I januar 1931 sendte Edvard Nordeide i Fana en søknad til Fana formannskap om å bli fritatt for hundeskatt. Han mente han burde få fritak når han trengte hunden til å holde sauene borte fra småbruket sitt, og sendte søknaden på rim, med fem vers. Men det var ikke bare Edvard som kunne dikte, for avslaget fra kommunen står på baksiden av brevet – også det på rim!
Til
Fana formannskap.
Eg skriver her som de vil sjaa
og søker avdi at eg maa
og bed dykk um aa verta fri
aa svara skatt for bikkja mi
Mit smaabruk no eg rydjer paa
med tanke: eg skal grøda faa.
Men eg hev røynt det heve gaatt
slik: andre hausta – eg hev saatt
Der lite hjelp aa bryta jord
og saa ho til so fint det gror,
naar smalen kjem og gnager hardt
og trakkar upp so det vert svart.
Det er dyrt aa gjerda smalefritt
og faafengt, hev eg røynt so tidt.
Det er betre med ei bikkja daa
som jagar smalen her ifraa.
Men skatt paa hund – eit nyttigt dyr –
eg strevar hardt med skatter fyrr.
Og difor bed eg verta fri
aa svara skatt for bikkja mi.
«Breidablik», Nordeide 12/1-1931
Vyrds.
Edvard Nordeide
Dei menner som i nemdi sto
fant ut at «visa» den var go
men ikkje dikt tek hundar fri
dartil er nemdi alt for stri.
Vedlegg