Den antikvariske verdien i et tradisjonelt taktekke vurderes i de aller fleste tilfeller som høy. Grunnet byens topografi, er taket ofte en like synlig del av husets fasade som vegger, vinduer og dører. Taket representerer en viktig del av husets stilmessige uttrykk. Ulik taktekking har vært foretrukket gjennom de forskjellige stilepokene som har dominert i ulike perioder av byens utvikling.
Tradisjonelle røde, enkelkrumme teglpanner ble dominerende etter den store bybrannen i 1702. Da brant så mange som 7/8 av byens hus ned til grunnen. Frem til siste del av 1800-tallet var disse nærmest enerådende, og var helt frem til og med 1960-tallet i vanlig bruk. Kun de aller mest påkostede bygningene, som offentlige bygg, større kjøpmannsgårder i sentrum, hovedgårder og lystgårder, fikk importerte og kostbare, såkalte hollandske takstein, gjerne i form av svart-glaserte takpanner.
Med sveitserstilen og senere jugendstilen som etterfulgte denne, ble dråpeskifer det foretrukne materialet. Vossebanen (1883) og dampskipsfarten åpnet for rasjonell transport av denne typen skifer, og foruten på villabebyggelsen ble skifertak også benyttet på de fleste større murgårdene som ble reist i perioden 1880 til cirka 1920, samt på mange større offentlige bygninger.
Skifer og rød teglstein var de to dominerende typer taktekking til og med 1960-tallet.
På eldre hus har det vanligvis vært takbeslag, renner og nedløp av metall, i første rekke sink. Bygningsdeler av plast (PVC) var ikke i vanlig bruk før på 1960-tallet. Les mer om takrenner, beslag og nedløp (Byggogbevar.no)
Er takomlegging søknadspliktig?
Svært mange bygninger i Bergen er verneverdige og noen er vernet, enten som enkeltobjekter eller som en del av et kulturmiljø. For slike bygninger er bytte av taktekking etter Byantikvarens oppfatning et søknadspliktig tiltak, jamfør Plan-og bygningsloven §20-1. Dette gjelder med mindre det er snakk om tilbakeføring til opprinnelig type taktekking for bygningen, eller man vil beholde eksisterende type taktekking, jamfør Plan- og bygningsloven, §20-5 bokstav f).
Byantikvaren anbefaler som regel å beholde opprinnelig type taktekking eller tilbakeføre til opprinnelig type dersom huset ikke har den opprinnelige tekkingen i behold.
Har du en eldre sveitservilla tekket med betongstein som du ønsker å legge om til dråpeskifer som opprinnelig, vil dette være tilbakeføring og ikke søknadspliktig. Det forutsettes at du kan dokumenter/sannsynliggjøre at bygningen opprinnelig har hatt et slikt skifertak. Gode kilder vil være byggesaksarkivet og historiske foto/flyfoto.
Tilsvarende gjelder for omlegging fra for eksempel betongstein til røde, uglaserte teglpanner for et eldre «bergenshus» i sentrum. Skal du legge ny betongstein på en bygning som allerede er tekket med betongstein, vil heller ikke dette være et søknadspliktig tiltak. Det samme gjelder for annen omlegging av taket, så lenge man beholder samme type taktekking som før.
På Byantikvarens skifertak-seminar høsten 2022 redegjorde Andreas Tveit fra Plan- og bygningsetaten om søknadsplikt og utøvelse av skjønn når det gjelder hva som er en vesentlig fasadeendring. Se opptak av foredraget her.
Er du usikker på om tiltaket er søknadspliktig, kan du be om en skriftlig avklaring (gebyrbelagt) fra Plan- og bygningsetaten.
Les mer:
Er det søknadsplikt ved skifte av taktekking? (Byggogbevar.no)
Om takvinduer (bergen.kommune.no)
Er skifertak mye dyrere?
Med mindre du har skader på undertaket grunnet lekkasjer, og det kun er enkeltsteiner som har skader i yttertaket, er reparasjon av taket alltid første alternativ som bør sjekkes. Se video Byantikvaren i Røros har delt denne videoen som viser fremgangsmåte for slike reparasjoner.
Omlegging av skifertak koster gjerne noe mer enn andre tradisjonelle tak. Dette skyldes både dyrere stein, større behov for lekter og merarbeid med fastspikring av steinene. Detaljer som påbygg, avslutninger mot gavl, sløyser og takluker/takvinduer spiller også inn. Bruk, og særlig gjenbruk, av takskifer er imidlertid i de fleste tilfeller både godt kulturminnevern og god ressursbruk som også bidrar til å holde kostnadene nede. Er skiferen du allerede har på taket av god kvalitet, vil ofte de fleste hellene kunne børstes rene, deretter sorteres og gjenbrukes. Det er mulig å skaffe gjenbruksheller til en rpmelig pris via nettet. Erfarne taktekkere vil raskt oppdage hvilke steiner som eventuelt må vrakes.
Det anbefales å be om pris fra flere kompetente taktekkerfirma før man går i gang med et større omleggingsprosjekt. Vanligvis vil et omlagt skifertak ha betydelig lengre (gjerne minst dobbel) forventet levetid enn andre typer taktekking. Særlig har betongstein vist seg å ha vesentlig kortere levetid i bergensklimaet. Tilgroing påfører ofte huseier betydelig vedlikeholdsinnsats og finstoffet i steinen vaskes gradvis ut av vann. Å tilbakeføre et hus til opprinnelig stil (med sin opprinnelige type taktekking) vil også kunne gi en betydelig gevinst ved et fremtidig eiendomssalg.
Glasert eller uglasert tegl?
De fleste tradisjonelle bergenshus har hatt uglasserte, røde, enkelkrumme teglpanner. De svarte, glaserte teglsteinene har som nevnt historisk vært forbeholdt de aller mest påkostede bygningene. Glaserte takstein har generelt noe lengre levetid enn uglasserte, men stilmessig er det likevel svært ofte riktig å gå for tradisjonell, rød, uglasert, enkelkrum tegl.
Det finnes også betongstein med tilsvarende utforming og farge som kan være et noe rimeligere alternativ enn rødbrent tegl, og som det i noen tilfeller vil være akseptabelt å benytte. Glaserte takstein var dessuten opprinnelig relativt matte, mens dagens glaserte steiner som regel er blanke og har en tendens til å gi uønsket solrefleks mot omgivelsene. Dette kan i mange tilfeller gi et tradisjonelt hus et noe «glorete» preg. Glaserte stein vil også kunne føre til hyppigere og større takras under snøfall.
Byantikvaren anbefaler derfor bare unntaksvis omlegging til glaserte takstein, og om dette likevel velges, er stein med matt glasur å foretrekke i de aller fleste tilfeller.
Støtteordninger
Det finnes flere støtteordninger for tilbakeføring til opprinnelig taktekking og antikvarisk restaurering for verneverdig bebyggelse.
Støtte fra Kulturminnefondet forutsetter at tiltaket utføres etter antikvariske prinsipper, med samme type materialer, teknikker og dimensjoner som opprinnelig er brukt, og at det i størst mulig grad foretas reparasjon og ikke utskifting av bygningsdeler. Det skal normalt ikke brukes trykkimpregnerte materialer. Beslag, gesimser, renner, sløyser, nedløp, vindskier, vannbord og liknende skal fremstå som mest mulig like de originale. Det forutsettes vanligvis også at takets høyde ikke økes mer enn noen få cm. Dokumenter gjerne forventede merkostnader med å utføre omleggingen av taket etter slike antikvariske prinsipper. Påbegynte og sluttførte prosjekter støttes normalt ikke av Kulturminnefondet, så søk i god tid før igangsettelse.
Gratis rådgivningstime
Byantikvaren tilbyr gratis rådgivningstime (maks 30 minutter) for tiltakshavere som er usikre på spørsmål om søknadsplikt, eller som planlegger å gjennomføre søknadspliktige tiltak på eiendommen sin.
Merk: Vi gir ikke forhåndsuttalelser til ferdige utformede tiltak, eller planforslag før innsending til Plan- og bygningsetaten. Det er også mulig å hente inn uttalelser om husets antikvariske verdi fra Byantikvaren i forbindelse med søknader om støtte fra for eksempel Kulturminnefondet.
Kontakt oss på epost: Byantikvaren@Bergen.kommune.no
LES MER:
- Støtte til bytte av skifertak (Kulturminnefondet.no)
- Skifer- og helletak - vedlikehold og omlegging (Riksantikvaren, pdf)
- Om Vossaskiferens historie (Hedlebergetvoss.no)
- Om bruk av skiftertak i Bergen (bt.no)
SE OGSÅ: Veiledere om tak fra Riksantikvaren