Fotoet kan dokumentere kommunal eller privat virksomhet, eller det kan helt tilfeldigvis ha blitt en del av et arkiv. Vi vil vise fotoets opphav og funksjon, samt formidlingsevne og plassering i arkivet.
Månedens foto er fremkalt på albuminpapir, og er et av åtte foto av denne typen som er bevart i arkivet etter reguleringsvesenet. Alle er løse og umontert. Fotoene ble tatt av fotograf Knud Knudsen i siste halvdel av 1800-tallet og på tidlig 1900-tall. Det eldste av de som er datert er fra 1865 og det nyeste er fra 1904. Tre av fotoene er fra Bergen, mens de resterende er fra Vestlandet.
Fotoene er av typen landskaps- og turistfoto, en genre som ble startet av pionerfotografer som Marcus Selmer. Han startet opp med å ta foto fra Bergen og nærområdene fra 1850-årene, og som senere fotograferte han også andre deler av Norge. Knudsen startet karrieren som assistent for Selmer, og spesialiserte seg etter noen år som landskapsfotograf. Både Selmer, Knudsen og samtidige fotografer ble påvirket av landskapsmalere som Johan Christian Dahl. Flere av Knudsens foto er tatt fra samme standpunkt som Dahls malerier. Estetikken, om ikke teknikken, er beslektet, og fotoene får drag av nasjonalromantikk. Fotoet som er valgt ut som månedens foto er udatert, men er trolig fra siste halvdel av 1880-tallet. Fotografen har gitt bildet tittelen «Utsigt fra Røldalsfjellet nedover Gaardsbunnen mot Folgefonnen». Både landskapsmalere og fotografer fra fotografiets barndom formidlet gjerne dramatisk norsk natur. Estetikken i et vakkert landskap, og dokumentasjon av norsk topografi nådde publikum i Norge og utlandet.
Økte krav til realisme i kunsten de siste tiårene av 1800-tallet, og ønsket om å dokumentere fremveksten av et mer moderne Norge, førte til at fotografer som Knudsen fokuserte mer på veier og annen infrastruktur. Nybygde og relativt nye veier ble et sentralt element i fotografens komposisjon. Særlig tydelig er dette i fotografiene Knudsen tok fra Røldalsfjellet, der veien med sine slynger og fjellene spiller hovedrollen. Plassering av kjøretøy, dyr eller mennesker, gjerne ut mot en av fotografiets ytterkanter eller i forkant, gav fotografiene dybde og perspektiv. I fotografiet fra Røldalsfjellet ser man en vogn ytterst til høyre. Vognen er ingen tilfeldig passerende vogn, men Knudsens egen med utstyr. Den tilfører et relativt nakent landskap liv. Han reiste rundt med denne, og den dukker av og til opp i fotografier. Senere landskaps- og postkortfotografer har også benyttet seg av kjøretøy og lignende som komposisjonselement. Best kjent er fotograf Normann som vanligvis hadde med sin røde bil.
Flere Knud Knudsen foto på albuminpapir
Lignende foto som dette fra Røldalsfjellet var populære blant norske og utenlandske samlere. Mange av Knudsens fotografier ble montert i album, som ble solgt hos turistbyråer og bokhandlere. Fotoene kunne også kjøpes separat, enten umontert eller montert på papp. Bildene var ypperlig Norgesreklame, og påvirket både innenlands- og utenlandsturister til å besøke stedene Knudsen fotograferte.
Knudsens foto fra fjellområder som Røldalsfjellene dokumenterer for ettertiden et naknere og mindre tilgrodd landskap enn det en ser i dag. Dette er Fjellområder som i vår tid har mer og høyere vegetasjon, grunnet mindre seterdrift og klimaendringer. For dagens fotografer som dokumenterer gjengroing av det norske landskapet gir disse gamle fotoene uvurderlig historisk informasjon.
Fotografen Knud Knudsen
Knud Knudsen ble født på gården Bustetun i Odda i 1832 og døde i Bergen i 1915. Knudsen gikk sannsynligvis i lære hos fotografen Marcus Selmer i Bergen, men dette er ikke dokumentert. Som ung hadde Knudsen to hovedinteresser, den ene var fruktdyrking og den andre fotografering. Han ble profesjonell fotograf og åpnet atelier i Bergen i 1864. Fruktdyrking ble en hobby. De første årene virket han som portrettfotograf, men etter hvert spesialiserte han seg som landskapsfotograf. Han reiste rundt og fotograferte mesteparten av Norge. Han fotograferte mye i Hardanger og på Vestlandet, områder som må ha betydd mye for han. Landskaps- og folkelivsbildene hans ble snart etterspurt turistvare. En fremvoksende norsk turistindustri i siste halvdel av 1800-tallet fikk førsteklasses markedsføring av Knudsens vakre og storslåtte foto. Etter Knudsens død i 1915 ble den store negativsamlingen hans forvaltet videre av søstersønnen Knut Digernæs som allerede i 1898 overtok firmaet. Hele firmaets arkiv og negativsamling ble våren 1975 kjøpt av Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Samlingen er digitalisert og tilgjengeliggjort av Billedsamlingen, og arkivet er blitt en del av Norges dokumentarv.
Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen
Dette arkivet er et av de større arkivene ved Bergen Byarkiv, og har et omfang på omkring 160 hyllemeter. Foto utgjør en del av arkivmaterialet, som ellers består av bl.a. forhandlingsprotokoller, korrespondanse, reguleringsplaner og forslag. En del av fotoene kan knyttes til reguleringsplaner, noen til saneringsområder, mens andre ikke har noen spesiell tilknytning. Flere foto har uklar opprinnelse og det er vanskelig å sette dem inn i en sammenheng. Knudsens foto utgjør en liten del av materialet, og finnes i et album med foto som dokumenterer Bergen sentrum før brannen i 1916. I tillegg åtte løse foto fra Bergen og Vestlandet. Ingen av Knudsens foto kan knyttes til reguleringsplaner eller reguleringsforslag. De har sannsynligvis vært nyttet til kommunikasjonsplanlegging eller generelle utredninger om kommunikasjonsforhold. Et av dem er stemplet med «Kommunikasjonskomiteen for Bergen». Flere (kommunale) kommunikasjonskomiteer er blitt dannet gjennom årene, med formål å utrede hva som burde gjøres med byens forbindelser til omverdenen. I hvilken kommunikasjons sammenheng Knudsens foto er brukt er ikke kjent. De ble på et eller annet tidspunkt en del av arkivet etter Reguleringsvesenet. Knudsens foto fra Røldal og Granvin, og eventuelt de fra Nordfjord, kan ha blitt brukt i kommunikasjons utredninger. Knudsens foto fra Bergen behøver ikke å ha blitt kjøpt inn til et slikt formål. Kanskje var de tenkt brukt i albumet som viste Bergen før brannen i 1916, men ble utelatt av plasshensyn? Dette er uklart fordi det mangler dokumentasjon.
Foto på albumin fremkallingspapir
De løse og umonterte Knudsen-fotoene i arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen er alle fremkalt på fotografisk kopieringspair tilsatt albumin og lysfølsom sølvklorid. Disse danner sammen en funksjonell og holdbar fotografisk emulsjon. Albumin ble utvunnet av eggehvite. Den franske fotografen Louis Desire Blanquart fant opp albuminpapiret i 1850, og dette kopieringspapiret muliggjorde større distribuering av foto enn tidligere. Papiret var tynt, men av topp kvalitet, og det ble påført sjikt av albumin og natriumklorid. Tørket og polert fremsto papiroverflaten som blank. Papiret ble stabilisert med oxal- eller sitronsyre. Allerede fra 1870-tallet var ferdig fabrikkert albuminpapir i salg. Et kjennetegn ved albuminfoto er en gul eller brungul tone, ofte med krakeleringer og av og til med små bretter i det tynne papiret som lett kan skades dersom det ikke monteres på kartong. Papiret er veldig tynt, og det krøller seg lett sammen. De åtte umonterte Knudsen fotoene ble funnet løst i en eske tilhørende arkivet etter Reguleringsvesenet. De hadde alle rullet seg sammen til små ruller. Hadde de vært montert på papp eller kartong hadde en unngått dette. Fotoene var heldigvis uskadde, bortsett fra små bretter i pairoverflaten. De var litt falmet og overflaten var gulnet. Fotokjemien i denne type fremkallingspapir reagerer lett med svovel i luften som gjør fotoene gule. De er nå lagt plant i syrefrie konvolutter, som ivaretar kravene til god lagring. Når fotoene er fremkalt er uklart, de kan ha blitt fremkalt på 1880-90 taller eller senere like før første verdens krig. Etter 1920 ble albuminpapir lite brukt.
Kilder
- «Eldre norske fotografer» Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Susanne Bonge, Universitetsbiblioteket i Bergen 1980.
- «Norsk fotohistorie. Frå daguerreotypi til digitalisering». Peter Larsen og Sigrid Lien. Det Norske Samlaget, Oslo 2007.
Les mer