Når mørke senker seg med vind og horisontalt regn, når sola har mistet sin kraft og løvet gulner på trærne er det helt fortreffelig å se en god film på kino. Vi kan jo selvfølgelig se film hjemme i stua , men likevel er det noe annet å gå på kino.
Fra fantasi til virkelighet
Å gå inn i kinoens fantasiverden med spenning og forventning for så å komme ut ør og oppslukt etterpå, før man omsider lander i virkeligheten mens man venter på bussen hjem eller sitter på kafè sammen med venner. Det er en helt spesiell opplevelse som man ikke får hjemme i stua.
Dracula i Fanahallen
Hva man velger å se kommer an på alder, lyst og behov. Enkelte ganger har vi behov for å oppsøke det grøssfestlige en mørk høstkveld. Nettopp fordi vi av og til trenger både å føle grøss og gru og ha det festlig og trygt samtidig. Hvem kunne vel være mer egnet til å gi næring til dette behov enn den blodtrøstige grev Dracula fra Transylvania . Filmen "Nosferatu, nattens vampyr" sørget for at folk fikk dekket sine subtile behov i Fanahallen i 1979. Filmen var regissert av Werner Herzog med Klaus Kiniski og Isabelle Adjani i rollene som henholdsvis Grev Dracula og Lucy Harker.
Udødelige fakta
"Nosfertau" er forresten rumensk og betyr "den udøde" eller "den levende døde" for dem som ikke visste det. Av tørre fakta er det å si at filmen målte 2 920 meter grøss, varer i 1t og 47 grusomme minutter og hadde aldergrense 16 år i 1979.
Kulturminneåret 2009
Kulturminneåret 2009 har dagliglivets kulturminner som tema. I den anledning presenterer Bergen Byarkiv hver måned smakebiter fra våre arkiver som forteller om den delen av hverdagen som er så viktig for mange av oss, fritiden vår.