I Norge er nasjonaldagen en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag. Siden slutten av 1800-tallet har vi feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer. De mange 17. mai-komiteene har organisert feiringer over hele landet.
17. mai 1950 skulle bli en festdag til minne om seiersrusen og festen i 1945. Det var fem år siden krigens slutt, og livet var preget av "striskjorten" og "havrelefsen". Denne 17. mai-festen skulle være en ny giv og løfte bergenserne bort fra bekymringene - i alle fall for én dag. Samtidig skulle man se tilbake og minnes frigjøringsdagene.
Vi siterer fra programbladet:
"Husker du den befriende og grenseløse jubel som besatte oss alle i de strålende maidagene i 1945?
Husker du oppslutningen om feiringen av grunnlovsdagen 17. mai 1945?
Da gikk Bjørn-West-karene i spissen for toget, og korporasjon etter korporasjon sluttet opp bak dem med 100 % deltakelse. Det var en manifestasjon av samlingsvilje og et uttrykk for takknemlighet over å være blitt fri krigens knugende følelse. Nå kunne vi fritt gi luft for vår begeistring. - Våre russiske, franske og andre allierte som hadde vært i tysk fangenskap i Norge stod fri og frank samlet ved Bjørnsonstatuen og fikk en hyldest så rent ubeskrivelig. Ja, det var alle tiders 17. mai. Bildene vil mer enn ord fortelle om d e n d a g e n."
Les mer:
Her kan du også lese om den første 17. maifeiringen i Bergen i 1826. Og om de gamle barnelekene "pikkeleisten", “gjemmespillet”, “paradis” og “bauedragene”.
Arkiv:
- Arkivet etter 17. mai-komiteen i Bergen, BBA A-1204
Kulturminneåret
Kulturminneåret 2009 har dagliglivets kulturminner som tema. I den anledning presenterer Bergen Byarkiv hver måned smakebiter fra våre arkiver som forteller om den delen av hverdagen som er så viktig for mange av oss, fritiden vår.