Forut for behandlingen i bystyret diskuterte formannskapet saken. Flertallet var positive til å innføre avgiften og mente at man raskt kunne fatte en bestemmelse slik at den kunne føres som en inntekt på neste års budsjett.
Et mindretall, bestående av representantene Gran, Krüger, Michelsen, Diriks og Martens, var ikke enig. De uttalte «at gjøre Folks Liebhaberier til Gjenstand for Beskatning – et System, som efter Minoritetens Mening i sine Konsekvenser fører til store Vilkaarligheder og Urimeligheder, og som navnlig i det foreliggende Tilfælde er saa meget mere forkasteligt, som det er høist Tvilsomt om ikke de fleste her i Byen hold Hunde mere for Nyttens end for Liebhaberiets Skyld». Ifølge loven kunne man kreve inntil 3 spesidaler årlig i avgift per hund.
Flertallet mente at avgiften ikke burde settes under den lovbestemte maksimumavgiften, og foreslo i sin innstilling til bystyret at man skulle innføre en årlig hundeavgift til bykassen på 3 spesidaler med virkning fra 1. januar 1858.
Bystyret skulle behandle saken 21. september 1857, men på grunn av en omfattende sak vedrørende navn på flere gater, smug og allmenninger bestemte de seg for å utsette flere saker til et senere møte da klokken var blitt halv ni på kvelden. Om saken ble tatt opp på et senere møte samme år vet vi ikke. Det finnes ikke flere spor etter saken i kommuneforhandlingen for 1857. Først i 1875 ble det igjen foreslått å innføre en hundeavgift i Bergen. I desember 1874 mottok Magistraten et brev med 94 underskrifter fra personer som ønsket at avgiften skulle innføres. På dette tidspunkt anslo politiet at det var ca. 450 hunder i Bergen. Politiet mente at de «allerfleste ganske vist ingensomhelst Nytte giøre». På bystyremøte 24. mai 1875 ble det vedtatt å innføre hundeavgift med virkning fra 1. januar 1876. I likhet med formannskapets innstilling fra 1857 ble avgiften satt til 3 spesidaler.
Det ble foretatt mindre endringer i loven både i 1876 og i 1880. I 1880 ble det blant annet bestemt at den årlige avgiften maksimalt kun være 12 kroner. I 1925 ble det vedtatt en ny lov om at hundeavgift til kommunekassen kan være opptil 100 kr.
Søknader om fritak for hundeavgift
Det var mange som søkte om fritak for hundeavgiften, både i Bergen og i de tidligere omegnskommunene. For Bergens del finnes det mange slike søknader i arkivet etter Finansrådmannen.
Begrunnelsene for søknaden var veldig ulike. I 1939 søkte pastor Sofus Goli om å få 50 % avslag på hundeavgiften. Han var bestyrer av og bosatt på bibelskolen i C. Sundst gate 22. Begrunnelsen hans var at skolen var stengt fra 1. april til utgangen av september. I dette tidsrommet ville han oppholde seg i Os og han fant det derfor rimelig å slippe avgift for tiden hunden oppholdt seg utenfor Bergen. Søknaden ble avslått. Likeså gikk det med Anna Larsens søknad i 1947. Hun hadde to dvergpinschere på henholdsvis 2,5 og 3,4 kg. Hun anførte at hundene aldri var ute alene og kunne regnes som stuedyr. Men Bergen politikammer ville av prinsipielle årsaker ikke anbefale at hun skulle slippe å betale hundeavgift. Det finnes også en del eksempler på søknader om fritak for hundeavgift for førerhunder for blinde og døve. Her virker det som at finansrådmannen i større grad innvilget fritak.
Det finnes også eksempler på søknader fra de tidligere omegnskommunene. I arkivet etter Fana formannskap finnes det blant annet en søknad på rim. Du kan lese om Edvard Nordeides søknad her.
Registerkort
Det var Kemneren i Bergen som hadde ansvar for å holde register over hunder og krev inn avgiften. Arkivet inneholder flerfoldige bokser med registerkort på hunder fra tidlig på 1960-tallet til slutten av 80-tallet. De er sorter alfabetisk på eierens navn og inneholder opplysninger om hundens navn, rase, alder, når den ble innmeldt og når den av ulike årsaker ble utmeldt, som regel når hunden døde. Illustrasjonen viser et eksempel på et registerkort som gjelder tidligere ordfører Harry Hansens puddel «Sonny».
Opphevelse av lov om hundeavgift
I 1988 mottok Bergen kommune et brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet vedrørende forslag om opphevelse/eventuelt endring av lov om hundeavgift av 26. juni 1925. Norges Kemner- og Kommunekassererforbund hadde i 1986 vedtatt å foreslå at loven skulle oppheves. Begrunnelsen for forslaget var blant annet «at innkreving og arbeid med hundeavgiften ikke står i rimelig forhold til inntektene». Den årlige avgiften var ikke endret siden 1925. Departementet ønsket en uttalelse innen 1. september 1988.
Ifølge Kemneren var det i overkant av 4000 hunder i Bergen i 1986, og den samlede inntekten var 433 050 kr. De opplyste også om at det i arbeidet med hundeavgiften medgikk ca. ¾ årsverk i tillegg til ca. 20 000 kr i andre utgifter. Rådmannen forslo for formannskapet at man ikke ville tilrå at loven ble opphevet, men at man heller burde oppheve beløpsgrensen på 100 kr.
I 1989 ble lov om oppheving av lov om hundeavgift vedtatt, med virkning fra 1. januar 1990. Det ble slutten på over 100 år med hundeavgift i Bergen.
Les mer:
- Teksten er en del av Byarkivets markering av Arkivdagen 2023 om dyr i arkivene. Her kan du se flere tekster om dyr.