- Lurer du på effektene av ulike tiltak eller behandlinger som din kommune tilbyr innbyggerne, og om det finnes andre, bedre alternativer?
- Skal det skrives planer eller gjøres viktige beslutninger i din kommune, hvor det vil være viktig å se til oppsummert og kvalitetssikret forskning?
- Nå kan alle som jobber med helse- og omsorgstjenester i kommunene i Vestland og Rogaland stille forslag til hva en trenger og metodevurderinger for tjenestene.
- I prosjektet med Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestland prioriterer vi forslag, inviterer deg inn i en prosess hvor vi leter etter relevant forskning og hjelper deg i å sortere i alle momentene du trenger for å ta en beslutning.
Still forslag her! PS: Vi har for tiden venteliste på grunn av mange oppdrag. Send gjerne inn, så tar vi kontakt når det åpner seg opp litt mer tid.
Dette skjer når du stiller forslag
- Du får beskjed om at vi har mottatt forslaget og hvem du kan kontakte i prosessen.
- Kunnskapskommunen vurderer med forskerpartnere om dette skal prioriteres og hvordan det kan løses.
- Om forslaget ditt blir prioritert, kontakter vi deg for utdypning og for å få felles forståelse av hvilken kunnskap du er ute etter. Du kan forvente deg en prosess med fire samtaler. For å ta kunnskapen i bruk, kan være lurt å invitere andre i kommunen med inn i prosessen. Det gjør det lettere med forankring og du får noen å diskutere med.
- Vi publiserer en forskningsomtale og har en dialog med deg om hvordan en skal bruke den - og finne ut av hvordan flere kan få bruk for denne informasjonen.
- Vi evaluerer både hvordan prosessen frem til forskningsomtalen og bruken av forskningsresultatene etter 6 måneder.
Om prosjektet
Sammen med Folkehelseinstituttet, Høgskulen på Vestlandet og KS har Kunnskapskommunen etablert en ordning for å bestille, vurdere, prioritere og levere kunnskapsoppsummeringer.
Ordningen er finansiert med midler fra Norges forskningsråd, og målet med prosjektet er å levere forskningskunnskap som beslutningsstøtte for kommunene. Dette kan komme i litt ulike format, og er for eksempel avhengig av tiltaket som skal undersøkes, hvordan kunnskapen skal brukes og hva som finnes av forskning. Forslag vil derfor kunne besvares på litt ulike måter, og vil bli gjenstand for prioritering og vurdering opp mot prioriteringskriteriene for helse- og omsorgstjenestene: nytte, alvorlighet og ressurser.
Skjemaet som brukes til å stille forslag er basert på en enkel metode for å presisere og avgrense det kunnskapsbehovet du har, og slik å gjøre det til et forskningsspørsmål som kan undersøkes nærmere. Du kan bare hoppe rett inn i skjemaet i lenken over, men vi har også laget en liten veiledning til skjemaet, med litt forklaringer, og med litt informasjon om hvordan forslagene behandles. Se veiledning her:
Bygger på erfaring
Kunnskapskommunen gjennomførte et pilotprosjekt for ordningen i 2019, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, og mottok totalt 123 forslag. Se alle forslag, resultater og rapporter fra pilotprosjektet her.
På bakgrunn av erfaringene fra pilotprosjektet legges det nå mer vekt på et smidig system for å løse prosjektets hovedutfordring, nemlig å tilby kommunale beslutningstakere oppsummert forskning, i et tilgjengelig og forståelig format, når de trenger det. Derfor vil ordningen ha et løpende mottak uten «søknadsfrister», og det legges vekt på forslagets relevans for aktuelle beslutninger i kommunen.
Det er også svært viktig at resultatene fra disse kunnskapsoppsummeringen diskuteres godt når de mottas i kommunene. For en helhetlig kunnskapsbasert praksis, må resultatene som forskningen viser ses opp mot praktisk, erfaringsbasert kunnskap, og mot brukernes perspektiver og kunnskap. For eksempel kan resultatene fra forskningen ofte være usikre, eller det er gjort få/ ingen studier, og brukere som mottar samme tjeneste kan ha ulike tilstander og behov. Derfor er det svært viktig å tolke og forstå forskningsresultatene, og sette de inn i kommunenes kontekst.
Kunnskapsløft for kommunene
Denne nye ordningen med kunnskapsoppsummeringer er et viktig ledd i en større satsing i Kunnskapskommunen, KS og kommunesektoren. Slik HelseOmsorg21-strategien og Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) har fremlagt, er det behov for et kunnskapsløft for kommunene, og mer systematikk i kunnskapsarbeidet. Ordningen skal bidra til å identifisere kommunenes kunnskapsbehov og prioritere mellom disse.
Parallelt med prosjektet om kunnskapsoppsummeringer etableres også Kommunenes strategiske forskningsorgan Vest (KSF), for forskning i kommunene. Samarbeidsorganet skal styrke og målrette kunnskapsarbeidet i kommunene – som eier eller partner i forskningsprosjekter, og som bruker av forskning. Opprettelsen av slike samarbeidsorgan er anbefalt i KSF-rapporten, og som en del av et kunnskapssystem for kommunene, skal aktive FoU-nettverk eller «kommuneklynger» innenfor hver region, jobbe opp mot KSF Vest, for å samordne sektoren og hver enkelt kommune i spørsmål om FoU og kommunenes kunnskapsarbeid.
I en oppstartsfase vil ordningens prosjektgruppe, med Kunnskapskommunen og samarbeidspartene vurdere innkomne forslag, men det er på sikt ønskelig å knytte KSF tettere på prosjektet som et styringsråd, eller en styringsgruppe. Det er også ønskelig å bruke FoU-nettverkene/ klyngene mer i dette arbeidet, f.eks. med å prioritere egne forslag fra regionen.
Les mer om forskningsomtalene fra 2021 - 2023:
- Boligformer for eldre
- Tre forskningsomtaler om velferdsteknologi for personer med utviklingshemming
- Tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell
- Tavle- og klyngemøter i helsetjenesten
- Opplæring kan fremme sunn seksuell helse hos utviklingshemmede
- Tiltak mot ensomhet blant eldre
- To forskningsomtaler om kompenserende tiltak i barnevernet
- Musikkterapi etter hjerneslag
- Tre forskningsomtaler om fallforebygging, gangtrening og egentrening
- Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår
- Helseeffekt av langvakter og sammenhenger mellom langvakter og uønskede hendelser
Se kunnskapsoppsummeringer fra 2021 - 2023:
Kontaktperson: Herdis Moldøen og Lars Bergesen