfolks slaveri hos nordafrikanske sjørøverstater.
Frem til midten av 1700-tallet ble størstedelen av fiskeeksporten, tørrfisk og saltsild, fraktet til middelhavslandene med Nederlandske skip. Det var derfor et sterkt ønske fra bergenske redere at denne handelen kunne drives med norske skip.
Joachim Hynnemør var født i Brandasund og tok skipperborgerskap i Bergen i 1739. Hans reiser med "EBENESER" til Salé i Marokko i 1747 og til Smyrna i Tyrkia i 1756 ble foretatt for å skaffe Bergen direkte fart på Middelhavet.
Etter Hilbrant Meyers beretning er Hynnemør den første skipper som besøkte det østlige Middelhav og Marokko under dansk (norsk) flagg.
Digitalarkivet
Transkripsjonen
Litteratur
- B. E. Bendixen: Træk af Bergens Sjøfarts & Handelsliv I forrige Aarhundrede, Bergen 1893.
- Den Norske Sjøfarts Historie, 1. Bind, s 518.