Gå tilbake til:
Du er her:

Forskningsomtale: Tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell

FHI har levert en omtale av forskning som ser på hvordan en kan rekruttere og beholde leger og annet helsepersonell i utkantstrøk.

I et prosjekt Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest har med Folkehelseinstituttet, HVL og KS ønsket faggruppenettverket i etaten for tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune å få vite hvilke tiltak som er effektive for å rekruttere og beholde helsefaglig og annet personell som arbeider med personer med utviklingshemming. 

Bakgrunn

Det er en utfordring å rekruttere og beholde av faglært personell i tjenester til personer med utviklingshemming. Det er et også problem å beholde helsepersonell i utkantstrøk og kontinuiteten er viktig for kvaliteten i helsetjenestene.

En rapport fra Helsedirektoratet om utredning og diagnostisering av utviklingshemmede fra 2019 viser til at det er mellom 47.000 og 61.500 personer med utviklingshemming i Norge. Personer med nedsatt funksjonsevne har samme rettigheter som alle andre, blant annet til selvbestemmelse, deltagelse, inkludering og respekt. Det er avdekket at personer med utviklingshemming blir utsatt for diskriminering og rettighetsbrudd. I tillegg får de dårlig helseoppfølging. Å sikre rett kompetanse i tjenestene vil kunne ivareta forsvarlighetskravet og forbygge for rettighetsbrudd.

Hva finnes av forskning på dette området?

Etter å ha gjennomgått 3424 referanser kunne ikke FHI identifiserte systematiske oversikter som omhandlet helsepersonell som arbeidet med personer med funksjonshemming. En systematisk oversikt er en samling av ulike enkeltstudier som dekker det samme forskningsspørsmålet og som gir et bedre og helhetlig bilde av forskningen som finnes. 

FHI fant derimot en systematiske oversikt fra 2021 som vurderte tiltak for å rekruttere og beholde leger og annet helsepersonell i utkantstrøk. I dialog med fagruppenettverket i Bergen kommune bestemte en å likevel gå videre i prosessen og omtale denne siden funnene kunne  være aktuelle for andre deler av helsetjenesten der det er vanskelig å rekruttere og beholde personell.

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten vurderte tiltak for å rekruttere og beholde leger og annet helsepersonell i landlige og avsidesliggende områder (utkantstrøk). Den inkluderte 34 observasjonsstudier, med totalt 58 188 deltakere og de fleste hadde under 100 deltagere. Fem av disse studiene var fra Norge, og fire av dem er spesielt omtalt i forskningsomtalen. 

Last ned hele forskningsomtalen:  

Resultatene i kunnskapsoppsummeringen viser at:

  • Utdanningstiltak med fortrinnsrett for medisinstudenter fra utkantstrøk fører muligens til at noen flere leger blir værende i utkantstrøk.
  • Tiltak som gir ansatte mulighet til sykepleierutdanning fører muligens til at flere blir værende på arbeidsplassen.
  • Profesjonelle støttetiltak som frivillig valg av turnusplass fører muligens til noe økt rekruttering og til at noen flere leger blir værende i utkantstrøk.
  • Det er usikkert om regulatoriske tiltak som for eksempel gjenytelser i form av spesialistutdannelse eller økonomiske insentiver gjør at leger blir værende i utkantstrøk .

Likevel sier FHI i vurderingen av resultatene at vi har generelt liten eller svært liten tillit til dem på grunn av usikkerhet rundt metodisk kvalitet på de inkluderte studiene, ulike resultater på tvers av studiene, at de fleste studiene er utført i USA, samt overføringsverdien mellom tiltak for å rekruttere personell til utkantstrøk og tiltak for å rekruttere personell til arbeid med personer med utviklingshemming. 

Hvordan bruker en forskningsomtalen i kommunen?

Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun fra område for helsetjenester i FHI, som har skrevet forskningsomtalen, vil presentere funnene fra den systematiske oversikten til faggruppenettverket i etat for tjenester til utviklingshemmede. 

Om faggruppenettverket ønsker det kan en for eksempel fortsette prosessen gjennom metoden “Fra kunnskap til beslutning” som hjelper kommunen i sorteringen av både 1)best tilgjengelige forskningsbaserte kunnskap, 2)befolkningens kunnskap, behov, verdier og preferanser og 3)tjenestenes ressurser, inkludert fagekspertise, mot å ta en beslutning. Da klarer en lettere å finne ut om denne forskningsomtalen faktisk har en overføringsverdi til egen kontekst og komme fram til vegen videre. 

Send inn kunnskapsbehov

Har du behov for forskningsresultater på ditt tjenesteområde? Nå kan alle som jobber med helse- og omsorgstjenester i kommunene i Vestland og Rogaland komme med forslag til problemstillinger som er aktuelle i tjenestene.