«Pinaren» er et begrep som vekker til live minner fra barndommens skoletid, kanskje spesielt hos folk som har levd en stund. Mange vil huske elevenes reaksjon når det banket på døren til klasserommet midt i en skoletime. Stiv av skrekk stirret alle mot døren da den hvitkledde tannklinikkdamen åpenbarte seg. Tanken som fòr gjennom hodene hos alle var: «hvem sin tur til å pines?» «Offeret» kom tilbake og sendte ut neste «offer» med dårlig skjult skadefryd.
Den første kommunale tannklinikken for skolebarn i Bergen åpnet 7.oktober 1912 i leide lokaler på Øvre Korskirkeallmenning 4. I 1918 flyttet tannklinikken midlertidig til en brakke bak Vestlandske Kunstindustrimuseum, og 1. februar 1929 var klinikken på plass i permanente lokaler på Nygård skole. Frem til 1984 fikk skolebarn gratis tannpleie her. Da trådte lov om tannhelsetjenester av 03.06.1983 i kraft, og fylkeskommunen overtok ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.
Våren 1912 behandlet politikerne i Bergen bystyresak (sak 47/1912) «ang. oprettelse av en tandklinik for skolebarn». Grunnlaget for saken var utarbeidet av en komité nedsatt av Bergen skolestyre i 1910. Komitéen som besto av doktor Broch Martens, tannlegene Aasgaard og Holmboe Henrichsen samt lærer L. Engesæter, hadde i oppdrag å legge frem et kostnadsoverslag for en «tandklinik for folkeskolen».
Bystyret hadde tidligere bevilget kroner 1000,- til «behandling av ubemidlede folkeskolebarns tænder». Komitéen mente derfor at politikerne allerede hadde erkjent en forståelse av tannhygienens betydning for folkeskolebarn. For å nå målet om god tannhygiene for alle skolebarn, måtte løsningen bli å opprette en klinikk.
Det var en utbredt oppfatning at god tannhygiene og tennenes tilstand hadde stor betydning for individets sunnhet, og sammenhengen mellom dårlige tenner og tuberkulose ble påpekt. Ikke bare den hygieniske siden var viktig. Det var også erfaringer med at den pedagogiske siden hadde betydning. Komitéen viste i den sammenheng til skoleinspektør Motz i Strassburg og hans undersøkelse av «skolebarns tænder, likesom oprettelsen av tandklinikker ligger i skolens interesse – barnenes, lærernes og undervisningsresultatets – og anstrengelser paa tannhygienens omraade bør erholde den mest vidtgaaende og kraftige støtte fra skolemyndigheternes side.»
Mange europeiske byer hadde allerede opprettet tidsmessige klinikker. Den første kommunale tannklinikk for skolebarn åpnet i Strasbourg i 1903. I årene som fulgte bredte betydningen av god tannpleie seg over hele den «civilicerte verden». Her i landet lå Oslo og Trondheim foran Bergen. Da Bergen fikk sin klinikk i 1912, ble den plassert sentralt i byen slik at flest mulig barn lett kunne komme seg dit.
Tannklinikken var åpen for alle barn ved alle folkeskoler både offentlige og private, og behandlingen var frivillig. Det ble ikke lenger skilt mellom bemidlede og ubemidlede barn, all behandling var kostnadsfri for alle. Første året ble alle førsteklassinger undersøkt, andre året første- og andreklassinger, og slik økte det på med klasser til alle fikk behandling hvert år. Barn med tannpine fikk imidlertid trukket sine tenner uavhengig av klassetrinn. Etter undersøkelsen fikk hvert barn et tannlegekort påført hva som feilte tennene, og foreldrene måtte samtykke i behandling. Klinikken på sin side oppbevarte en blankett med utført behandling. I 1931 åpnet en filial med tre tannleger på Ny Krohnborg skole, senere fulgte flere skoler etter. Tannlegejournaler fra de kommunale skoletannklinikkene i og rundt Bergen er avlevert til Bergen Byarkiv.
Arkiv
- BBA-2074, Bergen kommunale tannklinikk for skolebarn
Kilder
- Bergens kommuneforhandlinger 1912 og første halvår 1913
- Beretning for Tannklinikken for skolebarn for tidsrommet 1912-1933, Bergen 1934
Vedlegg