Elever ved Tanks skole 1898. Ukjent fotograf
Elever ved Tanks skole i 1898. Ukjent fotograf
Bilde: A-1206 Ua 1.

Skoleprotokoller på Digitalarkivet

Byarkivet har lagt ut skoleprotokoller på Digitalarkivet.

Hva kildene forteller

De publiserte kildene går frem til 1922. Protokollene gir opplysninger om hvor og når på året det ble holdt skole, oversikt over elever med fødselsdag og år, noen ganger navn på foreldre, opptagelsestid i skolen, karakterer og ferdigheter i enkeltfag, og evt. fravær. Videre finnes kommentarer knyttet til den enkelte elev, som evner, når konfirmert, flyttet o.a. Bakerst i protokollene finner vi ofte inventarlister. Skoleprotokollene er en svært kjærkommen kilde for historikere og lokalhistorikere, demografer, bygdebokforfattere, studenter, slektsgranskere m.fl.  

Vi har valgt ut kilder som viser bredden både geografisk og etter type skoler i Bergen: omgangsskole, offentlige allmueskole, verksskole, fattigskole og borgerskole. Lenke til de enkelte kildene nedenfor.

Skolene og protokollene

Isdalen skole 

Fra 1898 til 1904 ble det holdt skole hos Mons Ingvaldsen på bruk 3 på Kobbeltveit. Skolen fikk navnet Isdalen skole og hadde til å begynne med ni elever, fem jenter og fire gutter. Arkivet etter Isdalen skole inneholder kun en dagbok med oversikt over elever fra 1898 - 1914. Elevene kom fra Tarlebø, Hardbakka og Kobbeltveit. Skolen var en småskole, og når elevene var ti år gamle ble de overført til Haukeland skole. I dagboken er elevene registrert med navn, fødselsdato, tidspunkt for skolestart, hvilke gårder de kom fra, oppmøte og fravær. Ved flytting er det oppgitt hvilken skole det ble meldt overgang til. Sporadisk finnes også navn på lærere.

Da skolen ble nedlagt 30. mars 1904, ble alle elevene overført til Haukeland skole. Det er ingen føringer i protokollen mellom 1905 og 1910, men for skoleåret 1911-12 kan det se ut som protokollen er tatt i bruk av Haukeland skole.

Se artikkel om skolen på oppslagsverket oVe

A-2781 Isdalen skole 

Haukeland skole

Haukeland skole er den eldste skolen i Årstad. Skolens historie kan spores

Haukeland skole.
Haukeland skole.
Bilde: Morgenavisen, Bergen byarkiv

 tilbake til 1810. Den fungerte først som omgangsskole, før den fikk fast tilholdssted i leide lokaler i 1832. Økende barnetall førte imidlertid til at det ble behov for at det ble bygget en egen skole. Haukeland gård avstod grunn til en ny skolebygning. Skolen flyttet inn i den nye skolebygningen i 1846. Plassmangel førte til at skolen ble bygget på i flere omganger. Det ble også bygget flere skolebygg i tilknytning til skolen. Skolen fikk avlasting ved at Bergens Mekaniske Verksteds skole (1858), Solheim skole (1884), Ny-Krohnborg skole (1924) og Fridalen skole (1939) åpnet. 

I 1975 flyttet skolen fra Haukelandsveien 7 til en helt ny skolebygning i Stemmeveien 1. 

Se artikkel om skolen på Oppslagsverket oVe.

Byarkivet har publisert seks klassedagbøker fra skolen fra perioden 1874 til 1901 på Digitalarkivet. 

A-2768 Haukeland skole

I tillegg er møtebøkene til skolestyret i Årstad er også publisert, volum A 1-6. Den første protokollen til skolestyret går fra 1814 til 1839. Her kan vi blant annet finne klasseprotokoll, inventar og regnskap for skoledriften i den tidligste perioden. I protokoll 5 og 6 kan vi blant annet finne navnelister over lærerne i Årstad (med biografier). 

A-0340 Årstad kommune. Skolestyret

Christi Krybbe skoler

Christi Krybbe skoler ligger i Vetrlidsallmenningen 10, tidligere Øvregaten 1-3, og består opprinnelig av to skoler. Christi Krybbe skole sprang ut fra Korskirkens fattigskole fra 1737. Skolen ble etablert med eget nybygg som sto ferdig i 1740 på branntomten til St. Martenskirken. Det første året ble 32 gutter og 8 jenter undervist i fagene kristendom, lesing, skriving og litt matematikk. I 1874 ble det bygget en ny skole for jenter, Øvregaten skole, ved siden av Christi Krybbe skole. I 1893 ble skolene slått sammen under navnet Øvregaten skoler. I 1920 skiftet skolene navn til Christi Krybbe skoler, og er nå landets eldste eksisterende skole. Under koleraepidemien var skolen lasarett fra 1848 til 1849.

Arkivet etter Christi Krybbe skoler går helt tilbake til 1818, med en kopibok fra Øvregaten skole. Møtebøker fra tilsynsutvalget, klassedagbøker, vitnemål og karakterprotokoller er også eksempler på eldre arkivsaker. 

Les mer om Christi Krybbe skoler i oVe.

A-0082 Christi Krybbe skoler

Frøknene Holwecks gutteskole og M. Heibergs gutteskole

Frøknene Holwecks gutteskole ble startet i 1857 som en treårig privat skole for gutter mellom 6 til 9 år. Skolen var for barn med foreldre som kunne betale for skolegang, og fungerte som en forskole til middelskolen. Skolen skiftet navn til M. Heibergs gutteskole i 1886, og ble utvidet til en femårig skole i 1898.

Skolen ble flyttet flere ganger. Ved oppstarten ble den etablert i nederste hus i Holtegården, Strandgaten. I 1868 ble den flyttet til Lille Markeveien 18. Deretter ble den flyttet til Olav Kyrres gate 49 i 1894. Skolen ble flyttet til Vestre Torggate 11 rundt årsskiftet 1897/1898, der den holdt til fram til den ble nedlagt.

I 1920 vedtok Stortinget at bare middelskoler som bygde på 7-årig folkeskole skulle få statsstøtte. Det ble da besluttet at skolen skulle legges ned. De fleste elevene ble overført til folkeskolen i 1921. I skoleåret 1921 til 1922 ble det beholdt en 5. klasse.

Se artikkel om skolen på Oppslagsverket Ove

Skolens matrikkel er lagt ut på digitalarkivet. Her er alle elevene som gikk på skolen i perioden 1857 til 1922 registrert. Totalt 2016 elever er registrert.

Protokollen viser navn på elevene og når de ble skrevet ut. Fra 1884 er det også ført inn fødselsdato på elevene. Det er også et felt for merknader om elevene. Her er det gjerne indikert hvilken skole elevene gikk videre til. Det kan også stå andre opplysninger.

A-7271 M. Heibergs Gutteskole

Tanks skole

Kjøpmann Hans Tank og hustru satte av midler i sitt testamente til å opprette en borgerskole i Bergen. I 1806 startet man en realskole, mens borgerskolen ble opprettet i 1850 og holdt til i Øvregaten 47 frem til den flyttet inn i eget bygg i Kong Oscars gate21 i 1855. Dette var en skole kun for gutter. I 1888 ble skolen en kommunal middelskole med plass for både jenter og gutter. Tanks skole la den gang særlig vekt på fag som kroppsøving, levende språk, naturfag og handelsfag. Skolen fikk sin første gymnasklasse i 1923, og ble nedlagt i 2014.

Her gikk barn fra middelklassen, som håndverkere, mindre kjøpmenn og funksjonærer, og foreldrene betalte for skolegangen. Det ble også tatt opp et visst antall frielever.

Skolens matrikler for tidsrommet 1850-1915 er publisert på Digitalarkivet. Det samme er registrene til matriklene for 1861-1910. Matriklene inneholder opplysninger om elevene. 

A-1206 Tanks skole 
Klassebilde Tanks skole 1898. Ukjent fotograf. A-1206 Ua 1.
Klassebilde Tanks skole 1898. Ukjent fotograf. A-1206 Ua 1.

Lungegårdens Hospitals skole

Lungegårdens Hospital var en kur- og pleieanstalt for folk med lepra og andre hudsykdommer. Der ble drevet skole for de innlagte barna og ungdommene som var i skolealder. Arkivet etter Lungegårdens Hospital inneholder en dagjournal for hospitalets skole.

Protokollen inneholder oversikt over elevenes oppmøte mellom 25. august 1862 til 30. mai 1872. Her finner vi elevenes navn og alder, samt fremmøte dag for dag. Elevene var mellom 7 og 19 år gamle. Her er også opplysninger om konfirmasjon, ferie, flytting og sykefravær. I protokollen finner vi også opplysninger om hvilke fag det ble undervist i.

Les mer om Lungegårdens Hospital i Bergen byleksikon

A-2439 Lungegårdens Hospital 1849 - 1900 med hospitalskolen

Norvik skole

Det har vært holdt skole i Nordvik fra 1750, den ble holdt på omgang på de enkelte gårdene frem til skolebygg ble reist i 1907. Dette var en fådelt skole, dvs. flere klassetrinn var samlet i én klasse. Norvik skole ble nedlagt i 2017. 

Den publiserte protokollen Gca 1 1867-1880 inneholder informasjon om elever fra Nordvik krets, Rå krets, Apeltun krets og Bergens Glassverks skolekrets. Protokollen forteller at omgangsskole ble holdt på gården hos Ole Johnson, på Nordvik hos Nils Hansen, på Rå hos Anders Jakobsen, på Skeie hos Martines Tollefsen og på Apeltun. Bergens Glassverks skole holdt til i «Søndre Arbeiderbolig No 2» på Flesland, og en periode i lærerens bolig på gården Sletten i Ytrebygda.    

Les mer om Norvik skole i vårt digitale oppslagsverk oVe, om omgangsskoler i Bergen, eller se skolefoto i månedens dokument 2010.

A-3788 Nordvik skole. Fra Nordvik krets, Rå krets, Apeltun krets og Bergens Glassverks skolekrets

Salhus skole

Klassebilde fra Salhus skole rundt 1898-1900. Læreren er oppgitt å være enten N. Wergeland eller Johan Eide. Fotograf ukjent. A-1730 Ua 1
Klassebilde fra Salhus skole rundt 1898-1900. Læreren er oppgitt å være enten N. Wergeland eller Johan Eide. Fotograf ukjent. A-1730 Ua 1

Også Salhus skole begynte som omgangsskole. Gca 1 er en karakterprotokoll 1852-1862 for omgangsskolen i Åsane, og dekker gårdene fra Eidsvåg til Hordvik (Eidsvåg, Jordal, Øvre Eide, Åstvedt, Haukedal, Tertnes, Morvik, Mjølkeråen, Salhus, Hordvik m.fl.). Gca 2 er en ekstraktprotokoll Salhus, Mjølkeråen, Flatøy 1863-1878 i Hamre prestegjeld. Gca 3 er en karakterprotokoll 1876-1919 fra Salhus fabrikkskole/verksskole. Bakerst finner vi en inventarliste.

Etter at Salhus Trikotasjefabrikk ble opprettet i 1859 ble skolen drevet av fabrikken. Alle bedrifter over en viss størrelse var lovpålagt å bygge og drive skole for arbeidernes barn. I 1878 fikk fabrikkskolen sitt eget skolebygg. Etter hvert som elevtallet vokste ble skolen for liten, og i 1916 sto et nytt skolebygg ferdig. Trikotasjefabrikken drev skolen frem til skoleloven av 1936 og kommunen tok over driften. 

Se artikkel om skolen i oVe, og månedens dokument fra 2010

A-1730 Salhus skole. Med Salhus fabrikkskole
Indre Arna skole, bygget i 1896. Fotograf: Smith Pettersen. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Indre Arna skole, bygget i 1896. Fotograf: Smith Pettersen. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Indre Arna skole

Indre Arna fikk sitt første faste skolehus allerede i 1866, ved Arna kirke. I 1896 sto ny skole ferdig samme sted. Det ble bygget nye skolebygg både i 1941 på Hamrane og i 1960 på Garneshøgda, før skolen ble lagt ned i 2011.

Karakterprotokollene Gca 1 og Gca 2 er fra 1ste Skoledistrikt i Haus «Præstegjelds Skolekredse» og fra Indre Arna. Elevene var delt i tre klasser som gikk 12 uker i året og holdt til i kretsens skolehus. Bakerst i protokoll Gca 2 finnes en inventarliste, over bl.a. bøker og kart.

A-2633 Indre Arna skole. Med Haus skoledistrikt
Damsgård skole. Arkivet etter A-0540.
Damsgård skole. Arkivet etter Byggesaksavdelingen, Bergen kommune, A-0540.

Damsgård skole

Damsgård skole var den første faste skolen i Laksevåg. Den sto ferdig i 1859 i Skolegaten i Laksevåg sentrum. Rask befolkningsvekst førte til utvidelser, leie av rom hos private, og til slutt til et nytt skolehus på samme sted i 1897.

Også bakerst i denne protokollen, Gc 1, finnes en inventarliste.

A-1370/5908 Damsgård skole. Med Askøens prestegjeld: 

Bergens Mekaniske Verksteds skole

Etter skoleloven 1827 måtte alle bedrifter med mer enn 30 arbeidere opprette skole for arbeiderenes barn. I 1856 opprettet Bergens Mekaniske Verksted skole i en ettroms leilighet i Solheimsviken. I 1866 brant boligen og elevene måtte gå på Årstad sogns skole på Haukeland et par år. Bergens Mekaniske Verksted og Strømmens Støperi bygde ny skole på Ny Krohnborg i 1868. I 1884 ble arbeiderbarna fra Strømmen Støperi overført til Solheim skole. Verksskolen ble nedlagt rundt 1915.  

Avgangsprøveprotokollen F 1 lagt ut på Digitalarkivet er fra årene 1893-1915, og gjelder arbeiderbarn fra Bergens Mekaniske Verksted.  

Les mer om skolen på byarkivets nettside om Årstad, og på oppslagsverket oVe.  

A-0342 Bergens Mekaniske Verksteds skole

Domkirkens fattigskole

Rundt 1750 startet Domkirkens fattigskole, kalt Gråskolen. Skolen ble opprinnelig finansiert ved frivillige gaver, og etter hvert ved inntekter fra auksjonsavgifter og bøter. Først holdt skolen til i leide lokaler, fra 1764 i egne bygg i Molløesmuget 2 og 4, og fra 1799 i en ny skolebygning på hjørnet Kong Oscars gate/Molløesmuget. I 1864 flyttet skolen til loftsetasjen i samme bygg som Den almindelige Friskole, i Kong Oscars gate 44. Gråskolen gikk, sammen med de andre fattigskolene, inn i den alminnelige folkeskole i 1892.  

Protokollene på Digitalarkivet G 1-4 er fra 1867-1896 og gjelder elever fra Domkirkens sogn, gutter og jenter. På den tiden var det barn fra Lungegården, Kalfaret, Nubben, Nygård og Møhlenpris.  

Les mer om fattigskoler i Bergen

A-1324 Domkirkens fattigskole/Gråskolen

Mer innhold i skolearkivene

Skolearkivene inneholder mye mer enn disse protokollene. Det kan du lese mer om samt se oversikt over hvilke skolearkiver som er bevart ved Bergen byarkiv i artikkelen Skole.

Digitalarkivet

A-0082 Christi Krybbe skoler
A-2439 Lungegårdens Hospital 1849 - 1900 med hospitalskolen
A-7271 M. Heibergs Gutteskole
A-3788 Nordvik skole. Fra Nordvik krets, Rå krets, Apeltun krets og Bergens Glassverks skolekrets
A-1730 Salhus skole. Med Salhus fabrikkskole
A-2633 Indre Arna skole. Med Haus skoledistrikt
A-1370/5908 Damsgård skole. Med Askøens prestegjeld 
A-0342 Bergens Mekaniske Verksteds skole
A-1324 Domkirkens fattigskole/Gråskolen 
A-1206 Tanks skole 

Videre på internett