Siden 1870 har barn gått i tog den 17. mai, etter Bjørnstjerne Bjørnson og Peter Quams berømte initiativ.
Bjørnstjerne Bjørnson var kunstnerisk leder for Det Norske Teateret i Bergen fra 1857 til 1859. Det siste året satte den da nygifte forfatteren og journalisten opp Hærmendene på Helgeland i teateret, utgav bondefortellingen «Arne» og den første versjonen av «Ja, vi elsker». I arkivet etter 17. maikomiteen 1859, oppbevart ved Bergen Byarkiv, kan vi se at den 27 år gamle Bjørnstjerne Bjørnson også var med i 17. maikomiteen dette året.
I arkivet finner vi blant annet en innbydelse til å bidra med pengegave til gjennomførelsen av festen. Det er her vi finner Bjørnsons signatur blant komiteens underskrifter.
I tillegg til bidragsprotokollen finnes regnskapsbilag. Vi ser at det ble bestilt 400 alen kranser til utsmykning av byen. Til festplassen på Engen ble det bestilt et håndorgel, en trompet, en «dansemand», tre felespillere og mye annet. Til fyrverkeriet på Fløyfjellet ble det bestilt en masse krutt og tjæretønner, og til kapproingen på Puddefjorden ble det innkjøpt blant annet fire flasker Lysholms Aquavit.
Innbydelsen kaller det en «alminnelig feiring», men programmet for dagen var alt annet enn beskjedent i våre øyne. Klokken seks om morgenen heiste festskipet flagg på Vågen sammen med alle de andre skipene, akkompagnert av dundrende salutter fra Fløyfjellet. Klokken åtte satte prosesjonen seg i bevegelse fra kjøpmann Sontums hus på Torget «under afsyngelse af Nationalsangen». Turen gikk til Engen, der Bjørnstjerne Bjørnson holdt tale for dagen, og Ole Bull holdt konsert «til Indtægt for Christies monument». Siden ble det både kapproing på Puddefjorden, ballongslipp og premieklatring. Mot kvelden spilte felespillerne Lars Olsen Eikanger, Lasse Herundsen Qvamme og Nils Nedre Tvedt «Hallinger Springedandse for dem som vil dandse».
Festlighetene ble avsluttet klokken ti med «Glædesblus og Fyrverkeri fra Fløifjeldet».
Innbydelsen og programmet
Vedlegg
Tekst: Kjerstin Kragseth.