Vi henter frem kvinner fra arkivene, både kvinner som har markert seg politisk og kvinner som deltakere i samfunnet generelt. Månedens dokument for juli er en kunngjøring fra Sosialdepartementet, datert 30.08.1949, som bekrefter opprettelsen av «Elise Dethloff, f. Stoltz´s legat til fremme av medisinsk forskning». I det følgende vil det bli kastet lys over den kvinnelige filantropen, legen og feministen.
Elise Stoltz ble født inn i en bergensk kjøpmannsfamilie 3. februar 1872. Faren, Gerhard Stoltz, en kjøpmann knyttet til fiskehandelen og moren Emma Wesenberg, hadde begge tyske aner, men selv anså hun seg som en ekte bergenser. Etter at Elise hadde tatt eksamen artium reiste hun til Kristiania for å bli immatrikulert på medisinstudiet ved Universitetet. I studietiden møtte hun Hans Gottfried Dethloff og året etter hennes avsluttende eksamen i 1897, giftet de seg og satte opp en legepraksis i Bergen.
Elise Dethloff er blitt ansett som den første kvinnelige praktiserende legen i Bergen og hennes praksisfelt forholdt seg først og fremst til forebyggingen av tuberkulose. Via hennes halvbror Jørgen Brunchorst kom hun i kontakt med forskerne knyttet til Bergen Museum og legen Klaus Hanssen, broren til den mer kjente Armauer Hanssen. På lik linje med Elise Dethloff var også Klaus Hanssen bestemt på å bekjempe tuberkulosen, Dethloff assisterte Hanssen i dette arbeidet.
I tillegg til hennes legevirksomhet var hun engasjert i frivillig organisasjonsarbeid. Etter Kvinnesaksforeningens landsmøte i Bergen 1898 ble Norske Kvinders Sanitetsforening stiftet. Elise Dethloff var en viktig aktør i formaliseringsfasen av denne foreningen. Med etableringen av Nasjonalforening mot tuberkulose i 1910 fungerte Dethloff som Klaus Hanssens sekretær. I 1912 var hun med på å danne Bergens Tuberkulosekomité med formål om å drive frivillig tuberkulosearbeid i Bergen.
Gjennom hele sitt liv kjempet Elise Dethloff mot tuberkulosen og i 1913 fikk hun kongens fortjenestemedalje i gull for dette arbeidet.
Elise Dethloff var hele tiden opptatt av faget sitt, i tillegg ville hun framheve kvinnene i samfunnet noe som er framtredende i testamentet som følger legatet. I testamentet sto det følgende om legatets søkere: «Under ellers like vilkår skal en kvindelig ansøker foretrækkes for en mandelig». Dethloff ville med dette gi kvinnene en mulighet til å drive med medisinsk forskning. De som skulle disponere legatet var det «Medicinske Selskap» i Bergen inntil det ville bli opprettet en «Medicinsk høiskole».
Elise Dethloff døde i 1931 i Bergen. Hun rakk ikke å oppleve etableringen av Det medisinske fakultet som ble opprettet i forbindelse med Universitetet i Bergen 1946.
I Bergen byleksikon kan du lese mer om Bergen Sanitetsforening.
Portrettene av Elise Dethloff og Hans Gottfried Dethloff kan du se her.
Kilder
- Aasen, Elisabeth 2006 Bergenske kvinner. Oslo
- Fægri, Knut (27.02.2013) Elise Dethloff [Internett], Oslo. Norsk biografisk leksikon. Tilgjengelig på nett [Lest 26.06.2013]
- BBA (A-2987) Elise Dethloff, f. Stoltz´s legat til fremme av Medisinsk forsking i Bergen