Gården og driften
Eiendommen Neevengården, også kalt Sandviken hovedgård, var en av de større gårdene i distriktet. I 1866 besto den av 20 mål innmark og 80 mål utmark, en hest, 12 melkekyr og 24 sauer. I 1879 kjøpte Bergen kommune gården og uderbruket Nyhavn til bruk som sinnssykeasyl. Byggingen av nytt asyl og nye gårdsbygninger med fjøs og løe startet i 1887, og fire år etter, i 1891, sto anlegget ferdig.
I 1894 hadde gården 100 mål innmark, «betydelig med Udmark», tre hester, 16 kyr og en del sauer.
Gårdens bygninger
Gårdsbrukets bygninger lå nordvest for asylbygningene. I 1894 besto disse av en forpakterbolig, fjøs med plass til 18 kyr og stall til tre hester med låve over. I tillegg et grisehus med plass til 35 griser Her var også et «overdækket rum» til oppbevaring av gjødselen.
Både sykehuset og gårdsbygningene ble oppført etter tegninger av arkitekt Ole Falk Ebbel (1839-1919). Han hadde tidligere tegnet bl.a. Rotvoll asyl og Eg asyl.
Tidlig på 1900-tallet foregikk en omfattende utvidelse med nyrydning, og det ble behov for større gårdsbygninger. Det ble også reist potetkjeller, torvhus og gartneri med drivhus.
Selvberging
Asylet forsørget seg til dels selv gjennom egenproduksjon, og det skaffet inntekter ved salg av kjøtt, melk, grønnsaker, ull og livdyr, bl.a. smågriser til det kommunale svineoppdrettet på Bolstad gård i Årstad.
Det var gode vekstforhold med sørvendt beliggenhet og godt jordsmonn, og det ble dyrket poteter og grønnsaker som gulrøtter, nepe, rødbeter, og rabarbra.
Arbeidskraft
Personalet bestod av mange forskjellige yrkesgrupper, selvsagt leger og pleiere, men også gårdsbestyrer/forpakter, kusk og gartner. Rett etter okkupasjonen finnes kilder på ulike opptellinger ved Neevengården, bl.a. oversikt over ansatte. Kildene forteller at det i 1940 var hele seks gårdsarbeidere og en gårdspike i arbeid samt en gartner.
Men også pasientene deltok i driften av gården. I arbeidsprotokoller kan vi se at pasientene utførte gårds- og hagearbeid, diverse trearbeid, snekkerarbeid m.m. «Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining» fra 1848 påla da også at pasientene skulle få anledning til «sysselsetting og «Bevægelse i Fri Luft». I Bergen formannskaps innstilling 8. november 1871 om kjøp av gården var det også et poeng med «Deltakelse i Landlivets sysler».
Nedlegging
Ved starten av 2. verdenskrig var det stor drift, med fire hester over 3 år, to av “østlandsrase” og to av “vestlandsrase”, 59 melkekyr og hele 188 slaktesvin over en måned. Etter Telavåg-tragedien i 1942 overtok asylet kyr og sauer fra bønder der.
Gårdsdriften ble lagt ned på 1970-tallet. Det var ikke lengre økonomisk lønnsomt, og med færre langtidsboende pasienter ble tilgangen på stabil arbeidskraft redusert. I tillegg var landbruksområdene under sterkt press til boligbygging.
Arkivet
Vi kan finne spor etter dyreholdet og gårdsdriften i flere ulike serier i arkivet etter Neevengården, både i de administrative seriene og kanskje spesielt i regnskapene. I tillegg finnes arbeidsprotokoller som forteller om pasientenes aktiviteter, bl.a. gårds- og hagearbeid. Fra oppstarten av 2. verdenskrig finnes oppgaver over besetning og inntekter fra jordbruket.
Les mer:
- Teksten er en del av Byarkivets markering av Arkivdagen 2023 om dyr i arkivene. Her kan du se flere tekster om dyr.
- På oppslagsverket oVe kan du lese mer om asylet og arkivet.
Vedlegg