Innkvartering av soldater i Bergen
Byborgerne i Bergen var fra gammelt av forpliktet til å innkvartere soldater og offiserer fra byens garnison. Med innkvarteringsreglementet av 25. desember 1767 ble ordningen mer formalisert.
I garnisonsbyene, også i Bergen, ble det opprettet egne innkvarteringskommisjoner. Disse besto av magistraten, en offiser og to av de "Beste" borgere i byen, og skulle fordele både menige og offiserer på private hjem etter faste regler. Ordningen kunne være en belastning for husvertene, men de fikk betaling for kost og losji.
Hvilke tropper som oppholdt seg i byen og hvor mange de var, varierte over tid, og dermed også omfanget av kommisjonens arbeid. Spor av dette arbeidet er nedfelt i arkivet etter Innkvarteringskommisjonen som nå er publisert på Digitalarkivet.
Behovet for overordnet styring meldte seg etter hvert. Derfor ble det i 1776 opprettet en permanent generalinnkvarteringskommisjon for hele landet. Denne fikk myndighet til å avgjøre tvister og sikre en mer enhetlig praksis på tvers av de lokale kommisjonene.
Siste innførsel i Innkvarteringskommisjonens arkiv er datert 14. november 1910. Her fremgår det at 32 soldater skulle innkvarteres i åtte dager, fra 23. til 30. november, i forbindelse med prøver av nytt “bjergartillerimateriel” for 2. linje-bergbatteri. Soldatene ble fordelt på hus i Villaveien nr. 2, 3, 4, 5, 6, 9 og 10 samt i Store Parkveien nr. 1.
Kommisjonen utstedte 32 kvarterbilletter med navn på huseierne – «værtenes navne». Billettene og fortegnelse ble deretter returnert til rekvirenten ved Bergenhus kommandantskap, som hadde bestilt innkvarteringen gjennom magistratens 2. avdeling.
Arkivet
Innkvarteringskommisjonen hadde altså ansvar for å skaffe bolig til militære styrker ved å pålegge borgere å innkvartere soldater. Arkivet gir slik et unikt innblikk i forholdet mellom militærmakt og sivilsamfunn i Bergen.
Her finnes forhandlingsprotokoller, kopibøker, journaler samt brev og offiserslister fra kommisjonens oppstart i 1767 og frem til 1910. Listene inneholder oversikt både over offiserene og hvilke husverter som tok imot soldatene. I tillegg finnes regnskapsmateriale som strekker seg tilbake til 1732.
Hele arkivet etter kommisjonen er digitalt tilgjengelig med unntak av serien Rc. Herfra er det likevel publisert en mindre protokoll om svenske krigsfanger.
Spesielt om de svenske krigsfangene 1809-1810
I 1808–1809 var Danmark‑Norge og Sverige i krig som følge av ulike allianser under Napoleonskrigene. Nesten 1000 svenske soldater og offiserer ble tatt til fange langs grensen, og 235 av dem ble sendt til Bergen høsten 1808.
I Innkvarteringskommisjonens arkiv finnes en liten protokoll over utgiftene til det svenske krigsfangehuset i Bergen. Den er ført måned for måned fra 1809 til juli 1810, og gir innblikk i kostnader til blant annet brensel, renovasjon, sykestue, vaktlokaler, reparasjoner og «indretning», samt balanseregnskap. Du kan lese i protokollen her.
Vi ser av bildet over at Michael Schuman trolig førte protokollen. Schuman tok borgerskap som mesterbaker 25. mars 1802 og var medlem av Innkvarteringskommisjonen som en av to “af Byens beste Borgere”.
Eiendommen Rode 19 nr. 36 ved Korskirken ble kjøpt inn for å huse krigsfangene. Etter dette ble bygningen kalt Krigsfangehuset eller Fangegården.
Fredsavtalen mellom Danmark‑Norge og Sverige ble undertegnet 10. desember 1809. Krigsfangene, som da hadde oppholdt seg i Bergen i 13–14 måneder, kunne vende hjem. De første dro allerede i januar 1810, mens fire av de 235 fangene døde under oppholdet i byen.
De svenske krigsfangene i Bergen skal ha fått spesielt god behandling. Kommandanten på Bergenhus, Engelbreth Hoff skal ha uttalt at “de svenske Krigsfanger behandles saa vel, gjør Landet og især Bergen Ære”. (Langen, T. B., s. 62.)
Mer om forordningen av 1767
Den kongelige forordningen av 25. desember 1767 – “Innkvarteringsreglement for byene” – fastsatte at alle kjøpsteder skulle sørge for en fast og rettferdig ordning for innkvartering, slik at ingen innbyggere ble urimelig belastet. For å sikre dette ble det opprettet egne kommisjoner i byene med ansvar for å organisere og føre tilsyn med innkvarteringen.
Ordningen innebar at borgerne måtte ta imot den innkvarteringen de ble tildelt, tilpasset husets størrelse og deres økonomiske situasjon. Samtidig skulle hensynet til rettferdig fordeling ivaretas, og boliger som «formedelst deres Beskaffenhed ere ubeqvemme», kunne fritas. Enkelte huseiere var unntatt fra plikten på grunn av embete eller særskilte privilegier.
Offiserer skulle innkvarteres etter rang, mens «de Gemene» ble plassert hos andre verter. Samtidig skulle alle ha “anstændig Logis, efter Stand og Skik, uden Overdaadighed”.
For å beskytte borgerne slo reglementet fast at ingen skulle pålegges flere innkvarterte enn huset kunne “taale”. De innkvarterte skulle opptre sømmelig og ikke skape uorden, og utgifter eller skader som oppsto, skulle erstattes.
Kostnadene ved ordningen ble fordelt på byens innbyggere – med unntak av dem som var fritatt på grunn av embete eller privilegier – slik at byrden skulle bæres i fellesskap.
Reglementet skulle håndheves strengt, og både sivile og militære myndigheter hadde ansvar for at bestemmelsene ble fulgt. Overtredelser kunne straffes etter gjeldende lover.
Innkvartering i andre arkiver
Frem til 1836 ble innkvarteringen finansiert gjennom utligning på byens skattebetalere, på linje med byskatten, selv om dette i utgangspunktet var en statlig oppgave lagt på byens innbyggere.
I arkivet etter A-0651 Bergen magistrat, serie Rk, finnes kemnerregnskap for by-, lykte- og innkvarteringsskattene fra 1789 til 1835.
Serien Bd 1 i A-0001 arkivet etter Kemneren i Bergen inneholder en kopibok for innkvarteringsskatten 1771-1831. Serien Ke i same arkiv inneholder restanseprotokoller for skatten 1789-1830.
I arkivet etter A-1209 Bergen ligningsvesen finnes protokoller over innkvarteringsskatten 1703-1831, og for by-, innkvarterings-, lykte- og vaktskatten 1832-1874.
Digitalarkivet og Arkivportalen
- Her kan du lese i arkivet på Digitalarkivet
- På Arkivportalen kan du se arkivets innholdsfortegnelse A-0624 - Innkvarteringskommisjonen i Bergen
Litteratur
- Bertelsen, Torstein: “Saaledes som brugelig er mellem civiliserede nationer” - Engelske og svenske krigsfanger i Bergen i årene 1801 og 1808-1810. I Bergensposten, desember 2005 Vol. 8 Nr. 3
- Ersland, Geir Atle og Holm, Terje H. : Norsk forsvarshistorie bd. I. Eide forlag, 2000
- Kong Kristian den Syvendes Forordninger og aabne Breve 1766-68
- Langen, Tonje Barsett: Fra soldat til krigsfange. Behandlingen av svenske krigsfanger i Norge og norske krigsfanger i Sverige i årene 1808-1809. Masteroppgave i historie, UiO 2011