Det resulterte i en byggesøknad som havnet i bygningssjefens arkiv – med det som trolig er vår eneste byggetegning av et sirkus!
Karl Norbeck drev Cirkus Norbeck, og så nok en gylden mulighet til å tjene litt ekstra i utstillingsperioden. Han ønsket å sette opp sirkuset på Bryggen, på tomten mellom Lodin Lepps gate og Rosenkrantzgaten. I 1910 var ingen av tomtene i krysset mellom disse gatene bebygget, men ut fra tegningen må sirkuset enten ha stått der Rosenkrantzgaten 5 ligger, eller der Lodin Lepps gate 1/Rosenkrantzgaten 8 ligger i dag.
Sirkusbygningen
Tegningen viser en rund sirkusbygning. Nærmest manesjen var losjer, deretter sittebenker, og øverst galleri. Billettlukene og hovedinngangen lå på gatehjørnet, og på den andre siden av bygget lå et tilbygg med stall og toalett. En liten snitt-tegning nede i venstre hjørne viser hvordan sirkuset var bygget opp, med et skrånende publikumsområde og et lite tak over bakre del. Over dette skulle være et tak av teltduk. Det hele skulle oppføres av “Sognebord med 4” x 4” Stændere”, og med gulv lagt “paa forsvarlige understøtte Bjelker”.
Et fotografi tilhørende Billedsamlingen på Universitetsbiblioteket i Bergen, tatt av Knud Knudsen en gang på 1880-tallet, viser en nesten identisk bygning like sør for gassverkets tomt, der jernbanestasjonen ligger i dag. På den tid fantes ingen norske sirkus, så det er trolig et utenlandsk sirkus i ferd med å sette opp eller ta ned en sirkusbygning.
Ja eller nei?
Norbeck fikk først ikke lov til å sette opp sirkuset av bygningskommisjonen. Men han hadde allerede fått tillatelse fra politiet, og dermed sendte han klage både til politimesteren og til bygningskommisjonen. Brevene ligger i byggesaken, og dokumentene forteller ikke bare om bygningen, men også om sirkusforestillingen og bruken av tomten.
Norbeck kunne ikke forstå at bygningskommisjonen kunne nekte noe politiet hadde gitt tillatelse til. Også politiet selv mente det var de som hadde myndighet til å gi tillatelse i slike saker. Både Norbeck og politiet påpekte at han hadde hatt sirkuset sitt her før, omtrent på samme tomt, og utført på samme måte. Politiet skriver dessuten at det på en tomt like ved hadde vært oppført tilsvarende bygninger tidligere, som panorama (bygg for fotografiske fremvisninger), skytebane og karusell. Det kan altså se ut til at det ikke var helt uvanlig at ubebygde tomter i byen ble brukt til slike midlertidige bygg. Saken ble tatt opp på et nytt møte i bygningskommisjonen der alle dokumentene ble fremlagt, og Norbeck fikk til slutt sin tillatelse.
«…et aardentelig godt program»
Dermed kunne bergensere og tilreisende glede seg over sirkusforestillinger denne sommeren - og det var nok en flott opplevelse. Norbeck var nemlig kjent for sine gode forestillinger med artister av høy kvalitet.
I brevet til politimesteren skriver han at han hadde gjort alt som sto i hans makt “for at skaffe et aardentelig godt program”. Han hadde fått nye hester fra Cirkus Cinecilli i Odessa i Russland - “6 Isabellafarvede og en angelo araber heste”. Dessuten hadde han fått en ryttertropp med fire personer og fire hester fra Hull i England. Det store attraksjonsnummeret var “Cykelkongen Chester Dick med Dødspranget”.
Han presiserer dessuten at de alle koster ham mye, 75 kroner dagen for Chester Dick og 25 pund i uken for ryttertroppen. Han ville derfor bli ruinert om han ikke fikk sette opp sirkuset på denne tomten, for et så stort program kunne han bare presentere i Bergen og Kristiania.
Cirkus Norbeck
Cirkus Norbeck regnes for å være et av Norges første sirkus. Det ble drevet av Karl Norbeck (1867-1939), som altså regnes som Norges første sirkusdirektør. Han skal dessuten ha vært Norges sterkeste mann. Han hadde vært i Amerika en del år, der han begynte med bryting, og han var også opptatt av hester og var aktiv i travmiljøet. Hester var sentrale i sirkuset hans, og noen av de mest kjente numrene var med dresserte hester. Sirkuset skaffet han seg i 1904, da han kjøpte et svensk sirkus som gikk konkurs mens de var i Oslo. Cirkus Norbeck ble drevet frem til 1929.
Les hele byggesaken. Klikk på «fullscreen»-symbolet for å se det i stort format.
Kilder og litteratur