Inntekt og formue ble helt frem til 1913 beregnet ved skjønn. Ligningsmennene gikk da fra gård til gård og registrerte antall dyr, avling, utstyr m.v. Foto fra Hope gård på sørsiden av Grimstadfjorden rundt 1930.  Arkivet etter bygdebokforfatter Hermod Hjellestad (A-7289). Fotograf ukjent.
Inntekt og formue ble helt frem til 1913 beregnet ved skjønn. Ligningsmennene gikk da fra gård til gård og registrerte antall dyr, avling, utstyr m.v. Foto fra Hope gård på sørsiden av Grimstadfjorden rundt 1930. Fotograf ukjent. Arkivet etter bygdebokforfatter Hermod Hjellestad (A-7289).

Ligningsprotokoller for Fana 1878-1911

En viktig, men nokså lite brukt historisk kilde er skattelister eller ligningsprotokoller. Byarkivet har nå lagt ut ligningsprotokoller for Fana fra 1878 til 1911 på Digitalarkivet.

Ligningsprotokollene inneholder bl.a. opplysninger om skattebetaleres bostedsadresse, ofte også yrke, inntekt og formue, skattefradrag og hva de betalte i skatt, og ved å følge en person over flere år kan man se hvordan dette endrer seg over tid. Men det er ikke alle som står oppført i ligningsprotokollene. Arbeidsledige og personer med svært lav inntekt slapp å betale skatt. 

Ligningsprotokollene gir også opplysninger om befolkningsutviklingen i Fana, fra en nokså liten kommune som nesten bare besto av bønder, til en stadig voksende kommune med flere som arbeidet i industribedrifter og andre virksomheter.

Det kommunale ligningsvesenet

Før formannskapslovene ble innført i 1837 var det ulike skatteregler for by- og landdistrikter. Det som var felles var at det bare ble det utlignet særskatter for å finansiere ulike oppgaver. På landet var fattig-, skole- og kirkeskatten de viktigste og skattene ble utlignet av egne kommisjoner. Andre utgifter som skulle dekkes av skatt ble pålagt og innkassert av staten ved lokale representanter og skattene ble i hovedsak utlignet som skatt på matrikkelen.

Dette systemet fortsatte også etter 1837, men med fattigloven av 1863 ble oppgaven med å administrere og kreve inn fattigskatt overført til kommunene.  I 1864 ble det opprettet en ligningskommisjon for Fana som skulle utføre selve ligningsarbeidet ut fra de reglene som kommunestyret hadde bestemt.  Ligningskommisjonens viktigste dokument var skattelistene eller ligningsprotokollene. Her ble det ført inn hvor mye hver enkelt skatteyter skulle betale i skatt, hvor mye av skatten som var fordelt på matrikkelen og på formue og inntekt. Skattelistene ble lagt ut til offentlig ettersyn og det var mulig å klage på skatten. Klagene ble behandlet av herredstyret og eventuelt også en overligningskommisjon. 

Med skatteloven fra 1882 fikk ligningskommisjonen i oppgave å fordele skatteinntektene både til herredet, fattigvesenet, kirkevesenet og skolevesenet. Formue og inntekt ble nå hovedfundamentet for skattleggingen i kommunene og alle kommuneskattene ble samlet i en skatt, selv om de ble beregnet på ulikt grunnlag. Kommuneskatten falt i tre deler: eiendomsskatt, skatt på formue og skatt på inntekt. Eiendomsskatten for matrikulerte eiendommer på landet fulgte matrikkelskylden, mens skatt på inntekt og formue ble beregnet ved skjønn. Skatteloven av 1882 ble i 1911 erstattet av en ny og omfattende skattelov som ble gjort gjeldene fra 1913. 

Ligningsprotokollene 1878-1911 – innhold og bruk

De digitaliserte ligningsprotokollene er hentet fra arkivet etter herredskassereren og dekker årene 1878 til 1911. Den eldste ligningsprotokollen (1865-1877) er ikke digitalisert på grunn av fysisk tilstand.  

Både arkivet etter Herredskassereren i Fana og arkivet etter Ligningsvesenet i Fana inneholder ligningsprotokoller. I arkivet etter herredskassereren er det protokoller fra 1865 og frem til 1970. I ligningsvesenet sitt arkiv er det ligningsprotokoller fra 1935-1963. I tillegg finnes det en serie med skattelister/ligningsprotokoller for perioden 1890-1913. Den inneholder ett årlig hefte for hvert kirkesogn. Det kan se ut til at dette er brukskopier der det er ført inn i merknadsfeltet når skatten var betalt, og det er mulig disse egentlig var herredskassererens kopier. En forklaring på at det ikke alltid er helt klare skillelinjer mellom arkivet etter herredskassereren og arkivet etter ligningsvesenet kan blant annet være at herredskassereren i flere perioder var sekretær for ligningsvesenet.

Protokollenes oppsett

Ligningsprotokollene er innbundne, ferdigtrykte rubrikkbøker hvor opplysninger om hver enkelt skatteyter er ført inn for hånd.  Den første protokollen inneholder bare opplysninger om betaling av fattigskatt, men fra 1883 ble det tatt i bruk et skjema utarbeidet av departementet. Her er det egne rubrikker for fordelingen skatt til herredet, kirkevesen, skolevesen, og fattigvesen. For skolevesen og fattigvesen det også oppført «skatt i natura» og «skatt i penger». Skjemaet inneholder ellers rubrikker for løpenummer, skatteyterens navn, skattedistrikt (gård, bruk, plass), antatt formue og inntekt, skatteklasse og skattbar del av inntekt. Skjemaet ble etter hvert noe revidert og fra 1892 inneholder protokollene også opplysninger om utligning av statsskatt.

Innholdet i ligningsprotokollene

Skatteåret fulgte kalenderåret og skatten ble betalt som forskuddsskatt. Det vil si at en skatteliste fra f.eks. 1907 er listen over forventet inntekt og formue for 1907, basert på grunnlaget fra 1906. Forventet skatt er for året 1907, og ser ut til å ha blitt betalt midt på året, i juni/juli. Enkeltpersoners bosted i skattelisten for 1907 vil imidlertid vise hvor de bodde i 1906. Selve listen ble trolig ført sent på året 1906.

Frem til 1913 ble ligningsprotokollene også brukt som møteprotokoller for ligningskommisjonen, og inneholder bl.a. resultatet av klagebehandlinger. Hvert ligningsår begynner med et møte i september/oktober året før, der formann og nestformann i ligningskommisjonen ble valgt. Deretter fulgte et møte i november, der man fastsatte ligningsregler og beregninger for kommende år. For eksempel begynner skattelistene for 1907 med et møte i oktober 1906, deretter i november. Etter de førte skattelistene følger møtereferatene fra klagebehandlingen, og resultatene av denne. Disse møtene fant sted i februar/mars det året skattelisten gjelder. 

Formuen var stort sett eiendommens antatte verdi, inkludert husdyr, redskaper og eiendeler, og fratrukket gjeld. Bruttoinntekten på et gårdsbruk ble beregnet ut fra antall husdyr, avling, husvære m.m. For skatteytere utenfor gårdbrukerstanden ble både inntekt og formue beregnet etter oppgave og skjønn. Den nøyaktige beregningen og verdien av f.eks. ulike husdyr fremgår av referatene fra de årlige møtene i november, der neste års ligningsregler ble vedtatt. 

Hvordan finne frem i ligningsprotokollene

Ligningsprotokollene har en geografisk inndeling, med utgangspunkt i kirkesogn og navngitte gårder og eiendommer. For å finne enkeltpersoner i skattelistene må man derfor helst vite hvor hvilken gård eller eiendom vedkommende bodde på. Med unntak av protokollen for 1878-1883 og 1911 er den geografiske inndelingen fast fra år til år, og man vil derfor finne den samme rekkefølgen på gårdene i alle skattelistene. Den geografiske innføringen av gårdene i ligningsprotokollene samsvarer for øvrig ikke med gårdsnumrene i Fana.  For perioden 1884-1910 begynner skattelistene med Fana sogn, og den første gården er Bontveit (Bruntvedt), deretter følger gårder i nærheten som Øvstebø, Lund, Haugsdal og Samdal. Dersom man ikke vet hvor personen bodde må man bla seg gjennom hele protokollen.

I tillegg til gårdene er en del skatteytere ført opp i tilknytning til bedriften der de jobbet. For eksempel finnes en egen innførsel for Fane Spinderi AS, der man finner fabrikkens arbeidere. På denne måten kan man også få en oversikt over hvem som arbeidet på spinneriet.

Hver skatteyter har også et løpenummer, men dette vil variere fra år til år. Etter hvert som det blir flere personer på hver gård vil løpenumrene forskyve seg. De første gårdene i protokollen vil stort sett ha noenlunde samme løpenummer, mens når det gjelder de siste gårdene i listen vil løpenumrene kunne være forskjøvet med flere hundre etter noen år. Løpenumrene kan derfor sjelden brukes for å finne personer i ligningsprotokollene. Enkelte år brukes ikke løpenummer.

Ligningsprotokoller er offentlige, og nyere protokoller kan bestilles til gjennomsyn på lesesalen vår. Leter du etter opplysninger om en bestemt person bør du imidlertid vite hvor vedkommende bodde, eventuelt også fødselsnummeret.  

Annet arkivmateriale om skatteligningen

Arkivene etter herredskassereren og ligningsvesenet i Fana inneholder også en del annet interessant arkivmateriale knyttet til skatteligningen som du kan se igjennom på lesesalen vår. Herredskassereren i Fana hadde i oppgave å kreve inn skattene og arkivet inneholder bl.a. restanseprotokoller fra 1904-71. Dette er lister over skatt som ikke var betalt innen fristen. Her er det også en arkivserie med journaler over skattefordringer og tvangsauksjoner.

Hoveddelen av arkivet etter Ligningsvesenet i Fana inneholder materiale fra 1913-1960-årene, bl.a. møtebøker for ligningsråd, ligningsnemnd og overligningsnemnd, enkelte kopibøker (kopier av utgående brev), brevjournaler (register over innkomne brev) og skattetakster. 

I 2018 ble det funnet mer arkivmateriale som hører til i ligningsvesenets arkiv i det tidligere kommunehuset på Nesttun, bl.a. flere kopibøker og brevjournaler, ligningsberegninger fra 1884-1925, kladdelister med forarbeider til ligningen fra 1893-1925 og diverse korrespondanse. I korrespondansen er det skatteklager tilbake til 1886 som gir et godt bilde av livene til de som sendte inn klagene. Skatteklager finnes også i arkivet etter Fana formannskap.

Digitalarkivet

Arkivportalen