Kåre Ritland har transkribert Hildebrand Meyers skildringer og har dermed åpnet dem for et større publikum. Bergen Byarkiv takker for vel utført arbeid.
Det er den tidligere borgermester og bergenshistoriker Hildebrand Meyer (1722-1785) som har skrevet av flere øyenvitneskildringer. Han har forfattet en beretning om hendelsen selv også.
Slaget
Den 2. august 1665 (12. august etter den gregorianske kalender) stod det et stort slag på Bergen våg mellom den engelske flåte og hollandske handelsskip. Disse to stormaktene var fra før av i krig med hverandre. En flåte på 66 hollandske fartøyer fullastet med varer fra Ostindia ble forfulgt av engelske krigsskip som ville ta de store verdiene, og søkte derfor tilflukt i Bergen havn.
Danmark-Norge stilte seg nøytrale til krigen mellom England og Holland, likevel inngikk Kong Fredrik III en avtale med engelskmennene om å angripe hollenderne og dele byttet. Dette fikk ikke den kommanderende general i Bergen og kommandanten på Bergenhus melding om. Så når engelskmennene gikk til angrep på de nederlandske fartøyene, mente de at dette var et angrep på Danmark-Norge og gikk til motangrep.
Kampen varte i tre timer, og endte med at den engelske flåten måtte flykte. Rundt 600 -700 engelskmenn ble drept eller såret. Hollenderne mistet 25 mann, 70 ble såret. På festningene døde 7 stykker, mens 26 ble såret. 10 sivile ble drept; 5 kvinner, 3 borgere og 2 bønder. Ellers ble mange hus i byen skadet. I veggen på Domkirken sitter det fortsatt en kanonkule fra kamphandlingene.
Samlingen og betraktningen
I bokens innledning ser vi at Meyer omtaler de ulike fortellingene, se innholdsliste lengre nede.
Det første stykket er skrevet av hospitalprest ved St. Jørgen hospital, Thomas Gilbertsen Thamsons; ” Hr. Thomas Gilbertsen Thamsons Beskrivelse over den Engelske Flodes Angreb paa Bergen m:v: Anno 1665”. Thamson fungerte også som slottsprest ved Bergenhus festning, så han kunne "meddeele en tydelig, omstændelig og udførlig Efterretning om alt det som ved denne tildragelighed forefaldt..". Videre skriver Meyer om prestens beskrivelse at "..naar man læser denn i hensigt til den historiske Sandhed og Oplysning, kan man virkelig læse den med Nytte og Fornøyelse, i det ringeste er mig ikke forekommet noget meere fuldstændigt og efterretligt om denn rigtige Tildragelighed." Beretningen er skrevet på rim.
Meyer gjør detaljert rede for manuskriptets dramatiske historie, og står selv inne for dets kildeverdi. Thamsons selv overleverte sine skriverier til sin etterføger ved St. Jørgen hospital, Robert Robbertsen Pfeiff. Senere overtok Pfeiffs sønn manuskriptet. Meyer, som var gift med Pfeiffs datterdatter, fikk etter hvert hånd om Thamsons øyenvitneskildring. I bybrannen i 1756 brant Meyers hus, og sammen med det manuskriptet. Heldigvis reddet Meyer kopien; "Jblandt de ting jeg ræddede var min Gienpart av Hr. Gilbertsens forbemeldte Efterretning." Og videre, "Jmidlertid forsikrer jeg at Gienparten rigtig og nøiagtig stemmer overens med Originalen."
Deretter inneholder samlingen flere andre beskrivelser av slaget på Vågen. Meyer skriver at ved en sammenligning de imellom "falder forskiællen tydeligt i Øyene." Edvardsens beskrivelse omtaler Meyer som ”ufuldkommen og uefterretlig”. Edvard Edvardsen (1630-1695) var lærer ved Bergen katedralskole og historisk-typografisk forfatter. Edvardsens mest kjente verk er nok hans Bergensbeskrivelse.
Den tyske beskrivelsen har Meyer ”uddraget av en Protocoll der henhørte til det her i Bergen værende Hansestædske Archiv”. Denne ”bestyrker det som Gilbertsen har berettet".
Walter Schultzens reisebeskrivelse ble utgitt på tysk og trykt i Amsterdam i 1676. Schultz var hollandsk kirurg. Både denne og Thamsons beretning er på hver sin måte opplysende og ”udførlige”, og de er ”indrettede i form av Diarier”, dvs. dagbøker. Gilbertsens begynner den 6. juli i 1665 når de første nederlandske kjøpmannsskipene kom til byen. Schultzens beretning begynner først 8. august da de 10 hollandske ”Retoure skibe fraa Ostindien salverede sig her”, deretter ”continuerer” han til den 30. august, mens Thamson ikke går lengre enn til den 13. Begge forteller om påfølgende reparasjoner og utbedringer av festningen. Schultzen skiver at alle ”rundtomkring boende Bønder blev tilkaldede for at arbeide derpaa”.
Når det gjelder Meyers egen beskrivelse, så mener han å ha benyttet ”de rette kilder”, nemlig de "Kongelige Rescripter og Befalinger" og Thamsons beretning.
I tillegget beskriver Meyer en sølvmedalje ”som i anledning av denne Tildragelighed er udkommen”. Ellers er her beskrevet minnesmerker etter angrepet.
Innholdsliste
- Innhold i "Cancellieraad og Borgemester Meyers Samlinger og Betragtninger med et Tillæg angaaende Den Engelske Flodes Anfald paa Bergen Anno 1665”
- Anledning (Ikke paginert. Side 4-11 i den digitaliserte utgaven)
- Innholdsliste (Ikke paginert. Side 12-13 i den digitaliserte utgaven)
- Hr. Thomas Gilbertsen Thamsons Beskrivelse over den Engelske Flodes Angreb paa Bergen m:v: Anno 1665. (Pag. 1 til 80, i den digitaliserte utgaven s. 13-54.)
- Magister Edvardsens Berretning om De Engelskes Angreb paa Bergen m:v: Anno 1665. (Pag. 81-87, i den digitaliserte utgaven s. 54-57.)
- Relation. Der Englischen Attaque auf der Stadt Bergen und der Hollændische Coffardie Flotte, im Jahre 1665. (Pag 89-98, i den digitaliserte utgaven s. 58-63.)
- Udtog og Oversættelse av Walter Schultzens Ostindiske Reise. Trykt udi Amsterdam hos Jacob van Meurs og Johannes von Sommern Anno 1676. Ved Cancellieraad og Borgermester Meyer. Bergen den 30 Augusti Anno 1774. (Pag. 99-142, i den digitaliserte utgaven s. 63-85.)
- Cansellieraad og Borgermester Meyers Betragtninger over Den Engelske Flodes Anfald paa Bergen m:v: udi Aaret 1665. Forfattet den 6 October 1774. (Pag. 145-194, i den digitaliserte utgaven s. 86-111.)
- Tillæg (Pag. 195-217, i den digitaliserte utgaven s. 111-122.)
Den digitaliserte utgaven utgjør 127 sider med permer, innholdsliste, tillegg m.m. Det er to pagina (sider) pr. digitale bilde.
Last ned (ca. 20 MB)
Transkripsjon
Videre på internett
Vedlegg